Håkon Hovda

129    2282

Ofrer vi barna på materialismens og drømmenes alter?

Når har du egentlig god nok råd til å trappe ned på karrieren, så du kan trappe opp på hjemmebane?

Publisert: 11. okt 2017 / 528 visninger.

I en debatt på debattsidene til avisen Dagen nylig, var det en som skrev om viktigheten av å holde oppe synet på det kristne ekteskapet. I kommentarfeltene var det så en mann som våget å være så freidig å påstå at årsakene til det lave synet på ekteskapet, med dertil høyt antall skilsmisser, var  1) den seksuelle frigjøringen, og 2) feminismens oppmuntring til kvinner å søke karriere, noe som gikk på bekostning av familien og barna. Han la også til at dette var noe som også gjaldt menn. En skulle tro at det er et gyldig og saklig argument å kunne framsette, selv i vår kultur. Men da smalt det til fra en kvinne som tydeligvis følte seg forulempet:

Det er faktisk ganske mye som tyder på at du lever i feil århundre....Dine holdninger er arkaiske så det holder og din åpenbare forakt (eller frykt?) for kvinner er kvalmende...

Utover det tragiske i at denne kvinnen ser ut til å mene at visse ting stiller man bare ikke spørsmål ved, selv om det kan ramme barn, så fikk meg igjen til å tenke på hva slags verdier det er vi lever ut? Alle er enige i at barn er viktige og skal gis de beste vilkår, men hva sier våre handlinger? Sånn egentlig? Hvilke signaler er det vi stadig gir våre barn om deres verdi og liv?

Barnehage. De fleste av oss elsker barna våre høyere enn noe annet i dette livet. Vi elsker å se de ta sine første steg, bablingen, vokse og modnes. Det å bruke tid med barna er høyt på vår liste over hva som er viktig for oss. Allikevel har mange av oss har barna i barnehagen åtte til ni timer daglig fem dager i uken. Og dette starter fra før de er ett år gammel.

Med litt enkel hoderegning betyr dette at barnet bruker bortimot like mye tid sammen med andre voksne enn sine foreldre i en vanlig uke. Og dette fortsetter altså til...hmm...vel, til de blir voksne og får egne barn.

Jeg hører voksne som sier at de gjerne skulle hatt mer tid med barna og jobbet mindre, men de har ikke noe valg på grunn av økonomien. Det er dog et tankekors at i en tid med bedre råd enn noensinne, i det landet i verden med kanskje høyest levestandard, så er dette vår unnskyldning for ikke å prioritere mer tid med den og de personene vi påstår er de viktigste i våre liv. Når har du egentlig god nok råd til å trappe ned på karrieren, så du kan trappe opp på hjemmebane?

Jeg vil utfordre deg, om du er en av de som har brukt eller bruker denne unnskyldningen: Ta en kikk i klesskapet ditt. Ta en kikk i garasjen din. I boden din. Skjønner du tegninga? Vi kjøper dyre merkeklær, hytte, ett par biler, båt, dyre hobbyer og ferieturer hit og dit, men vi har altså ikke mulighet å bruke noe av den økte levestandarden og gode økonomien vår på å sette av mer tid til våre barn? Hva tror du barna ville at vi skulle prioritert? Tid med mamma og pappa, eller større hus og flottere båt?

Forskningen viser at de minste, altså de under tre år, i stor grad har alt for høye nivåer at stresshormon stort sett gjennom hele dagen de er i barnehagen. Det er ingen mamma der til å trøste dem og skape en atmosfære og miljø hvor dette nivået av stress sjeldent oppstår. I stedet lærer disse barna seg å leve med høyt stress. De lærer seg i dypet av sin sjel at de må håndtere dette uten sine foreldre. At de ikke er like viktige som jobben til mamma og pappa, så de må passes på sammen med en haug med andre unger de har ingenting til felles med, av voksne de ikke kjenner og som heller ikke har noen biologisk tilknytning til dem. De er profesjonelle barnepassere (som forresten i de fleste tilfeller gjør en veldig god jobb). Hva dette gjør med dem på lang sikt, vet vi ikke. For hele dette moderne prosjektet vi holder på med har vi null erfaring med fra før.

Og forsøkskaninene er altså våre barn. 

Målet, et godt samfunn. For norske politikere er det overordnede målet å skape et godt samfunn. Men her er utfordringen: Hvem bestemmer hva som er et godt samfunn? Det er liten tvil om at i det i den vestlige verden er materiell velstand og individuell frihet som er de to målene som kanskje trumfer alt.

Jeg vil påstå at disse koblet sammen, skaper et giftig miljø for våre barn å vokse opp i.

Begge av disse to er utfordrende nok i seg selv, men sammen er de det kryptonitt er for Supermann. Det suger tom for energi og krefter og til slutt dreper det. Først individet, så familien, så samfunnet. For samfunnet slik vi kjenner tror jeg ikke kan bestå uten familien.

Som kristne, hva bør vårt mål for våre familier så være? En ting er sikkert. Personlig frihet og materiell velstand bør være et stykke ned på lista over prioriterte ting. Om de fleste kristne sier seg enig i akkurat det, noe jeg tror de vil, hvorfor er det da allikevel så mange av oss som tydeligvis sliter med dårlig samvittighet i forhold til tiden vi bruker med våre barn? Hvorfor er økonomi så en av de vanligste forklaringene vi tyr til for å unnskylde oss og stilne vår samvittighet?

En ting er ihvertfall sikkert, om du ønsker at dine barn skal få best mulig utgangspunkt i livet, og du tror at dette innbefatter å gi dem troen på en Far som elsker dem over alt, så høyt at Han gav sin egen Sønn for dem, da betyr det at vi må bruke mer tid på fortelle dem dette, enn verden rundt får fortelle dem at deres hensikt er å jobbe og leve ut sine ønsker og drømmer.

Bibelen lærer at når vi lærer den unge den vei han skal gå, så viker han ikke fra den når han blir gammel (Ord 22.6). Her er det skremmende. Det er sant også om det negative. Spørsmålet er hvilken stemme, hvilken lære, som får mest innflytelse og som kan bære dem inn i først voksenlivet, så aldedommen, trygt

Bibelen forteller oss et annet sted at barn er en gave fra Gud. Og med gaven følger et ansvar som Gud vil holde meg og deg som forelder ansvarlig for. Min kone og jeg har bestemt oss for at vi ønsker å være den sterkeste og klareste stemmen i våre barns liv. Dette gjelder på konkrete områder. Derfor har vi tatt, og tar, helt bevisste valg i vår tidsbruk, pengebruk og oppdragelse av barna.

- Vi ønsker at det de lærer fra oss skal være at de er verdifulle i Guds øyne, og derfor også i våre øyne. Og er de verdifulle så prioriterer vi vekk andre ting for deres skyld. For første mann ventet vi til han var tre-fire år gammel før han begynnte i barnehagen. Andremann ventet vi til var to. Nå jobber kona mi kun 80 prosent så hun kan ha mer tid hjemme. Det gir oss dårligere råd, men gir oss og barna langt mer igjen på andre områder som ikke kan måles i penger.
- Vi har bestemt at de skal få sannheten fra Guds Ord, ikke verden rundt seg. Det betyr at vi må prioritere tid (for oss er det kveldene) til å lese Bibelen og be ilag. Det betyr også at vi går i kirken i lag som familie. Det betyr at vi søker å holde hviledagen hellig og deler nattverd i lag hjemme jevnlig. 
- Vi har bestemt at de skal vite hva hensikten med penger er. Det betyr at vi involverer dem i det vi gir til trengende og til kirken. Vi lærer dem at vi ikke har råd til alt vi ønsker oss fordi vi heller ønsker å gi mer til de som ikke har og av takknemlighet gir vi inn i Guds rike.


Det er langt mer jeg kunne sagt om dette, og vi gjør på langt nær en god nok jobb. Men det er ønsket og målet vårt at det er vi som foreldre som skal prege deres liv, gudsbilde og egen identitet mer enn samfunnet og kulturen rundt.

Da er det ingen vei utenom å prioritere klart og tydelig, både hva angår tid og penger.


PS: Dette er skrevet basert på hvor vi, min familie og jeg, er i livet og den overbevisning vi har i forhold til våre barn. Jeg vet verden ikke er svart-hvitt og at ting som forskjellig ut for forskjellige familier. Men ønsket mitt er at vi slutter å bruke unnskyldninger for hvorfor vi ikke kan prioritere høyere det vi påstår er så viktig for oss. Jeg håper at dette kan skape noen refleksjoner og ettertanke hos deg som leser og derfor vil komme dine barn til gode.

7 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Kåre Kvangarsnes

5 innlegg  469 kommentarer

Publisert 6 dager siden
Håkon Hovda. Gå til den siterte teksten.
Jeg vil utfordre deg, om du er en av de som har brukt eller bruker denne unnskyldningen: Ta en kikk i klesskapet ditt. Ta en kikk i garasjen din. I boden din. Skjønner du tegninga? Vi kjøper dyre merkeklær, hytte, ett par biler, båt, dyre hobbyer og ferieturer hit og dit, men vi har altså ikke mulighet å bruke noe av den økte levestandarden og gode økonomien vår på å sette av mer tid til våre barn? Hva tror du barna ville at vi skulle prioritert? Tid med mamma og pappa, eller større hus og flottere båt?

Jeg beklager, men denne "prekenen" din  falt ikke i god jord hos meg. Jeg vet ikke om du er forkynner, men om denne teksten ble lest opp i kirke eller  annen menighet, tror jeg jeg hadde reist meg og gått min vei. Sett at dette var ment som en preken, så mener jeg at en kan ikke nå mennesker, om budskapet er aldri så sant, dersom en tar utgangspunkt i å trykke mennesker ned ved å å skape mest mulig dårlig samvittighet og skam, utilsiktet eller ei.

Dette skrev jeg ikke for å såre. Kanskje andre har et annet synspunkt på dette?

Svar
Kommentar #2

Håkon Hovda

129 innlegg  2282 kommentarer

Publisert 6 dager siden
Kåre Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Jeg beklager, men denne "prekenen" din  falt ikke i god jord hos meg. Jeg vet ikke om du er forkynner, men om denne teksten ble lest opp i kirke eller  annen menighet, tror jeg jeg hadde reist meg og gått min vei. Sett at dette var ment som en preken, så mener jeg at en kan ikke nå mennesker, om budskapet er aldri så sant, dersom en tar utgangspunkt i å trykke mennesker ned ved å å skape mest mulig dårlig samvittighet og skam, utilsiktet eller ei.

Vel, for det første så gjør jeg det klart at denne er til kristne, selv om prinsippene om å bruke tid med sine barn står ved lag uavhengig av livssyn. For det andre så er det faktisk helt på sin plass med dårlig samvittighet når man gjør noe galt, eller lever dårlig, eller ens verdivalg går utover barna ens. Om du ikke føler deg truffet, så er det ikke noe problem, ikke sant? Om du føler deg truffet og får dårlig samvittighet, så er det vel viktigere å spørre seg selv hvorfor, framfor å legge skylden på budbringeren? Det gjelder tross alt dine barns ve og vel...

For det siste, om jeg bruker argumenter som ikke stemmer med virkeligheten, så er det en annen sak. Men bruker jeg argumenter som mange kan kjenne seg igjen i, hvorfor skulle så det være galt? Burde det ikke heller lede til at man snakket sammen om hva en kunne forandre på?

6 liker  
Svar
Kommentar #3

Daniel Krussand

4 innlegg  753 kommentarer

Publisert 6 dager siden
Kåre Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Jeg beklager, men denne "prekenen" din  falt ikke i god jord hos meg.

Dette er nok ikke en preken i kjærka, men en god påminnelse til å være hjemme med barna, spesielt de tre første leveårene.

Hovda har gode poeng.

Jeg vil tro mye av utryggheten hos barn og unge i dag bunner i nettopp disse forhold.

4 liker  
Svar
Kommentar #4

Kåre Kvangarsnes

5 innlegg  469 kommentarer

Publisert 6 dager siden

Men hvorfor skal fokuset alltid ligge på hvor elendige vi er, all vår synd  som en kristen nok er seg selv bevisst? Hvorfor ikke mer fokus på hva  Jesus har gjort for oss? Dette sagt litt på spissen for å få frem et poeng.

1 liker  
Svar
Kommentar #5

Håkon Hovda

129 innlegg  2282 kommentarer

Publisert 6 dager siden

Skjønner hva du sier, og jeg tror det er viktig og riktig å holde fram oftere enn sjelden. Men samtidig, dette var ikke tenkt som en preken eller andakt, men heller som en utfordring til oss alle, og spesielt til de som kjenner seg igjen i unnskyldningene man så lett tyr til når det kommer til barna sine og det som er det viktigste for oss. Da tenker jeg at iblant er det på plass med et spark bak, for å si det sånn. For mens noen av oss bare trenger at en hinter, så trenger andre å få seg en kraftig dytt for å våkne

2 liker  
Svar
Kommentar #6

Kåre Kvangarsnes

5 innlegg  469 kommentarer

Publisert 6 dager siden

Mennesker søker Jesus fordi de kommer til kort. De blir klar over sin stilling som fortapte syndere. Ufrelste syndere trenger ikke først og fremst noe spark bak, det har nok livet gitt dem nok av. De trenger å se at de likevel er verdige for Jesus, med all sin synd. Det er nettopp slike han døde for. 

Frelste kristne, lever også med sine synder. Det er de nok klar over. Synder de ikke alltid mestrer å vinne over ved egen hjelp. Da kan vi gå til Ham med dem. 

Også troende kristne trenger å få høre at  vår tro ikke baserer seg først og fremst hva vi gjør og hva vi skal gjøre, men at vi kan komme til Ham med alt som er vanskelig og som vi ikke mestrer i livet.

Da blir det heller ikke så viktig å fortelle andre hvordan de skal leve, men heller vise forståelse og aksept for at livet for noen er vanskeligere enn for andre. Komme til dem i det stille, uten de store ord og uten kritikk. Det er vanskelig, kanskje spesielt for de som mestrer sitt liv og har orden i sysakene.

Det var noe i de baner jeg tenkte. Takk for samtalen!

Svar
Kommentar #7

Håkon Hovda

129 innlegg  2282 kommentarer

Publisert 5 dager siden

Mye fint her som jeg er enig i. Men poenget med at vi skal søke å bli bedre er ikke for å bli frelst, men fordi vi elsker Jesus og vi ønsker å gjøre godt mot de rundt oss. Dette innlegget handlet først og fremst om det siste. 

2 liker  
Svar
Kommentar #8

Daniel Krussand

4 innlegg  753 kommentarer

Variasjoner.

Publisert 5 dager siden

Nå finnes det foreldre som er veldig flinke til å ha kvalitetstid med barna når de er hjemme.  Også i ferier og helger.  Da kan barna få god og trygg oppvekst selv om både mor og far er i jobb.


1 liker  
Svar
Kommentar #9

Bjørn Bråtveit

1 innlegg  68 kommentarer

Publisert 4 dager siden
Kåre Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.

Jeg beklager, men denne "prekenen" din  falt ikke i god jord hos meg. Jeg vet ikke om du er forkynner, men om denne teksten ble lest opp i kirke eller  annen menighet, tror jeg jeg hadde reist meg og gått min vei. Sett at dette var ment som en preken, så mener jeg at en kan ikke nå mennesker, om budskapet er aldri så sant, dersom en tar utgangspunkt i å trykke mennesker ned ved å å skape mest mulig dårlig samvittighet og skam, utilsiktet eller ei.

Jeg ser ikke problemet ! Det må da være lov til å si i fra om at noe er galt. Dersom du ikke kjenner deg igjen i beskrivelsen, og vet at du har din sak i orden, har du ingen grunn til å kjenne på fordømmelse og skam. Og dersom du kjenner deg igjen i budskapet, og vet at her må du korrigere kursen, så er det bare å sette i gang.

4 liker  
Svar
Kommentar #10

Kåre Kvangarsnes

5 innlegg  469 kommentarer

Publisert 4 dager siden
Bjørn Bråtveit. Gå til den siterte teksten.
Jeg ser ikke problemet ! Det må da være lov til å si i fra om at noe er galt. Dersom du ikke kjenner deg igjen i beskrivelsen, og vet at du har din sak i orden, har du ingen grunn til å kjenne på fordømmelse og skam. Og dersom du kjenner deg igjen i budskapet, og vet at her må du korrigere kursen, så er det bare å sette i gang.

Du har enten ikke lest mine kommentarer, eller så har du vranglest dem. Du får prøve en gang til. Din ovenfra-og ned-holdning syns jeg kommer godt frem i din kommentar. 

Svar
Kommentar #11

Bjørn Bråtveit

1 innlegg  68 kommentarer

Har lest både innlegget og din kommentar

Publisert 4 dager siden
Kåre Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Du har enten ikke lest mine kommentarer, eller så har du vranglest dem. Du får prøve en gang til. Din ovenfra-og ned-holdning syns jeg kommer godt frem i din kommentar. 

Leste det flere ganger.

Håkon Hovda har skrevet et flott og betimelig innlegg, som overhode ikke trykker noen ned. Vi kristne lider og av materialisme, innklusiv meg selv, og trenger å bli påminnet det.

Anngående om jeg har en ovenfra og ned holdning, så er jeg ganske høy fysisk, men føler ingen behov for å være nedlatende. Det var snarere en oppfprdring til å la budskapet passere dersom det ikke er for deg, og ta det på strak arm dersom du kjenner at det treffer deg.

4 liker  
Svar
Kommentar #12

Kåre Kvangarsnes

5 innlegg  469 kommentarer

Publisert 4 dager siden
Bjørn Bråtveit. Gå til den siterte teksten.
Det var snarere en oppfprdring til å la budskapet passere dersom det ikke er for deg, og ta det på strak arm dersom du kjenner at det treffer deg.

Så du mener jeg helst ikke  skulle få ha en mening om det? Dette er tross alt et debattforum, vel? 

Når jeg la inn noen kritiske kommentarer, så gjaldt det som du så, ikke først og fremst  at vi ikke  ikke skal kunne minnes om vår materialisme eller andre sider av livstilen, også fra kirke og forkynnere. I dette tilfelle gjaldt det at vi bør helst ordne våre liv slik at vi får mer tid med barna og gi avkall på det som måtte være nødvendig for å få det til, og dermed være villige til å redusere vår  materielle levestandard. 

Dette kan en være uenig eller enig i, men ett er sikkert. Samfunnet er dessverre i stor grad bygget opp slik at skal en gjennomsnittsfamilie skaffe seg hjem og egen bolig, krever det i de fleste to lønninger. Noen, særlige enslige klarer nok ikke å skaffe seg selveid bolig på en inntekt. 

Så , så enkelt er det ikke for alle å sett i gang, slik du fremstiller det.

Så var innlegget kanskje ikke innrettet til de som sliter økonomisk, men oss andre som har både ,hus,hjem, bil og relativ overflod. Greitt nok, egentlig.

 Mitt poeng, var ikke først fremst om jeg eller andre ble truffet av budskapet eller ikke, men at jeg egentlig legger inn en aldri så liten protest mot at i forkynnelsen i dag, legges det  ofte hovedvekten på hva vi skal være og hva vi bør gjøre, noe som jeg i stor grad oppfatter som feil fokus. Et slikt budskap er sikkert velment, men kan også lett oppfattes som at selvstrev og gode gjerninger er det viktigste i vårt gudsforhold og er det som først og fremst definerer oss som gode eller dårlige kristne. Og at noen har sin store glede i å fortelle oss dette.

Gleden burde kanskje  i større grad ligge i å fortelle mer om alt den kristne har mottatt av Jesus og slik spre det gode budskap, uten nødvendigvis alltid å peke på hvor dårlig det står til med det levde livet hos mange av oss, for det er de fleste seg ganske bevisst, tror jeg. 

 Dette var noe av det jeg ville ha fram med min lille" protest."

1 liker  
Svar
Kommentar #13

Daniel Krussand

4 innlegg  753 kommentarer

Publisert 4 dager siden
Kåre Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.

Gleden burde kanskje  i større grad ligge i å fortelle mer om alt den kristne har mottatt av Jesus og slik spre det gode budskap, uten nødvendigvis alltid å peke på hvor dårlig det står til med det levde livet hos mange av oss, for det er de fleste seg ganske bevisst, tror jeg. 

 Dette var noe av det jeg ville ha fram med min lille" protest."

Kvangarsnes, du har et godt poeng her.

Oppmuntring og glede er bedre enn formaning!

Svar
Kommentar #14

Mona Ekenes

7 innlegg  617 kommentarer

For Herren Allhærs Gud tukter ethvert barn Han elsker

Publisert 4 dager siden
Kåre Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.

Mennesker søker Jesus fordi de kommer til kort. De blir klar over sin stilling som fortapte syndere. Ufrelste syndere trenger ikke først og fremst noe spark bak, det har nok livet gitt dem nok av. De trenger å se at de likevel er verdige for Jesus, med all sin synd. Det er nettopp slike han døde for. 

Frelste kristne, lever også med sine synder. Det er de nok klar over. Synder de ikke alltid mestrer å vinne over ved egen hjelp. Da kan vi gå til Ham med dem. 

Også troende kristne trenger å få høre at  vår tro ikke baserer seg først og fremst hva vi gjør og hva vi skal gjøre, men at vi kan komme til Ham med alt som er vanskelig og som vi ikke mestrer i livet.

Da blir det heller ikke så viktig å fortelle andre hvordan de skal leve, men heller vise forståelse og aksept for at livet for noen er vanskeligere enn for andre. Komme til dem i det stille, uten de store ord og uten kritikk. Det er vanskelig, kanskje spesielt for de som mestrer sitt liv og har orden i sysakene.

 21 Herren ser hvor mannen går,
 gir akt på de spor han følger.
 22  Den gudløse fanges av sin egen udåd,
 hans synder holder ham fast som snarer.
 23  Han må dø av mangel på tukt,
 i sin store dårskap går han til grunne.

                                                      Ordsp 5,21-23
 
1 Herre, du ransaker meg og kjenner meg.
 2  Om jeg sitter eller står, så vet du det,
 langt bortefra merker du mine tanker.
 3  Om jeg går eller ligger, ser du det,
 du kjenner alle mine veier.
 4  Ja, før jeg har et ord på tunge
n,
 vet du det, Herre, fullt og helt.
                                                   Sal 139,1-4

7  Hvor skal jeg gå bort fra din Ånd,
 hvor skal jeg flykte fra ditt åsyn? 

8  Farer jeg opp til himmelen, er du der,
 rer jeg leie i dødsriket, er du der.

 9  Tar jeg morgenrødens vinger på
 og slår meg ned der havet ender,
10  så fører du meg også der,
 din høyre hånd, den holder meg fast. 

11  Og sier jeg: "La mørket dekke meg
 og lyset omkring meg bli til natt",

 12  så er ikke mørket mørkt for deg,
 og natten er lys som dagen,
 ja, mørket er som lyset.

                                                      Sal 139,7-12

Vel verdt å lese hele salmen.
Forstår du mener det godt, men vi trenger alle rettledning, kritikk, formaning, advarsler og påminnelser. Om Herren Allhærs Gud gjør det via Skriftene, Talsmannen eller via andre mennesker eller annet. Er det faktisk Herren Allhærs Guds sak.

Husk også at Jesus var også ganske direkte i møte med menneskene på den tiden og til oss i ettertid, det samme var døperen Johannes, apostlene og profetene også.

Selv ville jeg ha kjent det som å gå for lut og kalt vann, hvis ingen brydde seg når det er nødvendig. Formaninger og påminnelser trenger vi alle, noen er riktignok mer sårbare enn andre. Men det er uansett sunt å bli oppdratt til å tåle sunn kritikk og formaning, alt basert på Skriftene og ved Den Hellige Ånds hjelp og påminnelser. Vi skal tross alt lære å skille bedre underveis på Livets veg.

For Herren Allhærs Gud tukter ethvert barn Han elsker, det smaker nødvendigvis ikke så godt der og da, men er uansett til det gode slik at vi kan bli bevart. For når Kristus Jesus renser bort hver dårlig og ubrukbar kvist eller skadelige utvekster, vil det merkes. Takknemligheten, gleden og lettelsen blir faktisk desto større i ettertid.

Tror faktisk ikke at noen mestrer sitt liv på fullkomment vis, eller har tilsynelatende alt i orden i sysakene; selv om det utad kan virke som om enkelte er slik. De som tror det i så fall, som tror de kan tillate seg det meste, samt de selvtilfredse fra kristenhold generelt; for slike finnes også i  de fleste kristne sammenhenger. Falsk ydmykhet er heller ikke et ukjent fenomen.

  Han skal stå og gjete i Herrens kraft,
 med makt og myndighet fra Herren sin Gud.
 Nå skal de bo i trygghet,
 for hans velde når til jordens ender.
Mi 5,3

28 Da Jesus var ferdig med å tale, var folket slått av undring over hans lære.
 29 For han lærte dem med myndighet, og ikke som deres skriftlærde.
Matt 7,28-29  

 Dette skal du forkynne, og med myndighet skal du tilskynde og vise til rette. La ingen se ned på deg! Tit 2,15

(Skriftstedene bør leses i hele sin sammenheng).

Den beste måten å bli opplært til sunn kritisk sans, er å holde seg til Skriftene og Jesu Kristi og apostlenes lære. Da vil en gjenkjenne alle som kritiserer og formaner i samsvar med Skriftene, etter hvert og underveis på Livets veg. I tillegg kommer Talsmannen oss til hjelp.

Se hva som skjer blant kristne, der formaningene og den sunne kritikken uteblir der frykten (kan også være menneskefrykt) for å bli upopulær er større enn den sunne gudsfrykten.

Sunn og faktisk omsorg er ikke "konstant å bli klappet etter håret", det er faktisk det motsatte (ikke misforstå for vi trenger trøst og oppmuntring også, alt med måte). Mobbing og trakassering er noe helt annet, eller når noen direkte forfølges og motarbeides på urimelig og løgnaktig vis; på nettet og ellers.

Formaninger, advarsler, rettledning, kritikk, trøst og oppmuntring er en vesentlig del av det å gå på Livets vei, kristne skal jo også ta vare på hverandre på denne måten. Har du tenkt over at sunn kritikk kan medføre trygghet? En vet jo da at de som kritiserer på sunt og omsorgsfullt vis (ikke blautaktig og søtladent) bryr seg virkelig om hvordan det går med dem som kritiseres på denne måten. For det er merkbart om kritikken er av omsorg eller av ond hensikt.

Empati er også å kunne trekke ut en vond flis ut av foten til sin neste, selv om vet at det kommer til å gjøre vondt der og da. En renser jo såret og legger på salve og plastrer jo etterpå, ved behov. Det hadde jo vært mye verre om ikke flisen ble fjernet, for det kan fort bli betennelse om den ikke fjernes i tide og da er slikt heller ikke lenger empati.

2 liker  
Svar
Kommentar #15

Kåre Kvangarsnes

5 innlegg  469 kommentarer

Til Mona og andre på tråden her

Publisert 3 dager siden

Jeg  har ikkje behov for å si så mye  mer. Vi har sikkert litt   ulike på syn på forkynnelsen og alle kan vel lære litt av hverandre. Jeg fant et dikt som i alle for meg uttrykker noe av  det unike og sentrale i kristendommen på det personlige plan og sier langt mer en jeg kan få uttrykt  i "debattens hete":

Eg lener meg.


Eg lener meg mot Jesus

og ser dei sår han bar.

Han dekkjer meg med nåde

og gjev meg alt han har.


Eg lener meg og ser han,

så vanvørd og i skam,

da synda mi vart boren

og han var offerlam.


Eg lener meg mot hjartet

som brast for mine brot.

No er eg i hans kjærleik

og ser at han er god.


Eg lener meg i glede

og gjev han all min takk.

Han bar ei tornekrone

og kom og gav meg alt.


Eg lener meg mot vona

og alt som ventar meg

når eg får sjå min Frelsar

og blir som Jesus er.

 Tekst Kristin Reitan

3 liker  
Svar
Kommentar #16

Mona Ekenes

7 innlegg  617 kommentarer

Takk for at du delte fine og egentlig nødvendige diktet med oss, Kåre.

Publisert 3 dager siden
Kåre Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Vi har sikkert litt   ulike på syn på forkynnelsen og alle kan vel lære litt av hverandre. Jeg fant et dikt som i alle for meg uttrykker noe av  det unike og sentrale i kristendommen på det personlige plan og sier langt mer en jeg kan få uttrykt  i "debattens hete":

Takk for at du delte fine og egentlig nødvendige diktet med oss, Kåre (har tatt vare på det). Setter stor pris på det, og kjenner meg også igjen i dette diktet; for også jeg lener meg til Kristus Jesus. Det er jo Kristus Jesus som i tillegg er Selve årsaken til vår frimodighet, uten Ham har vi jo ikke noe av evig verdi å formidle videre.

Kom til å tenke på at Jesu Kristi Legeme består av mest mykhet, men også hardere bestanddeler som negler og bein. Mens skjellettet og Hodet bærer hele legemet. Samt dette:

 Moses laget en kobberslange og satte den på en stang. Og det  gikk slik at når en mann ble bitt av en slange, berget han livet ved å  se på kobberslangen. 4 Mos 21,9

En profetisk handling som henviser til da Guds Fullkomne og Lytefrie uskyldige Guds Offerlam beseiret alle ondskapens og dødens krefter på Golgata Kors.

HERRENS LIDENDE TJENER
13  Se, min tjener skal ha fremgang,
 han skal stige, løftes og opphøyes.

 14  Likesom mange ble forferdet ved synet av ham
 - han var verre tilredt enn noen mann
 og så ikke ut som et menneske,

 15  så skal mange folkeslag undres over ham,
 og konger skal lukke sin munn.
 For de skal få se slikt som aldri ble meldt dem,
 uhørte ting blir de vitne til.
  Jes 52,13-15

Hvem trodde det budskap vi hørte,
 for hvem ble Herrens kraft åpenbart? 
Jes 53,1

3  Han var ringeaktet, forlatt av mennesker,
 en smertenes mann, vel kjent med sykdom,
 en foraktet mann som ingen ville se på,
 vi regnet ham ikke for noe.

 4  Sannelig, våre sykdommer tok han på seg,
 og våre smerter bar han.
 Vi trodde han var blitt rammet,
 slått av Gud og plaget.

 5  Men han ble såret for våre overtredelser
 og knust for våre misgjerninger.
 Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred,
 ved hans sår har vi fått legedom. 
Jes 53,3-5

3 Ja, vi levde en gang alle som de. Vi fulgte lystene i vår syndige natur og lot oss lede av den og av våre egne tanker. Slik var vi av naturen under Guds vrede, likesom de andre.

4  Men Gud er rik på miskunn. Fordi han elsket oss med så stor en kjærlighet,
 5 gjorde han oss levende med Kristus, vi som var døde på grunn av våre synder. Av nåde er dere frelst.

 6 I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i himmelen med ham. 7 Slik ville han i de kommende tider vise sin uendelig rike nåde og sin godhet mot oss i Kristus Jesus.
 8 For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave.
9 Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal rose seg.
 10 For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle gå inn i dem.
Ef 2,3-10

Herren Allhærs Gud har på forhånd gitt hver enkelt ferdiglagde gjerninger, som vi er kalt til å gå inn i. Noe som allerede og på forhånd er innlemmet i Guds Frelsesplan, til det er vi også helt avhengig av Jesu Kristi hjelp.

Det å vandre på Livets veg, egentlig den smale og til tider meget kronglete og krevende stien; der blir også vår tro prøvet og hver enkelt har også fått sine oppgaver å utføre underveis. Samtidig ble det viktig for meg også å lære av Guds tjenere i Skriftene, hvordan de oppførte seg og var mot hverandre og menneskene ellers; samt hva de sa og gjorde. Disse som samtidig var drevet av Den Hellige Ånd og gikk inn i de på forhånd ferdiglagde gjerningene.

Så absolutt alle gode gjerninger vi gjør, er egentlig Jesu Kristi gode gjerninger som virker igjennom oss ved Den Hellige Ånd. 

 De undret seg over å se den frimodighet Peter og Johannes viste, for de forstod at de var ulærde lekfolk. De visste også at de hadde vært sammen med Jesus. Apg 4,13

Da vi altså eier et slikt håp, går vi fram med stor frimodighet. 2 Kor 3,12

I ham har vi frimodighet, og i troen på ham kan vi komme fram for Gud med tillit. Ef 3,12

Enda vi like før hadde vært utsatt for lidelser og mishandling i Filippi – noe dere kjenner til – fikk vi av vår Gud frimodighet til å tale Guds evangelium til dere, selv om det var en hard kamp. 1 Tess 2,2

 La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, så vi kan få miskunn og finne nåde som gir hjelp i rette tid. Hebr 4,16

Mine kjære, dersom vårt hjerte ikke fordømmer oss, har vi frimodighet for Gud. 1 Joh 3,21

Kjærlighetens mål med oss er at vi skal ha frimodighet på dommens dag; for vi er slik som han er, midt i denne verden. I kjærligheten finnes det ikke frykt; 1 Joh 4,17

2 Gjennom ham har vi også ved troen fått adgang til den nåde vi står i, og vi priser oss lykkelige fordi vi har det håp at vi skal få del i Guds herlighet.
 3 Ja, ikke bare det, vi priser oss lykkelige også over våre trengsler. For vi vet at trengslene gir utholdenhet,  4 utholdenheten gir et prøvet sinn, og det prøvede sinn får håp. 5 Og håpet skuffer ikke, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd som han har gitt oss.
Rom 5,2-5

9 Når vi nå er blitt rettferdige ved Kristi blod, hvor mye mer skal vi ikke da gjennom ham bli frelst fra vreden! 10 Da vi ennå var Guds fiender, ble vi forsonet med ham ved hans Sønns død. Når vi nå er forsonet, hvor mye mer skal vi ikke da bli frelst ved hans liv.

 11 Ja, ikke bare det, vi priser oss lykkelige i Gud, ved vår Herre Jesus Kristus, han som har gitt oss forsoningen.
Rom 5,9-11

  Ja, din tjener tar imot
 den rettledning budene gir;
 å holde dem gir stor lønn.

                                   Sal 19,12

 Kast ikke fra dere frimodigheten! For den gir stor lønn.  Hebr 10,35

Anbefaler å lese alle skriftstedene i sin sammenheng.

1 liker  
Svar
Kommentar #17

Kåre Kvangarsnes

5 innlegg  469 kommentarer

Publisert 3 dager siden

Takk for dine fine ord, Mona! 



1 liker  
Svar

Lesetips

Mektig martyr
av
Åshild Mathisen
4 dager siden / 2042 visninger
3 kommentarer
Den andres lidelse
av
Ketil Slagstad
26 dager siden / 499 visninger
0 kommentarer
Morfar er bibelsmugler
av
Line Konstali
rundt 1 måned siden / 806 visninger
1 kommentarer
Selektiv historieskrivning
av
Einar Thomassen
rundt 1 måned siden / 3606 visninger
3 kommentarer
For vår jord
av
Arne Johan Vetlesen
rundt 1 måned siden / 1949 visninger
9 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Søren Ferling kommenterte på
Statsstøtte berre for 'rette' meiningar?
8 minutter siden / 1139 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Statsstøtte berre for 'rette' meiningar?
14 minutter siden / 1139 visninger
Audun Wold kommenterte på
Islamliknende atferd
14 minutter siden / 1330 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Islamliknende atferd
22 minutter siden / 1330 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Holocaust: Uklokt lovforbud
27 minutter siden / 204 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Adam og Eva eller common descent.
38 minutter siden / 883 visninger
Ronny Johansen kommenterte på
En sjanse til Smiths venner
rundt 1 time siden / 8681 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 1 time siden / 1078 visninger
Alf Gjøsund kommenterte på
En sjanse til Smiths venner
rundt 2 timer siden / 8681 visninger
Rune Tveit kommenterte på
Jeg kunne vært mirakelpredikant
rundt 2 timer siden / 983 visninger
Torstein Veierland kommenterte på
En sjanse til Smiths venner
rundt 2 timer siden / 8681 visninger
Les flere