Spaltist Joel Halldorf

Utopiene ­privatiseres

Politikken evner ikke lenger å formulere fortellinger som ­samler og peker fremover. Da står vi igjen med oppussing og andre huslige gjøremål.

Publisert: 11. okt 2017 / 430 visninger.

Bokmessen i Gøteborg fikk i år en sterk politisk ladning på grunn av nærværet fra høyreekstreme grupper. Ellers er trenden den motsatte, i alle fall i Sverige. Avstanden mellom kunsten og makten øker.

Få politikere smykker seg med noe som ligner på klassisk dannelse – og hvorfor skulle de? Hva hjelper det en politiker at hun kan resonnere dypt, når hun likevel bare får 15 sekunder til å svare på journalistens spørsmål?

Da er det mer formålstjenelig å bruke tid på medietrening, og lene seg på noen strategiforankrede «talking points».

Maktesløshetens vokabular

­«Ingen forventer lenger at flere politikere skal være særlig dannede» skriver ­Susanna Birgersson Vanmaktens vokabulär (­Timbro), og fortsetter: «Ikke engang når de får muligheten til å snakke ­lenge og uavbrutt, virker de interessert i å ­uttrykke noe av eksistensiell, filosofisk eller emosjonell substans.»

Annerledes var det på 1500-tallet. Da forente Thomas More ulike roller som i dag holdes adskilt. På samme tid var han en av Englands mektigste politikere, en lærd akademiker og dessuten from: Han tok sin tro så alvorlig at han til slutt døde av den.

I fjor var det fem hundre år siden ­Mores hovedverk, Utopia ble publisert - et ord og et begrep som siden har gått inn i ­dagligtalen. Ikke desto mindre gikk ­jubileet forbi nesten ubemerket.

Etter apokalypsen

Kanskje ­fordi vi i kulturell forstand lever etter ­apokalypsen – altså så langt fra utopien som det er mulig å komme. Trenden er forholdsvis ny. For bare noen år siden ble det laget katastrofefilmer som «2012» og «I am a legend». Nå har ­Hollywood i stedet vendt blikket mot post-apokalyptiske tablåer, som «The Road» og «The Hunger Games».

Hva forklarer denne forskyvningen? Er det trusselen fra klimaendringene som presser på? Eller er det mest et 
uttrykk for kulturens stadige og rastløse søk etter nye temaer?

Det blir det opp til fremtiden – om den lenger finnes, da! – å avsløre.

Uansett er det ingenting i veien med forestillingsevnen når fremtidige dys-­topier skal manes frem. Forfattere og filmskapere lar oss ta bolig i sønderknuste og totalitære verdener, som i TV-serien «The Handmaid’s Tale». Der samfunnet formes etter sektens logikk.

Kun i én retning

Spørsmålet melder seg: Hvorfor brukes all denne kreativiteten kun i én retning: til å dikte frem dystopier? Hvor blir det av de gode ­tablåene – utopiene? Som peker frem mot en ny og bedre verden?

Noe av aversjonen skyldes nok at de historiske forsøkene på å fremskynde saligheten – ikke minst på 1900-tallet – har gitt «sjangeren» et dårlig rykte.

Men visjoner er nødvendig, både ­politisk og sosialt. Terrorforskeren Scott Atran påpeker at IS tiltrekker seg desillusjonert ungdom ved å gi dem noe å tro på. Hvordan møte dette? Svaret må handle om å tilby andre fortellinger – om hvor vi skal og hva vi vil.

Også kampen mot populisme og ­klimaendringer krever næring fra ideer om hva vi kjemper for, ikke bare imot. 

Det perfekte hjemmet

Den eneste utopien i dag er den private: visjonen om det perfekte hjemmet. ­Samfunnet er så ugjennomtrengelig at ­utopiene ­privatiseres. Da står vi igjen med ­oppussing blant middelklassen, og et voksende marked for apokalypse-sikre luksusbunkere for de superrike.

Derfor trenger vi folk som hjelper oss å se samfunnets potensial. Enn så lenge lykkes ikke politikerne – kanskje fordi de er underlagt virkelighetsprinsippet, mens utopier krever fantasi.

Her har kunstnere, forfattere og ­diktere en viktig politisk oppgave å fylle. Vi trenger folk som Thomas More, som kan hjelpe oss å formulere visjoner for alle.

4 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Njål Kristiansen

140 innlegg  18519 kommentarer

Publisert 6 dager siden
Joel Halldorf. Gå til den siterte teksten.

Det perfekte hjemmet

Den eneste utopien i dag er den private: visjonen om det perfekte hjemmet. ­Samfunnet er så ugjennomtrengelig at ­utopiene ­privatiseres. Da står vi igjen med ­oppussing blant middelklassen, og et voksende marked for apokalypse-sikre luksusbunkere for de superrike.

Derfor trenger vi folk som hjelper oss å se samfunnets potensial. Enn så lenge lykkes ikke politikerne – kanskje fordi de er underlagt virkelighetsprinsippet, mens utopier krever fantasi.

Her har kunstnere, forfattere og ­diktere en viktig politisk oppgave å fylle. Vi trenger folk som Thomas More, som kan hjelpe oss å formulere visjoner for alle.

Jeg fattet interesse for en artikkel i avisen i går om ungdom og idrett. Det funker noenlunde greit på barnenivå men fra fjorten års alder skjer det en utsiling. Da kommer årsklassene inn i bildet, og det foregår en siling av de som vil og gidder, eller de som helst ville fortsatt å leke. Sistnevnte faller bare utenfor. Og det var da jeg tenkte som jeg så ofte gjør i ulike sammenhenger; alt skal være så *jææævla perfekt. *(unnskyld; fransk for *ille*)

Etterpå ble jeg tankefull. Konklusjonen er at hvis mor og far har tid til å ta seg av sine ungdommer, og bare disse, lar det seg sikkert gjøre å få dem organisert til å delta i idrett, eller andre altoppslukende aktiviteter. På den annen side tror jeg det er slik at alle må gjøre flere ting. Barna må også gå på skolen, mor og far må tjene til dyrt treningsutstyr av ypperste klasse, og man må ha to biler for å få drosjet familien rundt til alt de skal gjøre. For noen år siden regnet noen ut at hvis en mor og far skal få jobbet, trent, tatt hånd om sine foreldre, sine barn og sine naboer i tillegg til eget foreningsliv og dyrking av seg selv trenger de et døgn på 46 timer. Vi kneler alle under et slikt press. Det kan bare bli anledning til å delvis oppfylle biter av de mange ideale fordringer vi stilles overfor. 

For egen del knelte jeg allerede i 2003 og har etterpå stort sett vegetert videre på sparebluss siden. Akkurat hvorfor det skjedde er en sammensatt klynge av høyst private årsaker, men det er nok ganske likt det mange stilles overfor. Jeg var regnet som en ressursperson. I dag er jeg fornøyd om jeg glimter til av og til. 

Utopia er intet blivende sted. La oss heller enes om at vi aldri skal dit, og heller forsøke å finne gode steder på veien fremover. Livet er viktig. Å fremskynde dommedag, det apokalyptiske og etterlivet kan ikke være noen verdi i seg selv. Jeg tror man skal være mer opptatt av her og nå, forsøke å sette det sammen etter en modell man kan fikse, samtidig som at man er tilfreds. Det er viktig å være tilfreds hvis man har nådd realistiske mål. Man skal ikke være tilfreds hvis man har oppnådd for lite, men hva er for lite? Her er det ingen normer å støtte seg til, men alle bør opp av sofaen og alle bør forsøke å vedlikeholde seg selv slik at man kjenner seg presentabel. Og alle bør forsøke å skape noe ut av sin hverdag. I mange tilfeller er dette et stort krav som krever all tid for en del. Alle hverdagens krav suger kraften ut av folk. 

La oss være rause mot oss selv og andre og innrømme at det kan være ok at det blir som det blir også, og at vi må balansere livsinnholdet og tiden slik at det blir en løsning på det som er viktigst. Vi bør ikke fortsette å øke kravene slik at vi ender som en nasjon av tilkortkomne mennesker i en tilkortkommet verden. Vi trenger bedre organisering av livet. Automasjonen og borgerlønnen vil nok bli hilst velkommen av mange fordi det vil åpne for et større mon av tid og penger til å løse oppgavene med litt mindre anstrengelser. Det kan være den neste store sosiale og økonomiske reformen i samfunnet vårt. 

Svar
Kommentar #2

Øyvind Holmstad

174 innlegg  615 kommentarer

Bongards selveier-meritokrati

Publisert 6 dager siden

Les hos PermaLiv.

I praksis fungerer lommedemokratiet, også kalt anarkoparlamentarisme, som et meritokrati. Dette fordi i inngruppa blir ikke representantene til det parlamentariske system valgt fram etter popularitet i et overfladisk massesamfunn, men etter intelligens, kompetanse og ytelse. Det er disse egenskapene som gir status i inngruppa, hvor man blir sett, og det er de med høyest grad av gode egenskaper som sendes videre oppover i hierarkiet. Ei passe stor inngruppe vil avsløre karakteravvik og unnasluntrere, om dette er ikke Bongard, vår fremste humanetolog, i tvil.

Fra Wikipedia:
"Meritokrati er en styreform hvor intelligens, kompetanse og ytelse gir grunnlaget til maktfordeling og sosial status. Kan i praksis minne om andre styreformer som demokrati, men makt og autoritet tildeles etter evner og ferdigheter, og ikke etter popularitet som i et demokrati."


RID-modellen vil således dyrke fram et samfunn fundamentert på etos, da de beste egenskapene i menneskenaturen trives best i inngruppa.

Fra Wikipedia:
"Etos er et menneskes moralske karakter eller en kulturs særpreg. Ordet kommer fra gresk ethos og brukes ofte filosofisk i betydningen sedvane eller moralsk holdning. Det greske ordet etikk (fra ethikos) har samme opphav som etos og betyr «sedelig» eller «læren om det å vise moral»."


Bongard, Norges fremste tenker, skriver:


”Mennesket er ikke evolvert for store samfunn, men for å ta vare på seg selv og inngruppa. Samarbeid, solidaritet, snillhet og raushet preger mennesker som står hverandre nær. Det har til alle tider vært evolusjonært smart å holde seg inne med dem man har felles interesser med. Limet i denne gruppetilhørigheten er inngruppefølelser. De ble selektert fram gjennom fordelene ved å satse på familie og nære venner i stammelivet i Afrika.

Inngruppefølelser er lojalitet, solidaritet, selvoppofrelse og den svulmende gleden ved å bidra og få anerkjennelse. Å være i et fellesskap innebærer livskvalitet. Å svikte noen som er nære, gir en straffende følelse som er vanskelig å bli kvitt, og er evolvert fordi samarbeid med de nærmeste lønte seg.

Solidaritet, ansvar og raushet fungerer glimrende i inngrupper hvor alle ser hverandre. Gruppa kan samtidig kontrollere gratispassasjerer og korrupsjon. Handikapprinsippets ærlige signal om å gi uten å få noe igjen bærer i seg konkrete løsninger for å bygge stabile og bærekraftige samfunn ved hjelp av inngrupper. Dette er kjernen i modellen som vi skal komme til i kapittel 6, som tar for seg hvordan store samfunn og utgrupper kan organiseres demokratisk.”  – Det biologiske mennesket, av Terje Bongard og Eivin Røskaft, s. 111


Norges politiske form for demokrati, med utgangspunkt i formelen kapitalisme + vekst = demokrati, tilhører en forgangen tid og er ikke verdt å eksportere. Ønsker vi å vise veg som en foragangsnasjon satser vi skattepengene på Bongard, ikke Soros!


"I selveiermeritokratiet forenes demokratiet, parlamentarismen, kommunismen, meritokratiet, anarkismen, økonomien og selveierdemokratiet i en høyere enhet, inngruppa!" - Øyvind Holmstad

Svar
Kommentar #3

Øyvind Holmstad

174 innlegg  615 kommentarer

In defense of pragmatic ‘real utopias’

Publisert 6 dager siden

https://blog.p2pfoundation.net/in-defense-of-pragmatic-real-utopias/2015/02/19

 "We badly need more utopian speculation. The consensus future we read about in the media and that we’re driving towards is a roiling, turbulent fogbank beset by half-glimpsed demons: climate change, resource depletion, peak oil, mass extinction, collapse of the oceanic food chain, overpopulation, terrorism, foreigners who want to come here and steal our women jobs. It’s not a nice place to be; if the past is another country, the consensus view of the future currently looks like a favela with raw sewage running in the streets. Conservativism — standing on the brake pedal — is a natural reaction to this vision; but it’s a maladaptive one, because it makes it harder to respond effectively to new and unprecedented problems. We can’t stop, we can only go forward; so it is up to us to choose a direction. Having said that, we should be able to create a new golden age of utopian visions. A global civilization appears to be emerging for the first time. It’s unstable, unevenly distributed, and blindly fumbling its way forward. But we have unprecedented tools for sharing information; slowly developing theories of behavioural economics, cognitive bias, and communications that move beyond the crudely simplistic (and wrong) 19th century models of perfectly rational market actors: even models of development that seem to be generating sporadic progress in those countries that were hammered down and ruthlessly exploited as colonial assets by the ancien regime and its inheritors. We need — quite urgently, I think — plausible visions of where we might be fifty or a hundred or a thousand years hence." – Charlie Stross

Svar
Kommentar #4

Tove S. J Magnussen

481 innlegg  1968 kommentarer

Bygge landet

Publisert 5 dager siden

I alle generasjoner har det vært et hovedmål. Stå opp mot motstand og fiender(krig), og bygge landet med gode relasjoner. Menneskesynet er blitt bedre. Menneskerettighetene er definert. De mange har det bedre på enkelte få sine vegne. Det er ikke greit. Jeg tenker at uansett hvor mye vi studerer kommer vi ikke unna sannheten og kjærligheten. Det er to tema som varer og som bygger land og folk. Hvis nasjonen får samme informasjon og politikere går foran i å implementere kunnskapene i politikken, så kan den enkelte borger finne ut hvor stien vandrer. Å gå i takt er umulig når noen ligger, noen sitter, mens andre står. Slik må det være. 

I dag sliter ungdom og unge med psyken, angsten, depresjonen og veggen. Piller er redningen for mange, men ikke på sikt. 

Idrettsarenaer er slanket for idealer; best, størst, sterkest og lengst. Ikke modig, glad og hjelpsom. 

Politiet renner over av mangel på andre hjelpeinstanser. i kampen mot narkotika, dop, alkohol og sigaretter(smugling). Borgere i alle aldre søker pengene, ikke sannheten, ærligheten eller troverdigheten. 

Helsevesenet sliter med kø, korridorpasienter og svingdør politikk fortsatt.

Skolene er overfylt av elever, vold og trusler.

Kameraderi, korrupsjon, kriminalitet og servilitet råder grunnen mange steder. Det er ikke greit.

Årsaken til sykdomsutvikling ligger nettopp i disse faktorene som nevnt.  Eldre mennesker er ikke nødvendigvis en byrde, snarere en ressurs. Hysteri og panikk skaper dårlige arbeidsvilkår. 

Folk lever på lånte midler,  men eier ikke nåla i veggen.  Ingen stige går til himmelen, bortsett fra bønnestigen.

Vi drømmer om vedlikehold, men enkelte har ikke sett på opp pussingen sin på 30- 50 år. 

Forfall er et viktig tema , både materielt og mellommenneskelig. Psykiske utfordringer, piller og rus er en viktig årsak til avstand mellom mennesker. 

Jeg savner en større scene for behandling i TV. media. Det er den enkelte som sliter som skaper utvikling for andre.

En siste mulighet for å bevare selvrespekten.

Svar

Lesetips

Mektig martyr
av
Åshild Mathisen
3 dager siden / 2004 visninger
3 kommentarer
Den andres lidelse
av
Ketil Slagstad
25 dager siden / 495 visninger
0 kommentarer
Morfar er bibelsmugler
av
Line Konstali
rundt 1 måned siden / 802 visninger
1 kommentarer
Selektiv historieskrivning
av
Einar Thomassen
rundt 1 måned siden / 3599 visninger
3 kommentarer
For vår jord
av
Arne Johan Vetlesen
rundt 1 måned siden / 1943 visninger
9 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Johannes Taranger kommenterte på
Hvorfor blir jeg?
6 minutter siden / 1087 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Islamliknende atferd
10 minutter siden / 813 visninger
Audun Wold kommenterte på
Islamliknende atferd
14 minutter siden / 813 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
Hvorfor blir jeg?
25 minutter siden / 1087 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
Hvorfor blir jeg?
35 minutter siden / 1087 visninger
Inger Marie Johnsen Aralt kommenterte på
En sjanse til Smiths venner
38 minutter siden / 6962 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Islamliknende atferd
44 minutter siden / 813 visninger
Joanna Bjerga kommenterte på
Hvorfor blir jeg?
rundt 1 time siden / 1087 visninger
Joanna Bjerga kommenterte på
Hvorfor blir jeg?
rundt 1 time siden / 1087 visninger
Isak BK Aasvestad kommenterte på
Hvorfor blir jeg?
rundt 1 time siden / 1087 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Hvor ble det av Jesus?
rundt 1 time siden / 8987 visninger
Isak BK Aasvestad kommenterte på
Hvorfor blir jeg?
rundt 1 time siden / 1087 visninger
Les flere