Spaltist og kommentator i Vårt Land Erling Rimehaug

Tidligere redaktør i Vårt Land.

Dronning Isabels arv i fare

Spania ble til da Isabel av Kastilja og Ferdinand av Aragon slo sine riker sammen. Nå vil de som styrer dagens Catalonia, gjøre slutt på det Spania de skapte.

Publisert: 10. okt 2017 / 838 visninger.


SEGOVIA, SPANIA: Ungdommene som sitter på trappa til San Miguel-kirken i Segovia tenker nok ikke på at det var her Spania ble til. Det skjedde da dronning Isabel ble kronet i denne kirken i 1474. Man skulle tro noe så viktig hadde skjedd i den praktfulle katedralen på andre siden av Plaza Mayor. Men den var ennå ikke bygd.
Ute av syne fra torget kneiser borgen Alcazar der Isabel ble holdt i et slags fangenskap av sin halvbror kong Henrik 4. Da han døde, skyndte Isabel seg til San Miguel for å bli kronet til dronning – før brorens tilhengere rakk å forpurre planene.
Seks år tidligere hadde Isabel sneket seg fra Segovia og giftet seg med sin fetter Ferdinand. Henrik ville at Isabel skulle gifte seg med Portugals konge. Da hun ble kronet, og Ferdinand dermed ble kastiljansk konge, gikk Portugal og Henriks tilhengere til krig mot dem.
Isabel og Ferdinand vant krigen. Dermed var saken avgjort: Kastilja og Catalonia var slått sammen. Selv om det var en personalunion av to selvstendige stater, gikk de to monarkene inn for å samle sine riker til ett land. De begynte å kalle det for Espanja - etter det romerske navnet på provinsen Hispania.

Katalansk i skyggen. Ferdinand var tronarving til Aragon, et Middelhavsrike på begge sider av Pyrenéene, og med besittelser rundt hele Middelhavet. Den viktigste byen var Barcelona, og det økonomiske tyngdepunktet var Catalonia. Mens Kastilja var preget av mange hundreårs samliv og konflikt med muslimene, hadde Catalonia hatt mer med Frankrike å gjøre, og språk og kultur var preget av det.
Men det ble Kastilja som ble tyngdepunktet i det nye spanske riket. Da Isabel sendte Christopher Columbus ut for å omgå Portugals enerett på seilas over det sørlige Atlanterhavet, førte det til at Spania ble verdens mektigste rike, der enorme rikdommer strømmet inn fra koloniene i Den nye verden.
Noen mil vest for Segovia ligger Salamanca. På den rikt dekorerte fasaden på den gamle universitetsbygningen ser vi portrettene av Isabel og Ferdinand. De satset stort på dette universitetet, som var grunnlagt allerede på 1200-tallet. Her ble mye av spansk identitet formet gjennom det som blir kalt den spanske gullalder på 1500-tallet. Bibelen ble oversatt til spansk omtrent samtidig med at Luther omsatte den til tysk, og universitetslærerne skrev på spansk. Klassikere som Cervantes Don Quixote, Teresa av Jesus Den indre borg og Johannes av Korsets Sjelens mørke natt ble skrevet på spansk. Spansk betydde her kastiljansk. Katalansk kom i skyggen.

Barcelonas beleiringer. Catalonia hadde hatt en form for parlamentarisk styre. Katalanerne opplevde at dette ble satt til side av herskerne i den nye hovedstaden Madrid. Da den spanske arvefølgekrig brøt ut først på 1700-tallet, sluttet Katalonia opp om hertug Karl av Hapsburg som prøvde å erstatte Filip av det franske huset Bourbon som spansk konge. Krigen varte i ti år, og gikk hardt ut over Katalonia. Barcelona var den siste byen som ga seg for den spanske sentralmakten, og de tradisjonelle katalanske frihetene gikk tapt.
Denne historien skulle gjenta seg under den spanske borgerkrigen i forrige århundre. Barcelona var den siste spanske byen som ytte motstand mot Francos fascister, og måtte gi seg etter kraftig bombardement.
Under republikken i mellomkrigstiden hadde Katalonia blitt godkjent som selvstendig. Franco-regimet henrettet de katalanske lederne og gikk hardt til verks for å undertrykke alt katalansk, både selvstyre og kultur. Dette varte helt til Spania ble demokratisk for knapt førti år siden.

Økonomisk sterkt. Denne historiske og kulturelle arven er en viktig bakgrunn for det som skjer i Catalonia nå. Men det handler også om penger. For det er først de siste ti årene at det har blitt noen oppslutning om katalansk selvstendighet. Catalonia er den økonomisk sterkeste av Spanias regioner, og katalanerne mener de har måttet betale uforholdsmessig mye for å få Spania ut av den økonomiske krisen som rammet landet i 2009. Vi kan kanskje sammenligne med om Vestlandet hadde krevd selvstendighet fra Norge for å slippe å dele sine oljeinntekter.
Men det er trolig også sterke elementer av den mistillit mot styrende eliter som har slått ut i slikt som Brexit, som i Catalonia fører til opprør mot sentralmakten i Madrid.
Juridisk har nok myndighetene i Madrid rett til å stå på sitt. De har også makten på sin side. Men kloke politikere vet at sterke følelser basert på kulturell og historisk identitet ikke kan skyves til side med kald jus – og enda mindre med brutal politimakt.

6 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Njål Kristiansen

140 innlegg  18901 kommentarer

Publisert 2 måneder siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.
Økonomisk sterkt. Denne historiske og kulturelle arven er en viktig bakgrunn for det som skjer i Catalonia nå. Men det handler også om penger. For det er først de siste ti årene at det har blitt noen oppslutning om katalansk selvstendighet. Catalonia er den økonomisk sterkeste av Spanias regioner, og katalanerne mener de har måttet betale uforholdsmessig mye for å få Spania ut av den økonomiske krisen som rammet landet i 2009

I det siterte berøres det som er kjernen i konflikten. Alt fra gammelt av har Catalonia hatt en spesiell stilling, og de ser på seg selv som det opprinnelige Spania. Barcelona vokste frem i et fruktbart område. De hadde forbindelser til den enda eldre verden på andre siden av Middelhavet, Midtøsten og Nord-Afrika. De ble et handelssenter for varer fra fjerne Østen, og de var et habilt sted for kontakter nord- og vestover. Barcelona var et storsted før Madrid og med en kraft og rikdom før Madrid fikk tilsvarende. Ja, Barcelona og omlandet har høyere inntekt pr capita enn resten av landet den dag i dag. Catalanerne har aldri fullt ut akseptert overherredømmet fra Madrid for de har i stor grad også med rette ansett seg å være i stand til å ordne seg bedre enn castillanerne kan sørge for. Pengene er viktige, men det handler også om at de selv ser sin kultur som mer levedyktig enn resten av Spanias. Opplevelsen av å være bidragsytere til et folk som ikke er like dyktige er nok sterkere i Catalonia enn hva den er fx i Nord-Italia eller Bayern. 

Antony Beevor skriver om Kampen om Spania i 2005. En blodig historie. Til og med som borgerkrig var det en blodig affære. Kanskje vi skal til Syria i vår tid for å finne tilsvarende. Beevor nevner spesielt slagene om Barcelona. Franco var nådeløs og de måtte naturligvis gi tapt til sist. I grunnen er det vanskelig å forstå at en så blodig borgerkrig ble utkjempet på europeisk jord for så kort tid siden. Konsekvensene av den varte i førti år, og vi er bare førti år unna opphevelsen av disse igjen. I historisk perspektiv er dette kort tid. Sårene er ikke tilstrekkelig leget. Spanjolene kan være spesielle på dette punktet. Det er ikke mange år siden Kanariøyene hadde sin separatistbevegelse, slik baskerne har hatt inntil nylig. Galicierne har aldri tatt til våpen men ønsket om autonomi har vært der. Ser man på disse områdene under ett er det en fellesnevner i at de har bedre forutsetninger for produksjon og økonomisk selvstendighet enn det karrigere innlandet med en sterkere byråkratisk styrke og mer severdigheter enn yrende liv som i de omstridte områdene. 

Jeg forstår at det var et forlik i 2006. Da hadde man anledning til å sterkere skape den spanske nasjon, men forsøket feilet ved at sentralmakten ikke satte ned foten for sterkere regionalisering. Dette var antagelig det gyldne øyeblikk hvor man skulle sagt klart fra at alle regioner er en del av den spanske nasjon, og at vi er et fellesskap. Som straff har selvstendighetstankene fått lov å leve til å bli en trussel mot staten og nasjonen. I dagens situasjon bør man antagelig ta et skritt tilbake til 2006 og samle seg. Gårdagen åpnet for mer dialog mens man venter med separasjonen. Hvis partene vet sin besøkelsestid kan det løse seg på en mer fordelaktig måte for alle. For også Catalonia vil tape på at internasjonale aktører flytter fra byen for å få tilgang til EU-markedene. Det vil være et tap som reduserer Barcelona til en ordinær by på linje med fx Madrid, og det vil nok oppleves som et nederlag. Derfor burde det være i alles interesse at Spania forblir ett. 

PS; Dagsrevyens Jarle Roang Håkonsen har forøvrig skrevet en forbilledlig god reisehåndbok fra Barcelona, basert på egne erfaringer i rikt monn. 

2 liker  
Svar
Kommentar #2

Bjørn Blokhus

0 innlegg  625 kommentarer

Blir Sami neste land ut ?

Publisert 2 måneder siden

Med eget ting og oljressursene utenfor Finnmark kan urbefolkningen klare seg på egenhånd

Svar
Kommentar #3

Njål Kristiansen

140 innlegg  18901 kommentarer

Publisert 2 måneder siden
Bjørn Blokhus. Gå til den siterte teksten.
Med eget ting og oljressursene utenfor Finnmark kan urbefolkningen klare seg på egenhånd

Nei. Jeg tror ikke noen seriøst tenker tanken en gang. Hele kulturen er på sotteseng. De har ikke krefter på noen som helst måte til å være egen nasjon. Selv ikke oljen kan redde samene som nasjon eller gruppe. 

1 liker  
Svar

Siste innlegg

Etterlysning.
av
Kjellrun Marie Sonefeldt
rundt 3 timer siden / 63 visninger
0 kommentarer
Ord og hellig skrift
av
Eyvind Skeie
rundt 3 timer siden / 57 visninger
0 kommentarer
En fødsel til anstøt
av
Hallvard Thomas Hole
rundt 5 timer siden / 63 visninger
0 kommentarer
Frihet eller enhet?
av
Vårt Land
rundt 6 timer siden / 90 visninger
1 kommentarer
Hei igjen, Hitler!
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
rundt 6 timer siden / 185 visninger
1 kommentarer
En stille morgen
av
Hege Anita Aarvold Flottorp
rundt 7 timer siden / 52 visninger
0 kommentarer
Toxoplasmose effekten
av
Tove S. J Magnussen
rundt 7 timer siden / 98 visninger
2 kommentarer
Les flere

Lesetips

Gammel vin, ferskt brød
av
Åste Dokka
rundt 9 timer siden / 299 visninger
0 kommentarer
av
Søren Ferling
rundt 18 timer siden / 33 visninger
0 kommentarer
Tente Trump lunta?
av
Erling Rimehaug
6 dager siden / 7258 visninger
221 kommentarer
Himmel nå!
av
Erling Rimehaug
15 dager siden / 2577 visninger
71 kommentarer
Den barmhjertige Trump
av
Åste Dokka
23 dager siden / 3425 visninger
29 kommentarer
Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
rundt 1 måned siden / 7663 visninger
309 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
rundt 1 måned siden / 8273 visninger
225 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
rundt 2 måneder siden / 2487 visninger
2 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Etterlysning.
av
Kjellrun Marie Sonefeldt
rundt 3 timer siden / 63 visninger
0 kommentarer
Ord og hellig skrift
av
Eyvind Skeie
rundt 3 timer siden / 57 visninger
0 kommentarer
En fødsel til anstøt
av
Hallvard Thomas Hole
rundt 5 timer siden / 63 visninger
0 kommentarer
Frihet eller enhet?
av
Vårt Land
rundt 6 timer siden / 90 visninger
1 kommentarer
Hei igjen, Hitler!
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
rundt 6 timer siden / 185 visninger
1 kommentarer
En stille morgen
av
Hege Anita Aarvold Flottorp
rundt 7 timer siden / 52 visninger
0 kommentarer
Toxoplasmose effekten
av
Tove S. J Magnussen
rundt 7 timer siden / 98 visninger
2 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Eirik A. Steenhoff kommenterte på
Hei igjen, Hitler!
18 minutter siden / 185 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Tente Trump lunta?
rundt 1 time siden / 7258 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
Ledsagernes ensidige oppdrag
rundt 1 time siden / 430 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
Ledsagernes ensidige oppdrag
rundt 1 time siden / 430 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
Ledsagernes ensidige oppdrag
rundt 2 timer siden / 430 visninger
Jostein Sandsmark kommenterte på
Ledsagernes ensidige oppdrag
rundt 2 timer siden / 430 visninger
Hallvard Jørgensen kommenterte på
Straffen lå på ham?
rundt 3 timer siden / 1009 visninger
Ragnhild Kimo kommenterte på
Straffen lå på ham?
rundt 3 timer siden / 1009 visninger
Lise Martinussen kommenterte på
Ledsagernes ensidige oppdrag
rundt 4 timer siden / 430 visninger
Leif Op heim kommenterte på
Frihet eller enhet?
rundt 4 timer siden / 90 visninger
Roger Christensen kommenterte på
Tente Trump lunta?
rundt 4 timer siden / 7258 visninger
Notto R. Thelle kommenterte på
Straffen lå på ham?
rundt 4 timer siden / 1009 visninger
Les flere