Dronning Isabels arv i fare

SEGOVIA, SPANIA: Ungdommene som sitter på trappa til San Miguel-kirken i Segovia tenker nok ikke på at det var her Spania ble til. Det skjedde da dronning Isabel ble kronet i denne kirken i 1474. Man skulle tro noe så viktig hadde skjedd i den praktfulle katedralen på andre siden av Plaza Mayor. Men den var ennå ikke bygd.
Ute av syne fra torget kneiser borgen Alcazar der Isabel ble holdt i et slags fangenskap av sin halvbror kong Henrik 4. Da han døde, skyndte Isabel seg til San Miguel for å bli kronet til dronning – før brorens tilhengere rakk å forpurre planene.
Seks år tidligere hadde Isabel sneket seg fra Segovia og giftet seg med sin fetter Ferdinand. Henrik ville at Isabel skulle gifte seg med Portugals konge. Da hun ble kronet, og Ferdinand dermed ble kastiljansk konge, gikk Portugal og Henriks tilhengere til krig mot dem.
Isabel og Ferdinand vant krigen. Dermed var saken avgjort: Kastilja og Catalonia var slått sammen. Selv om det var en personalunion av to selvstendige stater, gikk de to monarkene inn for å samle sine riker til ett land. De begynte å kalle det for Espanja - etter det romerske navnet på provinsen Hispania.

Katalansk i skyggen. Ferdinand var tronarving til Aragon, et Middelhavsrike på begge sider av Pyrenéene, og med besittelser rundt hele Middelhavet. Den viktigste byen var Barcelona, og det økonomiske tyngdepunktet var Catalonia. Mens Kastilja var preget av mange hundreårs samliv og konflikt med muslimene, hadde Catalonia hatt mer med Frankrike å gjøre, og språk og kultur var preget av det.
Men det ble Kastilja som ble tyngdepunktet i det nye spanske riket. Da Isabel sendte Christopher Columbus ut for å omgå Portugals enerett på seilas over det sørlige Atlanterhavet, førte det til at Spania ble verdens mektigste rike, der enorme rikdommer strømmet inn fra koloniene i Den nye verden.
Noen mil vest for Segovia ligger Salamanca. På den rikt dekorerte fasaden på den gamle universitetsbygningen ser vi portrettene av Isabel og Ferdinand. De satset stort på dette universitetet, som var grunnlagt allerede på 1200-tallet. Her ble mye av spansk identitet formet gjennom det som blir kalt den spanske gullalder på 1500-tallet. Bibelen ble oversatt til spansk omtrent samtidig med at Luther omsatte den til tysk, og universitetslærerne skrev på spansk. Klassikere som Cervantes Don Quixote, Teresa av Jesus Den indre borg og Johannes av Korsets Sjelens mørke natt ble skrevet på spansk. Spansk betydde her kastiljansk. Katalansk kom i skyggen.

Barcelonas beleiringer. Catalonia hadde hatt en form for parlamentarisk styre. Katalanerne opplevde at dette ble satt til side av herskerne i den nye hovedstaden Madrid. Da den spanske arvefølgekrig brøt ut først på 1700-tallet, sluttet Katalonia opp om hertug Karl av Hapsburg som prøvde å erstatte Filip av det franske huset Bourbon som spansk konge. Krigen varte i ti år, og gikk hardt ut over Katalonia. Barcelona var den siste byen som ga seg for den spanske sentralmakten, og de tradisjonelle katalanske frihetene gikk tapt.
Denne historien skulle gjenta seg under den spanske borgerkrigen i forrige århundre. Barcelona var den siste spanske byen som ytte motstand mot Francos fascister, og måtte gi seg etter kraftig bombardement.
Under republikken i mellomkrigstiden hadde Katalonia blitt godkjent som selvstendig. Franco-regimet henrettet de katalanske lederne og gikk hardt til verks for å undertrykke alt katalansk, både selvstyre og kultur. Dette varte helt til Spania ble demokratisk for knapt førti år siden.

Økonomisk sterkt. Denne historiske og kulturelle arven er en viktig bakgrunn for det som skjer i Catalonia nå. Men det handler også om penger. For det er først de siste ti årene at det har blitt noen oppslutning om katalansk selvstendighet. Catalonia er den økonomisk sterkeste av Spanias regioner, og katalanerne mener de har måttet betale uforholdsmessig mye for å få Spania ut av den økonomiske krisen som rammet landet i 2009. Vi kan kanskje sammenligne med om Vestlandet hadde krevd selvstendighet fra Norge for å slippe å dele sine oljeinntekter.
Men det er trolig også sterke elementer av den mistillit mot styrende eliter som har slått ut i slikt som Brexit, som i Catalonia fører til opprør mot sentralmakten i Madrid.
Juridisk har nok myndighetene i Madrid rett til å stå på sitt. De har også makten på sin side. Men kloke politikere vet at sterke følelser basert på kulturell og historisk identitet ikke kan skyves til side med kald jus – og enda mindre med brutal politimakt.