Arne Johan Vetlesen

Professor i filosofi ved Universitetet i Oslo
2    0

Unnfallenhet som dyd

Den «gode» regelen om ikke-innblanding i andres anliggende er ofte det stikk motsatte: et uttrykk for konfliktskyhet og regelrett feighet.

Publisert: 10. okt 2017 / 1360 visninger.

EN VINTER FOR NOEN år tilbake ble jeg oppmerksom på at mange foreldre – særlig pappaer – i forbindelse med henting av barn lot bilen gå på tomgang. Jeg snakker ikke om et par minutters tomgang, men ti, noen ganger 20 minutter, og med en sky av eksos som resultat. Ved et tilfelle så jeg en stor SUV stå på tomgang utenfor en veikro, og da jeg gikk bort for å be sjåføren om å være så snill å slå av motoren, viste det seg at bilen var tom.

Jeg gikk inn på veikroen, stilte meg opp midt i lokalet og
spurte om noen der var eier av den grønne Land Cruiser parkert utenfor. Det ble helt tyst, men da jeg gjentok spørsmålet fra bord til bord, sa en kar i 30-årene at det var hans bil. Jeg spurte om hva som var grunnen til at
bilen gikk på tomgang mens han var inne og spiste. Han mumlet noe om et teknisk problem, men trodde visst ikke på sin egen bløff, tok seg i det og gikk på
offensiven ved å spørre: «Og hva har du med det å gjøre?»

Stirret opp fra tallerkenene. Jeg svarte som jeg pleide overfor pappaene som skulle hente barn, at når bilen går på tomgang over tid «forurenser den lufta som er for alle». Stemningen ble fortettet, samtlige stirret opp fra tallerkenene og mannen reiste seg og gikk mot meg, rød i ansiktet. Han ga til kjenne at jeg blandet meg med noe jeg ikke hadde noe med og at jeg for øvrig kunne dra dit peppern gror.

Jeg var i ferd med å svare, men lot være siden han åpenbart var i affekt og – hva vet jeg – troendes til å slå meg ned eller ta meg med utenfor for et oppgjør der. Derfor holdt jeg tett, snudde meg og gikk ut så rolig jeg kunne.

Min åtte år gamle sønn hadde fulgt opptrinnet og var tydelig skjelven. Senere ba han meg love ham aldri igjen å snakke til sjåfører av biler på tomgang. Muligens var det noe riktig i det pappa ville oppnå – men når reaksjonen ble som den ble, var det ganske
enkelt ikke verdt det.

Utbredt syn. Eksemplet illustrerer slik jeg ser det et utbredt syn på moralisering, der den som blir tiltalt med henvisning til noe presumptivt moralsk kritikkverdig ved egen atferd, avviser kritikken som uberettiget: Det er den som fremmer kritikken som anses å gjøre noe kritikkverdig, ikke den som er ansvarlig for
atferden kritikken retter seg mot.

To forskyvninger er dermed på ferde. For det første en forskyvning fra den som blir kritisert til den som fremmer kritikk (altså fra objekt til avsender), og for det andre fra saken (i form av atferden) som kritikken omhandler til personen som ytrer den, forstått som en person som ikke har noen rett til å gjøre det.

En av mine beste venner, la oss kalle ham «Ola», er stadig på farten til utlandet, både i jobbsammenheng og på ferieturer. Han reiser bestandig med fly. Han er også en person som plasserer seg langt ute på den politiske venstresiden og bedyrer at han er svært bekymret for klimakrisen.

De vanlige klagemålene. I årenes løp har vi mange ganger delt vår felles bekymring for alt som har med det stigende alvoret i klimasaken å gjøre. Vi har vært gjennom de vanlige klagemålene: at politikere og myndigheter krever for lite av folk, det perverse ved at klimaskadelig transport (fly) er billigst og klimavennlig (tog) dyrest, og det totalt urealistiske ved mantraet om at fortsatt økonomisk vekst er «del av løsningen» på klimakrisen. Vi er samstemte i våre synspunkter.

Så hva er problemet? Problemet er at Ola fortsetter å gi sitt bidrag til at nordmenn de siste årene har ligget på verdenstoppen i antall utenlandsreiser med fly. I så henseende er Ola altså en del av klimakrisen han uttrykker slik bekymring for; han personifiserer hvordan det har seg at problemet bare blir større for hvert år som går.

Det som interesserer her, er ikke motsigelsen Ola står i mellom hva han sier og hva han gjør, med den kognitive dissonansen det innebærer, men snarere hva jeg kan tillate meg å si i form av å kritisere atferden hans. Jeg merker at jeg holder tilbake alle tilløp til ramsalt moralsk kritikk, altså ren fordømmelse av alle flyreisene hans.

Ironiske bemerkninger. I stedet kommer jeg med ironiske
bemerkninger om hvor vanskelig det er selv for de mest miljøopptatte av oss å handle slik vi vet vi burde gjøre. Jeg alminneliggjør problemet – motsigelsen – for å unngå å gå rett på hans person og valgene han gjør i livet sitt.

Hvorfor? Dels er jeg usikker på hvordan han vil reagere – om han vil ta slik direkte kritikk ille opp og bli irritert og sint, slik at vennskapet – i verste fall – trues. Og dels er jeg usikker på en mindre personlig, mer saklig måte, nemlig ved å stille meg spørsmålet om jeg virkelig har rett til – er i en posisjon til – å fremsette moralsk kritikk av hans handlinger. Hvem har rett til – ubedt av noen – å fremsette slik kritikk?

Er vi ikke to godt voksne personer som må få lov til å handle slik vi ønsker uten å skulle bli kritisert på moralsk grunnlag, det være seg av en nær venn?

Kritikere og korrektiver. Noe av det viktigste gode venner kan gjøre – eller være – for hverandre, er kritikere og korrektiver i moralske anliggender, slik jeg ser det. Hvis ikke dine nærmeste venner skal si fra til deg om at du gjør – eller er i ferd med å gjøre – noe moralsk problematisk, hvem da? Og hva er vennskapet verdt, hvis man holder inne med det man tenker om den andres atferd?

Ekte vennskap må vel tåle oppriktighet, selv om den kan røpe uenighet og føre til konflikt? Skal man ikke si fra hvor man har hverandre, snarere enn å forstille seg og holde inne med det som kan vise seg krevende? Og hvordan skal noen kunne justere kursen der den er gal, hvis ingen sier fra?

Eksemplet med «Ola» er relativt enkelt i den forstand at jeg, ved å påtale hans flyreiser, anvender en standard han selv påberoper seg: at folk må ta miljøproblemene på alvor. Det må jo være moralsk enklere å appellere til vennens postulerte verdier enn helt andre sådanne? Så kan man selvfølgelig si at det er det faktum at Ola møter seg selv i døra som er det smertelige ved å ytre kritikken, og som man så vil spare ham – eller kanskje mer presist: relasjonen, og dermed også seg selv – for.

Suverene individer. Vi oppdras til å stå for det vi gjør, til å gjøre egne valg som uttrykker hvem vi vil være. Spørsmålet er hvordan den mentaliteten og det selvbildet som dette gir opphav til, slår ut i tilfeller der vi får vår atferd kritisert av
andre, det være seg en venn eller en fremmed.

Dersom vi forstår oss som
moralsk suverene individer, aktører som forfølger de verdier hver og en forplikter seg til som «sine», så kan det at andre bryr seg fremstå som prinsipielt problematisk:

De overtrer en grense ved å mene noe (kritisk) om meg og mitt som de ikke er bedt om, og ikke er i posisjon til, å gjøre.

Andres innblanding kan da tilbakevises på enkleste vis: Den avvises fordi den er et eksempel på innblanding, og innblanding er i seg selv problematisk: Den krenker min integritet og selvstendighet som voksen,
autonom aktør, med den respekten jeg fortjener å bli vist av andre. Avvisningen tar da form av en bemerkning om at «slik du nå blander deg inn i hva jeg gjør, ville jeg aldri gjøre overfor deg.» Å la være å blande seg i andres gjøren og laden blir da «god
moral», en dyd å beflitte seg på å praktisere.

Når unnfallenhet blir en dyd. Spørsmålet er om ikke en så flatterende vurdering av aktørens rett til uforstyrret selvbestemmelse, korrelert med andres plikt om ikke-innblanding, fremstiller som moralsk høyverdig det som er det motsatte: Konfliktskyhet, unnfallenhet og regelrett feighet, utgitt som respekt, takhøyde og toleranse for at andre må få ha sin suverene frihet til å gjøre det de vil, selv om jeg ikke ville handlet slik for min del.

Kort sagt, ikke-innblanding som et bevis på egen moralske fortreffelighet.

(En lengre utgave av teksten ble første gang publisert i Norsk filosofisk tidsskrift. Gjengitt med tillatelse).

Arne Johan Vetlesen, Professor i filosofi ved Universitetet i Oslo

7 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Arne Lauvhjell

22 innlegg  34 kommentarer

Publisert 2 måneder siden

“Min åtte år gamle sønn hadde fulgt opptrinnet og var tydelig skjelven.”

Dette var svært uansvarlig oppførsel av ein far!

Min generelle kommentar: Dersom ikkje andres oppførsel går ut over liv og helse til tredjemann bør ein oftast la vere å konfrontere.  

Min spesielle kommentar: For mange år sidan var det eit (kortvarig) forbod mot å la bilar gå på tomgang. Ein gong i den perioden strypte eg motoren på ein parkert bil ved å sette skosolen mot eksosrøret.

1 liker  
Svar
Kommentar #2

Asgeir Remø

9 innlegg  286 kommentarer

Tomgangskøyring og skam

Publisert 2 måneder siden
Arne Lauvhjell. Gå til den siterte teksten.
Min spesielle kommentar: For mange år sidan var det eit (kortvarig) forbod mot å la bilar gå på tomgang. Ein gong i den perioden strypte eg motoren på ein parkert bil ved å sette skosolen mot eksosrøret.

Forbodet mot tomgangskøyring gjeld enno. Vi finn det i trafikkreglane (forskrift om kjørende og gående trafikk) § 16. Det står mellom anna slik:

"I eller ved bebyggelse må det ikke foregå unødvendig og forstyrrende kjøring med motorvogn. Der må det heller ikke foregå bruk av motor på tomgang eller annen bruk av motorvogn som volder unødig støy eller unødig utslipp av røyk eller gass." (utheving lagt til)

.

Arne Johan Vetlesen er ikkje den einaste privatpersonen som har forsøkt å handheve forbodet mot tomgangskøyring og deretter kome opp i vanskar. I 2013 var det ein astmatikar og allergikar i Oslo som vendte seg til ein passasjer i ein bil med motoren på tomgang. Etter å ha fått negativt svar og døra slengt att, drog han den oppatt og stoppa motoren sjølv ved å vri om nøkkelen.

Oslo politidistrikt ga han eit førelegg for å ha krenka ein annan sin fred, som han ikkje vedtok. Tingretten og lagmannsretten dømte han til å betale ei bot på 7.000 kroner. Høgsterett frifann derimot astmatikaren. Eg kopierer inn det mest interessante i domen (og klipper ut noko litt 'forstyrrande':

"(18)        Det må foretas en konkret helhetsvurdering av om et forhold faller inn under bestemmelsen [dvs. straffelova av 2005 § 266], .... Omstendigheter som når og hvor handlingen ble begått, om den hadde et aktverdig formål og fornærmedes opptreden vil ofte være sentrale elementer i denne vurderingen.

(19)        Ved vurderingen av vår sak tar jeg utgangspunkt i at As henvendelse til passasjeren i den parkerte bilen skjedde på dagtid utenfor et handlesenter. Bakgrunnen var aktverdig; han ønsket å få henne til å stanse tomgangskjøring i strid med trafikkreglene § 16, som han som astmatiker var særlig opptatt av. Ut fra tingrettens domsgrunner må jeg legge til grunn at det ikke var noe å si på måten A henvendte seg til bilpassasjeren, men at hun på sin side umiddelbart reagerte med avvisning og skjellsord. Det videre hendelsesforløp var således ikke uprovosert, og krenkelsen var beskjeden.

 (20)        Etter en samlet vurdering av disse momentene er jeg kommet til at den fredskrenkelsen det innebar at A åpnet bildøren, lente seg over passasjeren og etter et par forsøk fikk vridd om tenningsnøkkelen slik at motoren stanset, ikke kan karakteriseres som en hensynsløs atferd som rammes av § 390a. [no § 266]"

Vetlesen greip ikkje til sjølvtekt, verken ved å vri om tenningsnøkkelen eller ved å sette skosolen mot eksosrøret og kjøve motoren. Det han derimot gjorde var å konfrontere eigaren av Land Cruiseren i dei andre veikrogjestane sitt påsyn. Vetlesen kalla dermed fram skamkjensla hos bileigaren. Det var ein temmeleg risikable strategi å sette bileigaren i ein offentleg gapestokk. Resultatet vart deretter. 

Det eg synest er mest interessant i Vetlesens essay er at han grundig synleggjer at vår noverande kultur i stor grad er prega av skam . Stikkordet kan like mykje vere skam som innblanding. Innblanding fører til at mistak kjem fram i lyset. Skamma vert kjent. Manglande samsvar mellom haldning og handling, uttalte og praktiserte verdiar vert kjent for andre. Det påkallar skam og forsvar. 

Vi hevdar kanskje det autonome mennesket sin rett til 'ikkje-innblanding' i interne forhold. Likevel må fasaden vere perfekt. Skamreaksjonen pga. manglande 'respekt' kan gi ubehagelege utslag. 

Vetlesen har eit anna innlegg på verdidebatt.no som tek opp eit tilgrensande tema; For vår jord. Der manglar det nokre ord om ansvar og skuld i kommentarfeltet.

1 liker  
Svar
Kommentar #3

Carl Wilhelm Leo

4 innlegg  506 kommentarer

Filosofi på tomgang.

Publisert 2 måneder siden
Arne Johan Vetlesen. Gå til den siterte teksten.

EN VINTER FOR NOEN år tilbake ble jeg oppmerksom på at mange foreldre – særlig pappaer – i forbindelse med henting av barn lot bilen gå på tomgang. Jeg snakker ikke om et par minutters tomgang, men ti, noen ganger 20 minutter, og med en sky av eksos som resultat. Ved et tilfelle så jeg en stor SUV stå på tomgang utenfor en veikro, og da jeg gikk bort for å be sjåføren om å være så snill å slå av motoren, viste det seg at bilen var tom.

Jeg gikk inn på veikroen, stilte meg opp midt i lokalet og
spurte om noen der var eier av den grønne Land Cruiser parkert utenfor. Det ble helt tyst, men da jeg gjentok spørsmålet fra bord til bord, sa en kar i 30-årene at det var hans bil. Jeg spurte om hva som var grunnen til at
bilen gikk på tomgang mens han var inne og spiste. Han mumlet noe om et teknisk problem, men trodde visst ikke på sin egen bløff, tok seg i det og gikk på
offensiven ved å spørre: «Og hva har du med det å gjøre?»

 Er det kaldt så kan det være forståelig at man lar motoren gå i perioder for å holde varmen - hva med arbeidsmiljøet til en drosjesjåfør? 

Dersom det ikke kommer nye miljøføresegnar som sier at man skal kle seg som om man kjører hest og slede. I Oslo er ikke det noen umulighet ut fra det vi hittil har sett..

Jeg har også irritert meg over biler som går unødvendig på tomgang , vel og merke grunnet forurensning - men har sluttet å nevne det da man kan bli tatt for å ha overdreven tro på "menneskeskapt global oppvarming".

I den situasjon som beskrives i artikkelen ville jeg også irritert meg over at en bil står på tomgang mens eieren inntar veikroens sunne og nærende kost.

Nå har jeg heldigvis ikke noen trang til å leke reservepoliti til de grader at man tar en opptreden på en veikro.

Må man på liv og død må ta en konfrontasjon over en bagatell ? Hva skulle man sagt på en hyggelig måte ?  Noe slikt :

 "Dersom en eller annen lokal miljøfantast skulle se at en bil går går på tomgang utenfor ,  så vil vedkommende få anfall og vi får vårt utsøkte måltid ødelagt med lite oppløftende foredrag om fremtidsvisjoner frem mot  jordens miljø- og klimaundergang.

I midlertid er det verdt å merke seg at en bensinmotor soter og kan skades ved å gå lenge på tomgang , og det gjelder også en moderne dieselmotor. Vi har to gode argumenter til  stanse våre demoniserte fossilmotorer.

Takk og velbekomme".

En annen ting er at enkelte biler et utrustet med bensin- eller dieseldrevne systemer for oppvarming - (Eberspaecher , Webasto etc)  disse høres knapt , og har fullstendigere forbrenning enn en stempelmotor på tomgang , og det fantastene ikke hører har de ikke vondt av.

Hendelsen Remø beskriver i # 2 om allergikeren er forståelig , men her handler det også om til en viss grad ta konsekvensen av ens egne plager , og helst ikke la de gå ut over andre dersom det ikke er helt spesielle forhold- hele veien til Høyesterett.

1 liker  
Svar
Kommentar #4

Tove S. J Magnussen

486 innlegg  1979 kommentarer

Den enkle er ofte den "beste"

Publisert rundt 2 måneder siden

Å ha evnen til selvinnsikt, selvironi og ta lærdom av feil er ikke alle forunt. De forsvarer seg gjerne med hugg, sinne og slag. Man ser det i helsevesenet også. Å ta opp saker kan føre til sterkt ubehag og sanksjoner for den som tar sjansen. Du er feig, sier de. Snakke de ut i fra seg selv?

Vi ser det på luksusfellen, et program skapt for bankene. Kredittkortene går varme. De som får hjelp, vender om.

Å gå systematisk til verks, slik at de må endre sin livsstil, eller gå til grunne, setter gjerne livet i perspektiv. 

Evnen til endring er der for mange hvis man bare får nok hjelp. Så var det å be om den rette hjelpen da?

Ofte vil de bare ha hjelp på egne premisser. Ansvarsfraskrivelse er lett i et samfunn med liberalisme. Pulverisering skjer. Man kommer unna med det. 

Vi er i ferd med å få et samfunn der egen vilje skjer på andre sin bekostning.  Mange har ikke evnen til forbedring. De er enkle.

4 liker  
Svar
Kommentar #5

Michael Theiss

0 innlegg  1 kommentarer

Mange nordmenn er selvopptatt

Publisert rundt 2 måneder siden

"Vi er i ferd med å få et samfunn der egen vilje skjer på andre sin bekostning.  Mange har ikke evnen til forbedring. De er enkle." skriver Tove i kommentar #4. Jeg er enig. Som ex-tysk undres jeg at så mange nordmenn lever fullstendig i sin egen verden. De forstår ikke at man ikke bør stille seg opp til samtale med kjente midt i gangen i butikken, de sniker i køer, de lar bilene gå i tomgang mens de venter på barna foran skolegården, de tar telefonen mens de betjener en kunde i luken, de trenger seg foran deg slik at du ikke lenger kan se hva som skjer på fotballbanen, osv osv. Jeg tror ikke at dette er en form for "ondskap", men ganske enkelt tankeløshet. De lever i sin egen verden. Her har foreldre og skoler en oppgave til å forme en bedre generasjon.

2 liker  
Svar
Kommentar #6

Asgeir Remø

9 innlegg  286 kommentarer

Publisert rundt 2 måneder siden
Asgeir Remø. Gå til den siterte teksten.
Vetlesen har eit anna innlegg på verdidebatt.no som tek opp eit tilgrensande tema; For vår jord. Der manglar det nokre ord om ansvar og skuld i kommentarfeltet.

Dei orda eg meinte mangla vart lagt inn i denne kommentaren: "Alt var såre godt. Ansvar og skuld."

Innlegget der tek mellom anna utgangspunkt i Vetlesens spørsmål ovanfor her: "Hvis ikke dine nærmeste venner skal si fra til deg om at du gjør – eller er i ferd med å gjøre – noe moralsk problematisk, hvem da?"

Svar
Kommentar #7

Elisabeth Tveter Briseid

2 innlegg  4 kommentarer

Publisert rundt 2 måneder siden

Vesentlig fra Vetlesen.  Hvorfor kommer det lite eller ingen vegledning i offentligheten  fra våre kirkelige ledere og utdanningsinstitusjoner om  individualetikk i klimakrisens tid? Tier de også stille fordi de frykter å bli oppfattet som moralister? 

 

Svar
Kommentar #8

Tore Olsen

14 innlegg  3416 kommentarer

Løgnaktighet i moralens høyborg

Publisert rundt 2 måneder siden
Elisabeth Tveter Briseid. Gå til den siterte teksten.
Vesentlig fra Vetlesen.  Hvorfor kommer det lite eller ingen vegledning i offentligheten  fra våre kirkelige ledere og utdanningsinstitusjoner om  individualetikk i klimakrisens tid? Tier de også stille fordi de frykter å bli oppfattet som moralister? 

Klimakrisen brukes som et politisk brekkjern og er en forbannet løgn!

om å tåle hva fra hvem

1 liker  
Svar
Kommentar #9

Kersti Zweidorff

2 innlegg  2260 kommentarer

Publisert rundt 2 måneder siden
Michael Theiss. Gå til den siterte teksten.
men ganske enkelt tankeløshet.

Eller dyp selvabsorbsjon. Tror dette er en oppgave som kan komme til å koste både svette og tårer å få endret.

Det er ikke slik lenger, at oppdragelse setter fellesskapet i sentrum, til tross for utallige "hjertesamtaler, du og jeg- timer "og innsamlinger til trengende i både skole og barnehage. Og ikke minst underholdningsbransjens årlige "jul/sommer -veldedighet"og alt annet som kan tjene dem...Ser likevel en strime av lys i at flere reagerer. Velsignelsen som kan ligge i det som kalles "hjertedannelse" er en mulighet til innsparinger både i offentlige budsjetter og den enkeltes liv og livskvalitet.

Svar

Siste innlegg

Etterlysning.
av
Kjellrun Marie Sonefeldt
rundt 3 timer siden / 62 visninger
0 kommentarer
Ord og hellig skrift
av
Eyvind Skeie
rundt 3 timer siden / 56 visninger
0 kommentarer
En fødsel til anstøt
av
Hallvard Thomas Hole
rundt 5 timer siden / 63 visninger
0 kommentarer
Frihet eller enhet?
av
Vårt Land
rundt 5 timer siden / 89 visninger
1 kommentarer
Hei igjen, Hitler!
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
rundt 6 timer siden / 182 visninger
1 kommentarer
En stille morgen
av
Hege Anita Aarvold Flottorp
rundt 7 timer siden / 52 visninger
0 kommentarer
Toxoplasmose effekten
av
Tove S. J Magnussen
rundt 7 timer siden / 98 visninger
2 kommentarer
Les flere

Lesetips

Gammel vin, ferskt brød
av
Åste Dokka
rundt 9 timer siden / 297 visninger
0 kommentarer
av
Søren Ferling
rundt 18 timer siden / 33 visninger
0 kommentarer
Tente Trump lunta?
av
Erling Rimehaug
6 dager siden / 7257 visninger
221 kommentarer
Himmel nå!
av
Erling Rimehaug
15 dager siden / 2577 visninger
71 kommentarer
Den barmhjertige Trump
av
Åste Dokka
23 dager siden / 3425 visninger
29 kommentarer
Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
rundt 1 måned siden / 7663 visninger
309 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
rundt 1 måned siden / 8272 visninger
225 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
rundt 2 måneder siden / 2487 visninger
2 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Etterlysning.
av
Kjellrun Marie Sonefeldt
rundt 3 timer siden / 62 visninger
0 kommentarer
Ord og hellig skrift
av
Eyvind Skeie
rundt 3 timer siden / 56 visninger
0 kommentarer
En fødsel til anstøt
av
Hallvard Thomas Hole
rundt 5 timer siden / 63 visninger
0 kommentarer
Frihet eller enhet?
av
Vårt Land
rundt 5 timer siden / 89 visninger
1 kommentarer
Hei igjen, Hitler!
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
rundt 6 timer siden / 182 visninger
1 kommentarer
En stille morgen
av
Hege Anita Aarvold Flottorp
rundt 7 timer siden / 52 visninger
0 kommentarer
Toxoplasmose effekten
av
Tove S. J Magnussen
rundt 7 timer siden / 98 visninger
2 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Eirik A. Steenhoff kommenterte på
Hei igjen, Hitler!
14 minutter siden / 182 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Tente Trump lunta?
rundt 1 time siden / 7257 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
Ledsagernes ensidige oppdrag
rundt 1 time siden / 428 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
Ledsagernes ensidige oppdrag
rundt 1 time siden / 428 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
Ledsagernes ensidige oppdrag
rundt 1 time siden / 428 visninger
Jostein Sandsmark kommenterte på
Ledsagernes ensidige oppdrag
rundt 2 timer siden / 428 visninger
Hallvard Jørgensen kommenterte på
Straffen lå på ham?
rundt 3 timer siden / 1008 visninger
Ragnhild Kimo kommenterte på
Straffen lå på ham?
rundt 3 timer siden / 1008 visninger
Lise Martinussen kommenterte på
Ledsagernes ensidige oppdrag
rundt 4 timer siden / 428 visninger
Leif Op heim kommenterte på
Frihet eller enhet?
rundt 4 timer siden / 89 visninger
Roger Christensen kommenterte på
Tente Trump lunta?
rundt 4 timer siden / 7257 visninger
Notto R. Thelle kommenterte på
Straffen lå på ham?
rundt 4 timer siden / 1008 visninger
Les flere