«Beskylder paven for kjetteri»

Jeg ble derfor svært forundret over å lese ovennevnte beskyldning i Vårt Land, og i tillegg at det var lederen av st. Pius X- brorskapet og 62 katolske akademikere som hadde forfattet brevet til paven. Dette er en organisasjon som ble stiftet i 1970, og som holder fast ved den katolske kirkes tradisjoner før det annet Vatikankonsil, og som i alle år har motarbeidet alle reformer i kirken.

Det annet Vatikankonsil ble nevnt i artikkelen som et kirkemøte som tok opp kirkens forhold til den moderne verden. Det er riktig, men langt viktigere var nok pave Johannes 23s intensjoner da han forbauset både kirken og verden med å innkalle til et konsil bare 3 måneder etter innsettelsen. Han sa han ville feie vekk det keiserlige støv som siden keiser Konstantin hadde lagt seg på Peters stol, og gi kirken tilbake den evangeliske renhet og fylde. Jeg håper Oftestad og Odden er enig dette.

Jeg er enig med Hanne Ørne Bruce som i samme artikkel skriver at pave Frans er opptatt av kompleksiteten i forbindelse med et tema som gjengiftedes adgang til nattverden. Han er opptatt av å leve ut troen og hvordan vi kan være troverdige som kristne. Hun mener heller ikke at tidligere paver har hatt for vane å svare sine kritikere i offentligheten.

Hovedinnvendingen til Pius- X brorskapet og de andre teologene går ut på uklarheter om spørsmålet hvorvidt den enkelte prest eller biskop kan gi skilte eller gjengifte adgang til nattverden. Her er det en feil i teksten. Diskusjonen handler ikke om fraskilte som ikke har giftet seg igjen. Den handler ikke om fraskilte i det hele tatt. De har nemlig ingen begrensninger med å motta nattverden. Det dreier seg om fraskilte og gjengiftede som lever i ekteskap nummer 2 etter å ha giftet seg borgerlig. Katolikker må alltid gifte seg med kirkens velsignelse for at de skal kunne regnes som gifte, hvis de bare er borgerlig gift, synes deres forhold moralsk sett som om de bare er samboere. Katolikker kan også ta sitt avsluttede ekteskap opp i et Tribunal for å be om å få dette annullert. En slik ekteskapsvurdering er akseptert av alle. Den katolske kirke har også andre ordninger for annullering av ekteskap, som at det ikke er fullbyrdet, selv der hvor ektefellene har flere barn sammen. Sistnevnte kan virke tilfeldig og urettferdig. Hva skjer når et samboerpar mottar nattverd? Synder de da?

Oftestad stiller i artikkelen spørsmålet som melder seg, og som går dypere enn hva pave Frans mener, nemlig om den katolske kirke kan klare å holde sammen, og at kirken til nå har klart det gjennom paveautoriteten. Hvis den blir svekket er også kirkens enhet truet. Jeg tror ikke kirkens enhet er truet selv om pavens autoritet svekkes som Oftestad mener. Jeg mener det er større grunn til å frykte kirkens distansering fra hva medlemmene faktisk synes om saker som sølibat, homofili, kvinnelige prester, større deltagelse av legfolk osv. Når det gjelder gjengifte av skilte tror jeg langt flere katolikker er for at de skal få motta nattverd enn å bli stengt ute.

Pave Frants svar: «Hvem er jeg til å dømme, jeg er bare en synder»
Kanskje den sindige biskop Eidsvig har noe å tilføye.
Professor Olav Tjørhom avslutter boken «Fornyelsen som forsvant»: Kirken konstitueres ikke av paver og prelater, hierarkier og strukturer. Den skapes – og nyskapes om og om igjen – av evangeliet slik det møter oss gjennom ord og sakrament. Og den rommer et gudsfolk hvor vi har forskjellige tjenester, men hvor dåpen gir oss samme verdi. Evangeliets budskap er at Gud har blitt menneske og at Kristus «ble fattig for (vår) skyld, så (vi) skulle bli rike ved hans fattigdom» (2 Kor 8,9). Det handler altså om urokkelig solidaritet og grenseløs sjenerøsitet. Den viktigste oppgaven for Den katolske kirke framover er å gjenvinne nærhet til evangeliet. Hvis det ikke skjer kan vi knapt finne en vei ut av krisen.