Hva med alle som ikke er på nett?

Eksempler: Karoline, 88 år, er ikke på nett. Marius, 79 år, er ikke på nett. Morten, 67 år, er ikke på nett. Fatima, 47 år, er ikke på nett. Erik, 29 år, er ikke på nett. Årsakene er forskjellige.

Ut fra noen statistiske tall gjengitt nedenfor, har Aftenposten konkludert: Minst 200 000 nordmenn er ikke på nett.

Statistikk fra SSB: Cirka 98 % av alle nordmenn under 67 år, har tilgang til internett. Men - hver femte nordmann mellom 67-79 år, har ikke internett. (Personer fra 80 år og oppover er ikke nevnt.)

Minst 200 000 kan like gjerne bety 300 000, tror jeg.  Eldrebølgen er over oss, sier de som vet.

Jeg liker å slå opp i en papirkatalog, selv om jeg har vært på nett i noen tiår.  Derfor har jeg også bestilt aktuelle kataloger som har vært tilgjengelige.  I dag fikk jeg beskjed at dette var siste året Ditt Distrikt kom på papir.

Jeg gremmes. Ikke for egen del, men for alle de i vårt land som ikke lenger kan få (kjøpt) en papirtelefonkatalog.  Om man ringer opplysningstjenesten 1881, koster dette 23 kroner per minutt.  Tjuetre kroner per minutt!

Eksempel: Marius, minstepensjonist, 79 år, får middag gjennom hjemmetjenesteordningen. Nå skal han på "ferie" noen dager, og vil avbestille  matleveringen. Han ringer 1881 - telefonnummeret som er "spikret" i hukommelsen - for å be dem finne nummeret på matleveringstjenesten, for det har han glemt å notere. 1881 bruker 11 minutter for å finne nummeret han behøver, for Marius har ikke helt klart hvem i kommunesystemet som må få denne opplysningen.  Samtalen koster derfor 253 kroner.  Marius behøver også noen busstider, men har ikke telefonnummeret til de som kan fortelle ham det - så han ringer 1881 - igjen. Litt stresset bytter han om navnene på busselskapet, så det tar - naturlig nok - noen minutter før den hyggelige telefondamen i 1881 finner ut hva selskapet heter. Ja, det tar faktisk fem minutter, og prisen blir 115 kroner.

Marius skjønner ikke hvorfor beløpet på telefonregningene blir så høye. Han har jo bare ringt 1881 utenom de lokale numrene han pleier å ringe. Så han ringer 1881 og spør hva det koster å ringe dit.  Denne samtalen tar tre minutter - det vil si - 63 kroner. Tjuetre kroner per minutt!  Marius skjønner at han ikke har råd til å bli opplyst av 1881. (fiktive navn og eksempler)

Det snakkes og skrives om diskriminering av forskjellige minoriteter i dette landet, men det er få som snakker høyt om diskrimineringen av de som ikke er på nett! Her har politikerne en oppgave å gjøre, og den bør ikke legges bort før den er gjort: Telefonkatalogen bør igjen trykkes på papir, og sendes til alle som vil ha den i hus. Å tvangsdigitalisere mennesker er overgrep!

Jeg kunne også nevnt andre områder hvor de nettløse diskrimineres, men dette får være nok for i dag.