Hvorfor er vi så redde?

Det er ikke vanskelig å forstå Jahrs sympati med kristne som opplever å bli uglesett og diskriminert. Det er ikke vanskelig å kjenne seg igjen i det debattklimaet han beskriver – hvor kristne blir framstilt som sneversynte homohatere og kålhuer uten bakkekontakt. Vi har alle vært der, vi har hørt argumentene og blitt møtt med fordommene. Og det er riktig som Jahr gjør - å konfrontere et samfunn som tolererer det meste av ytringer, men som kan være avvisende overfor kristne.

Samtidig. Vi glemmer fort at motstand mot kristen tro er faktisk en normalsituasjon - bibelsk og historisk. Til de fleste tider og de fleste steder på kloden har kristne mennesker blitt misforstått, marginalisert eller forfulgt. Over hele verden opplever flere hundre millioner kristne diskriminering og forfølgelse for Jesu skyld - idag.  Det er den normalsituasjonen Kirkens herre beskriver når han forteller at hans venner skal bli forfulgt, utlevert, kastet i fengsel og hatet for hans navns skyld, løyet om og baktalt på alle måter.  Over 20 ganger i evangeliene snakker Jesus om det å bli forfulgt, og han snakker om det som den naturligste ting av verden.

Paulus, og Peter, og alle de nytestamentlige forfatterne fortsetter i samme spor. «Alle som vil leve et gudfryktig liv i Kristus Jesus, skal bli forfulgt», sier Paulus. «Vær ikke forundret over den ildprøven dere må igjennom, som om det hendte dere noe uventet» sier Peter. Dette er normalen. Dette er en del av den åndelige kampen mellom det gode og det onde, Guds rike og Satans rike. Ditt blotte nærvær, og dine utradisjonelle valg, vil av mange oppleves som en fordømmelse av dem selv – uten at du ønsker det eller legger opp til det. Det er bare sånn det er.

Så velkommen til normalsituasjonen. Velkommen til en virkelighet hvor kristen tro gått fra å være respektert majoritetskultur til misforstått minoritetskultur. Det er her du hører hjemme, selv om du sliter med takle overgangen. Du sliter med at det ikke lenger er nok å henvise til et bibelvers for å begrunne et standpunkt. Du sliter med at samfunnet tar andre etiske valg enn hva det tidligere har gjort. Du sliter med å forstå den verden vi er satt inn i. Det gjør jeg også.

Men hva er løsningen? Løsningen er ikke å trekke seg inn i skapet. Skjule standpunkter. Fikse CV'en. Være tause med hvem vi tror på.

Tvert om. Løsningen er å leve et liv hvor vi er tro mot Jesu budskap, hele Jesu budskap, også de delene som går ut på å lide urett. Løsningen er å leve autentiske liv hvor vi gjør godt uten å vente å få noe godt igjen. Stå for det som er rett uten å vente å bli hørt. Handle i lojalitet mot Gud, uten tanke på vårt eget rykte. Fortsette å be for syke, selv om vi blir kritisert. Fortsette å gjøre godt mot de fattige, de fremmede og de marginaliserte. Fortsette å fortelle om Jesus som den eneste veien til Gud, uten tanke for eget omdømme og ettermæle. Komme ut av skapet, tone flagg, så fast i stormen, koste hva det koste vil.

Sagt på en annen måte: Å være lojal mot Kristus kan innebære at du må ta til takke med en dårligere betalt jobb med færre muligheter. Gå glipp av forfremmelse, eller måtte stå i den lange køen på NAV, om så skal være. "Å miste jobben er en forfremmelse", sa en venn av meg som visste hva han snakket om. Du kan risikere å miste venner. Bli misforstått og mistenkeliggjort. Bli baktalt og tillagt motiver du aldri har hatt. Sorry, det er dette du er kalt til, om du ønsker å følge Jesus. Dette er, tross alt, små ofre og små forsakelser: «I kampen mot synden har dere ennå ikke gjort slik motstand at det kostet blod», skriver hebreerbrevets forfatter. Det finnes mer kostbare ofre. Det finnes de som setter livet til.

Oppmuntringen når det røyner på kommer, igjen, fra Kirkens herre: «Salige er dere når folk hater dere, når de utstøter dere og håner dere og skyr navnet deres som noe ondt - for Menneskesønnens skyld. Gled dere på den dagen og hopp av fryd (min utheving), for stor er den lønn dere har i himmelen. Slik gjorde også fedrene med profetene.» Som kristne tror vi at Gud ser, og at Gud lønner. Og at han lønner den som søker Ham først. Og vi kan møte motstand med glede.

Historien er full av vitnesbyrd om hvordan det kristne evangeliet har påvirket og forvandlet verden – enten vi snakker om de norske vekkelsene på 1800-tallet, kampen mot slaveriet i England eller borgerrettighetsbevegelsen i USA. I vår egen tid er det kristne evangeliet med på å forvandle samfunn verden over. Vårt kall som kirke er forvandling - å være lys i mørke, salt i verden og en surdeig som gjennomsyrer alt. Det har skjedd, det skjer, det er mulig, og det kan skje igjen, i Norge og resten av verden.

Men bare dersom Jesu venner er mer opptatt av selvfornektelse enn selvrealisering, mer opptatt av etterfølgelse enn ettermæle, og mer opptatt av lydighet enn av likes.