Spaltist Maryam Trine Skogen

Blogger og student

Vi er hjemme

En ny antalogi vil gjøre noe med hvordan du forholder deg til annerledeshet i fremtiden.

Publisert: 9. okt 2017 / 1616 visninger.

Torsdag lanserte den minoritetspolitiske tenketanken Minotenk antologien «Skal liksom liksom-passet ditt betyr noe?». Kulturhuset var fylt til randen med stolte, unge tekstforfattere og spente tilhørere. Selv var jeg mest nysgjerrig på om det kom noe nytt til den allerede langvarige og betente debatten om norskhet og flerkulturell identitet. Det gjorde det.

Redaktør Ellen Reiss har valgt ut stemmer som er unike med hver sin sterke historie. De har ulike erfaringer og budskap, men samlet sett uttrykker de et felles budskap for boka: Vi er hjemme, men blir fortalt at vi ikke er som andre. Vi blir møtt med enten eller, men vi er begge deler. Vi vet hvem vi er, men blir hele tiden spurt om hvor vi kommer fra.

Jeg er nordmann

Eller som leder av Unge Sikher, Harvir Kaur skriver: «Jeg er nordmann født av innvandrerforeldre, og jeg fikk noen verdier inn med morsmelka: Du skal leve et liv med integritet, du skal arbeide hardere enn hardest hele livet gjennom, og du skal aldri glemme hvor privilegert du er som borger av det samfunnet som du har vært så heldig å bli født inn i. Det å kalle seg norsk, norsk-inder, norsk-pakistaner eller noe annet, innebærer å finne det du er god på, og deretter gjøre dette bedre enn noen andre har gjort før deg. Du vet at dine besteforeldre, din mor og din far har jobbet hardt livet gjennom for at du skal ha denne unike muligheten til å gjøre hva du vil – men gjør det best.»

Som konvertert muslim har jeg blitt en minoritet i troen, men jeg er like fullt en nordmann med et urnorsk utseende og stamtre. Å være norsk gir meg retten til å føle eierskap til fedrelandet, flagget og kongen. Det gir meg rett til å kritisere og utfordre nordmenn og norske verdier.

De samme reglene gjelder i familielivet. Du kan som kjent klage over din egen mor, men ikke svigermor.

Utpekt som annerledes

En medstudent fortalte meg at hun allerede som 7-åring var blitt fortalt av sin lærer at hun ikke hørte hjemme her. Å gjentagende bli utpekt som annerledes eller som en gjest i hjemlandet ditt gjør noe varig med deg. Flere prøver å late som ingenting eller le det bort. Andre blir sinte og protesterer. Noen prøver å passe inn overalt, men mister seg selv underveis.

Bokas tittel er tatt fra Karpe Diems låt «Lett å være rebell i kjellerleiligheten din» fra 2016. Teksten går som følger: «Jeg er ikke rasist, men skal liksom liksom-passet ditt bety noe?» Er det norske passet et liksom-pass som gir deg juridiske rettigheter, mens du kulturelt sett alltid vil være en utlending?

En annen bidragsyter, Nora Mehsen skriver at «vi skal ikke måtte avfinne oss med en status som evig utlending, på besøk i et land som aldri kan tilhøre oss». Sumaya Jirde Ali går enda lenger: «Jeg er drittlei av å alltid måtte takke, bukke og neie for mennesker som ikke har bidratt med ett eneste øre til mitt liv. Så si meg, hvor lenge skal jeg være takknemlig?»

Vanskelig å uttale

Eller som nestleder i Minotenk, Julie Ræstad Owe, skriver: «Det har fått meg til å tenke at for mange så handler ikke skepsisen til ’de andre’ om å ha en annerledes bakgrunn, eller å komme fra et annet land. Det handler om å være brun i huden, og det handler om å ha et navn som er vanskelig å uttale. Også handler det om å være muslim. Eller se ut som en som kunne vært muslim. Vi plasserer mange mennesker i samme gruppe på denne måten: utlendinger, innvandrere og ’de jeg er skeptisk til’ – uten å gi dem en sjanse til å si imot.»

Et av antologiens mest velskrevne tekster er forfattet av jusstudenten Muniba Ahmad. Hun sier at annerledesheten ikke kjennes som en uting lenger, men at hun omfavner den. Og at disse unge flerkulturelle vet å leve med samhold i mangfold. De klarer å se lenger enn sin egen virkelighet. Og hvis det er Norges fremtid, da vet hun at vi vil klare oss.

Det tror og håper jeg også. Disse historiene vil gjøre noe med hvordan du forholder deg til annerledeshet i fremtiden. Jeg unner deg å lese dem.

4 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Morten Christiansen

18 innlegg  10356 kommentarer

Publisert 2 måneder siden

Jeg lurer på hvor mye av disse tingene som beskrives som man kan legge på døren til ytre påvirkning og hva som er en indre prosess om å finne seg selv?

Det å flytte til et annet land har både positive og negative konsekvenser. Det å leve i og med forskjellig kulturer gir både positive og negative konsekvenser. Å føle seg hjemme i to kulturer, men også fremmed i to kulturer.

Mitt utgangspunkt er at alle mennesker har likt verd. Har du Norsk pass er du juridisk sett en Nordman. Du kan mene hva du vil, stå for hva du vil. Et individ er et individ. Du må ikke mene noe, like noe, spise noe spesielt. Du er den du er. Jeg ønsker at vi uansett etnisitet, tro, kjønn kan leve sammen på en god måte. Være interessert i hverandre, ønske hverandre godt, kunne leve sammen med eller til tross for ulikheter.

Rasister er en utfordring i forhold til det, men det har også mennesker som tar alt i verste mening og som opplever alt som fornærmende blitt. Når det å spørre om hvor man har sin opprinnelse fra blir til mikro aggresjon og dypt fornærmende. Dersom jeg tar til meg deler av andre kulturer er det cultural appropriation, dersom jeg holder meg til det norske er jeg lite inkluderende. Det blir en no win situasjon, hvor alt blir konflikt. Jeg blir ansvarlig for andres følelser og det blir forventet at jeg skal vite hva hver enkelt trenger og aldri si noe som noen blir fornærmet over, og listen over hva som blir fornærmende blir lengre og lengre.

Når det å finne sin plass i et samfunn går fra å bli en indre prosesss til andres ansvar.  

Jeg lever i et flerkulturelt ekteskap med flerkulturelle barn. Det er synlig at barna ikke er etnisk Norske. Det er ikke noe galt i det. Det er fortsatt synlig, vi har fortsatt bilder av etnisk norske med et vist utseende, noe som med mer diversitet etterhvert vil bli utvannet. Dette er deskriptivt, ikke normativt. Det betyr at at barna vil oppleve at noen er nysgjerrige på dem og spørre hvor de kommer fra. Dersom det ikke er ment negativt, skal ikke jeg lære dem at det er noe galt i det. Jeg ble spurt om hvor jeg var fra selv på en flytur, det var en bergenser som spurte hvor min dialekt var fra. 


Det kalles small talk. 


Min påstand er at dersom vi skal kunne leve sammen, så må vi alle ha "være sammen" kompetanse. Vi må ta tak i det viktige. At det er vanskeligere å få jobb med et navn som skiller seg ut, at noen mener at Muslimer er ute etter å ta over Europa, at Jøder styrer verden. Så må vi la være å lage et problem ut av at noen spør hvor man kommer fra. Snakk om å lage skiller og konflikt der man ønsker å tilhøre. Hvis noe får det til å føle noe negativt er det ikke gitt at det er eller var ment negativt, det kan være noe en selv må finne ut av, slik hun fra åpningsteksten sa "Hun sier at annerledesheten ikke kjennes som en uting lenger, men at hun  omfavner den. Og at disse unge flerkulturelle vet å leve med samhold i  mangfold.".

Anderledeshet er igjen deskripitvt ikke normativt.

3 liker  
Svar
Kommentar #2

Egil Andre Gjerde

3 innlegg  160 kommentarer

Publisert 2 måneder siden
Maryam Trine Skogen. Gå til den siterte teksten.
Eller som nestleder i Minotenk, Julie Ræstad Owe, skriver: «Det har fått meg til å tenke at for mange så handler ikke skepsisen til ’de andre’ om å ha en annerledes bakgrunn, eller å komme fra et annet land. Det handler om å være brun i huden, og det handler om å ha et navn som er vanskelig å uttale. Også handler det om å være muslim.

Men når jeg leser i koranen om at jeg som ateist skal brenne i helvete og bli der, hvordan i all verden skal jeg da forholde meg til islam ? Er det meningen at jeg skal ha respekt og toleranse for et slikt syn ? 

Skal jeg si at jeg synes det er helt greit at dere ikke har noe imot at Allah brenner meg levende? 

Akkurat som muslimer er stolte over sin religion, er jeg også stolt av mitt livssyn, ateismen, og koranen er et angrep på meg og alle andre som ikke tror på den boken, da kan man ikke forvente respekt tilbake.

4 liker  
Svar
Kommentar #3

Georg Bye-Pedersen

21 innlegg  4710 kommentarer

Det handler IKKE om å være brun i huden.

Publisert 2 måneder siden
Maryam Trine Skogen. Gå til den siterte teksten.
Det handler om å være brun i huden, og det handler om å ha et navn som er vanskelig å uttale. Også handler det om å være muslim.

Nei det handler IKKE om å være brun i huden. Det handler om å være muslim. 

Du er dessverre ikke hjemme når du kan tro på Allah. Islam og Koranen er dessverre rasistisk mot alle dem som ikke vil tro på Allah. De skal bekjempes står det i Koranen. Vedstår du deg en slik tro? Vil gjerne at du svarer på dette.

4 liker  
Svar

Siste innlegg

Etterlysning.
av
Kjellrun Marie Sonefeldt
rundt 3 timer siden / 62 visninger
0 kommentarer
Ord og hellig skrift
av
Eyvind Skeie
rundt 3 timer siden / 56 visninger
0 kommentarer
En fødsel til anstøt
av
Hallvard Thomas Hole
rundt 5 timer siden / 63 visninger
0 kommentarer
Frihet eller enhet?
av
Vårt Land
rundt 6 timer siden / 89 visninger
1 kommentarer
Hei igjen, Hitler!
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
rundt 6 timer siden / 182 visninger
1 kommentarer
En stille morgen
av
Hege Anita Aarvold Flottorp
rundt 7 timer siden / 52 visninger
0 kommentarer
Toxoplasmose effekten
av
Tove S. J Magnussen
rundt 7 timer siden / 98 visninger
2 kommentarer
Les flere

Lesetips

Gammel vin, ferskt brød
av
Åste Dokka
rundt 9 timer siden / 297 visninger
0 kommentarer
av
Søren Ferling
rundt 18 timer siden / 33 visninger
0 kommentarer
Tente Trump lunta?
av
Erling Rimehaug
6 dager siden / 7257 visninger
221 kommentarer
Himmel nå!
av
Erling Rimehaug
15 dager siden / 2577 visninger
71 kommentarer
Den barmhjertige Trump
av
Åste Dokka
23 dager siden / 3425 visninger
29 kommentarer
Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
rundt 1 måned siden / 7663 visninger
309 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
rundt 1 måned siden / 8272 visninger
225 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
rundt 2 måneder siden / 2487 visninger
2 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Etterlysning.
av
Kjellrun Marie Sonefeldt
rundt 3 timer siden / 62 visninger
0 kommentarer
Ord og hellig skrift
av
Eyvind Skeie
rundt 3 timer siden / 56 visninger
0 kommentarer
En fødsel til anstøt
av
Hallvard Thomas Hole
rundt 5 timer siden / 63 visninger
0 kommentarer
Frihet eller enhet?
av
Vårt Land
rundt 6 timer siden / 89 visninger
1 kommentarer
Hei igjen, Hitler!
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
rundt 6 timer siden / 182 visninger
1 kommentarer
En stille morgen
av
Hege Anita Aarvold Flottorp
rundt 7 timer siden / 52 visninger
0 kommentarer
Toxoplasmose effekten
av
Tove S. J Magnussen
rundt 7 timer siden / 98 visninger
2 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Eirik A. Steenhoff kommenterte på
Hei igjen, Hitler!
15 minutter siden / 182 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Tente Trump lunta?
rundt 1 time siden / 7257 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
Ledsagernes ensidige oppdrag
rundt 1 time siden / 428 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
Ledsagernes ensidige oppdrag
rundt 1 time siden / 428 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
Ledsagernes ensidige oppdrag
rundt 1 time siden / 428 visninger
Jostein Sandsmark kommenterte på
Ledsagernes ensidige oppdrag
rundt 2 timer siden / 428 visninger
Hallvard Jørgensen kommenterte på
Straffen lå på ham?
rundt 3 timer siden / 1008 visninger
Ragnhild Kimo kommenterte på
Straffen lå på ham?
rundt 3 timer siden / 1008 visninger
Lise Martinussen kommenterte på
Ledsagernes ensidige oppdrag
rundt 4 timer siden / 428 visninger
Leif Op heim kommenterte på
Frihet eller enhet?
rundt 4 timer siden / 89 visninger
Roger Christensen kommenterte på
Tente Trump lunta?
rundt 4 timer siden / 7257 visninger
Notto R. Thelle kommenterte på
Straffen lå på ham?
rundt 4 timer siden / 1008 visninger
Les flere