Sjefredaktør Åshild Mathisen

«Heller boms enn kristen»

Nordmenn er nysgjerrige på hva det betyr at vi har en kristen kulturarv, men det hjelper lite på kristnes image.

Publisert: 9. okt 2017 / 3676 visninger.

Mens norske politikere har konkurrert om eierskapet til kristen kulturarv, ser mange kristne på sin tro som en omdømmebelastning.

Det handler ikke bare om sekulariseringen av samfunnet, men også om liberaliseringen av teologien. For allerede når forfatter og skribent Arne Berggren åpner ballet i NRK Ytring ved å si at «Nå må kristenfolket se og komme seg på banen», melder det første store spørsmålet seg. Hvem i all verden er kristenfolket i dag?

«Kristen light»

Man tenker åpenbart ikke på Jonas Gahr Støre, Erna Solberg eller Trine Skei Grande – som alle har vektlagt betydningen av kristen tro som formende både for dem personlig og for samfunnet vårt i denne valgkampen.

Hvorfor ikke? Muligens fordi vi har en slags kollektiv forståelse av at disse ikke er «ekte kristne». Kanskje ser vi dem mer som «kristen light», for å stjele et begrep Hadia Tajik brukte i protest mot definisjonen av hennes religiøsitet. Fordi oppfatningen er at muslimer flest er konservative, kan ikke hun være muslim uten en ekstra betegnelse - som ‘kulturell muslim’ eller ‘muslim light’. Tajiks svar er «Nei. Jeg er muslim. Punktum. Uten noe ‘kulturell’ eller ‘light’».

Liberal teologi

Den liberale og folkekirkekristne opplever seg fremmedgjort når Vebjørn Selbekk blir valgt av NRK som «den kristne stemmen» i en debatt. Den liberale teologien har vunnet frem i kirken og befestet sin makt. Men nettopp fordi den ikke er i åpenbar konflikt med samfunnets verdier, forsvinner den på et vis.

Den konservative kristne er derimot motstrøms i mange av dagens verdispørsmål. Dermed er den lettere å få øye på og definere, enn den «folkekirkekristne» som inngår i større strømninger i befolkningen. Da Vårt Land i sommer jaktet på «kristenvelgeren» i Norge, viste det jo nettopp at koblingen mellom kristen tro og politiske valg, er like mange som vi har partier i landet.

Motstrøms

Det er den konservative stemmen som er motstrøms, som er minoriteten storsamfunnet møter med blanding av nysgjerrighet og kanskje også forakt. Det er i hvert fall det han målbærer, redaksjonssjef Karl A. Jahr i Pinsebevegelsens ukeavis, Korsets Seier.

Jahr «sto frem» som kristen med en kronikk på NRK Ytring som vi i dag trykker på debattsidene. Og det han skriver er til forveksling likt det en muslim kan fortelle om møtet med det norske storsamfunnet.

Han beskriver hvordan kristne møter fordommer som setter dem i bås med trangsynte homohatere, kvinnehatere, fordømmende og ekstremister. Han viser til en kristen arbeidssøker som bestemte seg for å slette all kristendom fra CV-en, fordi det kanskje var mindre ille med noen huller i arbeidserfaringen: «heller boms enn kristen».

Jahr opplever seg som en religiøs minoritet, men mener han ikke møter den rausheten som andre religiøse minoriteter får fordelen av. Som han selv spissformulerer «Man hånflirer av folk som tror på helbredelse ved bønn, men nikker anerkjennende til hijab, Shangri-La og regndans».

Mektig majoritet

Og her oppstår identitetskrisen: Mens kristne lavkirkelige og karismatiske miljøer opplever seg marginalisert og utfordret av både sekularisering og liberal teologi, har de ikke fordelen av et «minoritets-image» i befolkningen.

Tvert i mot vil folk mene at kristne har mange privilegier og heller være kritiske til at vekten på vår kristne arv og verdigrunnlag sementerer en religion i et flerreligiøst og sekularisert samfunn. Jahr beskriver de kristne som «den lille minoriteten som behandles som en mektig, farlig majoritet».

Splittet opp

I mange kristne kretser har det å tilegne seg et sekulært språk fått stor oppmerksomhet, i et slags håp om å framstå som mer samfunnsorientert, og dermed bli hørt og få mer anerkjennelse.

Men samfunnet har endret seg. I et mer flerreligiøst samfunn har spørsmålet om tro og religiøs overbevisning fått en mer sentral plass. Når blikket vender seg mot kristenheten, er den splittet opp i mange subkulturer med fullstendig ulikt språk for tro og religiøs praksis.

Mangfold

Når Jahr uttaler seg, står han faktisk ganske alene, for han og kirkens ledere befinner seg på ulike frekvenser når det kommer til hva kristen tro, kultur og kommunikasjon innebærer. Det utfordrer oss som medier. Når NRK inviterer inn «kristne stemmer», må de fremover utvise den samme fingerspissfølelsen som når de henter inn muslimske stemmer.

På samme måten som ingen kan sies å representere islam i Norge, er det heller ingen som representerer hele kristenheten. Som medier har vi ikke lenger noe valg: Vi må søke å løfte frem alle de stemmene som utgjør vårt flerreligiøse samfunn i dag.

Det gjelder også det store mangfoldet og spriket internt i den kristne majoritetsreligionen.

4 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Dagfinn Gaarde

5 innlegg  35 kommentarer

Dette er veldig alvorlig.

Publisert 2 måneder siden

32 Hver den som kjennes ved meg for menneskene, skal også jeg kjennes ved for min Far i himmelen. 33Men den som fornekter meg for menneskene, skal også jeg fornekte for min Far i himmelen.

5 liker  
Svar
Kommentar #2

Knut Olav Mygland

7 innlegg  5 kommentarer

Publisert 2 måneder siden

Redaktøren retter søkelyset mot noe viktig. Hvem er de kristne i den offentlige debatten i Norge? Dem som har tidsåndens dialekt og beskriver kristendommens sentrale begreper med generelle, politiske ord som nestekjærlighet, solidaritet og miljøvern. Eller dem som tør å bringe sentrale kristne begreper som synd, nåde og tilgivelse inn i det politiske ordskiftet?

Jeg er i alle fall enig med redaktøren i at flere kristne stemmer trenges i den offentlige debatten uten å bli negativt stemplet som verken liberale kristne eller mørkemenn.

Knut O. Mygland

4 liker  
Svar
Kommentar #3

Tove S. J Magnussen

486 innlegg  1979 kommentarer

Overgrep

Publisert 2 måneder siden

Kjennetegnes ved at noe ikke stemmer. Man får en følelse av sterkt ubehag og økt bevissthet som man ikke kan sette fingeren på der og da. Plutselig er det skjedd og man sitter igjen sårbar og utskjemt. Vær obs. det er vanligere enn man liker og tro.

Svar
Kommentar #4

Dagfinn Gaarde

5 innlegg  35 kommentarer

Å vedkjenne seg.

Publisert 2 måneder siden

http://idag.no/nyheter/kristenliv/og-dagfinns-hjerte-ble-helbredet/19.26817

Jeg flyttet egentlig til Hamar for at noen skulle kunne stelle grava mi.

1 liker  
Svar
Kommentar #5

Daniel Krussand

4 innlegg  864 kommentarer

Om noen ikke har Guds Ånd,

Publisert 2 måneder siden
Åshild Mathisen. Gå til den siterte teksten.
Jahr opplever seg som en religiøs minoritet, men mener han ikke møter den rausheten som andre religiøse minoriteter får fordelen av.

- hører han ikke Ham til.  Rom 8:9

Det, og intet annet er definisjonen på en kristen.

Så kan noen undres over hvordan et menneske får Guds Ånd.  Vi som er troende døpt vet det.  

Kristne er ikke marginalisert, vi går med løftet hode, vi er Guds Ambassadører og er stolte over Navnet  Jesus.  Vi skammer oss ikke over Evangeliet.

Vi blir med glede kalt mørkemenn, ettersom alternativet er å elske verden.

«Om noen elsker verden, da er ikke Faderens kjærlighet i ham.»
‭‭1 Johannes‬ ‭2:15‬ b

Det finnes ikke «kristne-light»!

Din «raushet» trenger jeg ikke, men vil du være min venn, har du en venn for livet! 

 

4 liker  
Svar
Kommentar #6

Daniel Krussand

4 innlegg  864 kommentarer

Ett Folk.

Publisert 2 måneder siden

Dessuten er kristne ikke religiøse!

Er du religiøs, tror du på en religion.

Gud hater religion, synd og Djevelen.

En kristen er Jesu venn og holder Hans bud.  Relasjon til Jesus, borger av Guds Rike.  Intet annet - ikke «jule-venn» eller «påske-venn» 


2 liker  
Svar
Kommentar #7

Oddbjørn Johannessen

153 innlegg  12669 kommentarer

Interessant innlegg

Publisert 2 måneder siden

Det er imidlertid merkelig, synes jeg, at nesten ingen av kommentarene så langt forholder seg til innleggets poenger.  Det blir som i anekdoten om presten som i sin preken gikk ut fra dagens tekst - for aldri å vende tilbake til den.

2 liker  
Svar
Kommentar #8

Torgeir H. Persett

1 innlegg  41 kommentarer

Sett fra hovedstaden

Publisert 2 måneder siden
Åshild Mathisen. Gå til den siterte teksten.
Den liberale og folkekirkekristne opplever seg fremmedgjort når Vebjørn Selbekk blir valgt av NRK som «den kristne stemmen» i en debatt.

Mye gjenkjennelig i en bra artikkel! 

Men sitatet ovenfor må være verden sett fra hovedstaden, og det er vel også der man finner majoriteten av liberalerne, som heller ikke setter sine lys under skjeppen. 

Det er mye i området rundt hovedstaden at NRK og de øvrige riksmediene henter sine inntrykk og debattanter. En medvirkende årsak til marginaliseringen liberale teologer får skylda for. Mediene som får kontrollere og gjøre meninger gangbare i det offentlige rommet, styrer det hele. Bygger holdninger som for eksempel «heller boms enn kristen».

Sett fra provinsen tror jeg ikke den gjennomsnittlige folkekirkekristne opplever seg så veldig fremmedgjort i Vebjørn Selbekks holdninger og verdier. Slik han selv framfører disse. At han er redaktør i Dagen.... som liberalerne og mediene ikke nok får henge etiketten konservativ (i betydning utdatert) på, er nok et større handicap. 

Svar
Kommentar #9

Bjørn Abrahamsen

0 innlegg  95 kommentarer

En religion som krever !

Publisert 2 måneder siden

Kristne krever å stadig ha skolegudstjeneste i skoletiden , og egen bokstav i faget .  Dermed fører de mine barn ut i en slags fremmedgjøring. Inntil dere stopper med det vil jeg fortsette å bekjempe kristendommens innflytelse i samfunnet . Er det så vanskelig å forstå ! Hold dere unna felles arenaer og dere får fred med troa deres !!! 

Svar
Kommentar #10

Daniel Krussand

4 innlegg  864 kommentarer

Poenget?

Publisert 2 måneder siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Det er imidlertid merkelig, synes jeg, at nesten ingen av kommentarene så langt forholder seg til innleggets poenger.

Er dette poenget Johannessen:

«Og her oppstår identitetskrisen: Mens kristne lavkirkelige og karismatiske miljøer opplever seg marginalisert og utfordret av både sekularisering og liberal teologi, har de ikke fordelen av et «minoritets-image» i befolkningen.»

Også «heller boms enn kristen» og om du kan være «kristen light»

Jeg anser at det aldri er synd på kristne, vi er ikke marginalisert.

Og til Bjørn Abrahamsen, vi bryr oss ikke om skolegudstjenester i Jula eller en K i religions-undervisningen.  Dine barn skal ikke fremmedgjøres.

Gud trenger intet forsvar, Han klarer seg selv.

Og de av oss som har fått hjelp fra Gud behøver ikke noen «raushet» eller anerkjennelse av mennesker.

Den som er elsket av Gud, har alt.

1 liker  
Svar

Siste innlegg

Etterlysning.
av
Kjellrun Marie Sonefeldt
rundt 3 timer siden / 62 visninger
0 kommentarer
Ord og hellig skrift
av
Eyvind Skeie
rundt 3 timer siden / 56 visninger
0 kommentarer
En fødsel til anstøt
av
Hallvard Thomas Hole
rundt 5 timer siden / 63 visninger
0 kommentarer
Frihet eller enhet?
av
Vårt Land
rundt 6 timer siden / 90 visninger
1 kommentarer
Hei igjen, Hitler!
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
rundt 6 timer siden / 184 visninger
1 kommentarer
En stille morgen
av
Hege Anita Aarvold Flottorp
rundt 7 timer siden / 52 visninger
0 kommentarer
Toxoplasmose effekten
av
Tove S. J Magnussen
rundt 7 timer siden / 98 visninger
2 kommentarer
Les flere

Lesetips

Gammel vin, ferskt brød
av
Åste Dokka
rundt 9 timer siden / 298 visninger
0 kommentarer
av
Søren Ferling
rundt 18 timer siden / 33 visninger
0 kommentarer
Tente Trump lunta?
av
Erling Rimehaug
6 dager siden / 7257 visninger
221 kommentarer
Himmel nå!
av
Erling Rimehaug
15 dager siden / 2577 visninger
71 kommentarer
Den barmhjertige Trump
av
Åste Dokka
23 dager siden / 3425 visninger
29 kommentarer
Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
rundt 1 måned siden / 7663 visninger
309 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
rundt 1 måned siden / 8273 visninger
225 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
rundt 2 måneder siden / 2487 visninger
2 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Etterlysning.
av
Kjellrun Marie Sonefeldt
rundt 3 timer siden / 62 visninger
0 kommentarer
Ord og hellig skrift
av
Eyvind Skeie
rundt 3 timer siden / 56 visninger
0 kommentarer
En fødsel til anstøt
av
Hallvard Thomas Hole
rundt 5 timer siden / 63 visninger
0 kommentarer
Frihet eller enhet?
av
Vårt Land
rundt 6 timer siden / 90 visninger
1 kommentarer
Hei igjen, Hitler!
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
rundt 6 timer siden / 184 visninger
1 kommentarer
En stille morgen
av
Hege Anita Aarvold Flottorp
rundt 7 timer siden / 52 visninger
0 kommentarer
Toxoplasmose effekten
av
Tove S. J Magnussen
rundt 7 timer siden / 98 visninger
2 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Eirik A. Steenhoff kommenterte på
Hei igjen, Hitler!
17 minutter siden / 184 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Tente Trump lunta?
rundt 1 time siden / 7257 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
Ledsagernes ensidige oppdrag
rundt 1 time siden / 429 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
Ledsagernes ensidige oppdrag
rundt 1 time siden / 429 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
Ledsagernes ensidige oppdrag
rundt 2 timer siden / 429 visninger
Jostein Sandsmark kommenterte på
Ledsagernes ensidige oppdrag
rundt 2 timer siden / 429 visninger
Hallvard Jørgensen kommenterte på
Straffen lå på ham?
rundt 3 timer siden / 1009 visninger
Ragnhild Kimo kommenterte på
Straffen lå på ham?
rundt 3 timer siden / 1009 visninger
Lise Martinussen kommenterte på
Ledsagernes ensidige oppdrag
rundt 4 timer siden / 429 visninger
Leif Op heim kommenterte på
Frihet eller enhet?
rundt 4 timer siden / 90 visninger
Roger Christensen kommenterte på
Tente Trump lunta?
rundt 4 timer siden / 7257 visninger
Notto R. Thelle kommenterte på
Straffen lå på ham?
rundt 4 timer siden / 1009 visninger
Les flere