Johan Rosberg

20

Dispensjonalisme til glede og besvær

Når usynlige tråder snører nettet lurer man gjerne på hvorfor det lugger. Jeg bor på et sted hvor Plymouth-brødrenes arv stadig øver innflytelse uten at den jevne troende og fellesskapssøkende forstår hvorfor ting er som de er...

Publisert: 7. okt 2017

 

Derfor tenker jeg det er på tide å slippe lyset til, og se om læren og arven tåler belysning. Men jeg trenger hjelp. Det finnes knapt noe mer utilfredsstillende enn å studere ting man finner irrelevant eller uviktig for egen del.

Derfor ber jeg alle som har interesse om å bidra til å kaste lys over "problematikken". Spesielt tror jeg tanker rundt et sentralt vers er til hjelp for å forstå dybden i problemet. Tenker da spesielt på: 1 Kor. 13,10:

Men når det fullkomne kommer, da skal det som er stykkevis ta slutt.

Dette verset har vært brukt som argument for at det er Bibelen som er det fullkomne (mitt tillegg: ...og evnen til å lese og å forstå ikke i like grad?), og at nådegaver og tjeneste som vi leser om i den tidlige kirke ikke lenger gjelder.

Hvorfor er dette viktig? Jeg tenker at et kristenliv uten en form for tjeneste vil slukke både ånd, tilhørighet og gode gjerninger. Jeg tenker at tjeneste henger ubønnhørlig sammen med med dype erfaringer som mening og verdi. Hva sitter man igjen med hvis menighetslivet hverken inspirer eller gir noen mening eller verdi? Det vil si: Hvis man ikke har annet enn en interessant utlegging av ordet å komme med? Denne dyrkingen av det skriftlige kaster skygger langt inn i sjelen på oppriktige troende som kanskje trodde at budskapet var aktiv respons - med hele legemet og eiendelene. Guds tempel.

Hvor meget jeg enn avskyr ordlek og retorisk hykleri, så kommer jeg ikke utenom denne gang. Skal vi tjene og være ordet lydig uten å se til individet? Var det ordets og Jesu egentlige misjon?

Håper på innspill og dype tanker da denne tradisjon holder hele øen i bånd og reservasjon. Det gode ser ut til å måtte våges.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Daniel Krussand

30 innlegg  2002 kommentarer

Publisert over 2 år siden

Dispensjonalisme.  Keg søkte på ordet og fant at dette betyr at Paulus kom med et nytt evangelium, løsrevet fra jødedom.

Jeg ser ikke helt sammenhengen når du sier: «Men når det fullkomne kommer, da skal det som er stykkevis ta slutt.

Dette verset har vært brukt som argument for at det er Bibelen som er det fullkomne (mitt tillegg: ...og evnen til å lese og å forstå ikke i like grad?), og at nådegaver og tjeneste som vi leser om i den tidlige kirke ikke lenger gjelder.»

Hvor kommer dispensjonalisme inn - har det med nådegaver og tjeneste å gjøre?

Kommentar #2

Daniel Krussand

30 innlegg  2002 kommentarer

Publisert over 2 år siden

Sakset fra «Bibelfellesskapet»

NÅDEFORKYNNELSEN - EN FRUKT AV DISPENSASJONALISMEN

Indergård kan med rette kalles ultra dispensasjonalist. De fleste kristne ønsker å forholde seg til Skriften som Guds levende Ord, men denne husholdnings læren frarøver oss enkelheten og troskapen til Skriften som autoritet i våre kristne liv.

Vil Kirken bli satt i jødenes sted som eneste forvaltere av Guds Ord? Tror ikke det...
For å sitere Paulus: Men innbill deg ikke at du er bedre enn grenene. Gjør du det, så husk at det ikke er du som bærer roten, men roten som bærer deg! Du sier kanskje: "Grenene ble brukket av for at jeg skulle bli podet inn." Javel, men de ble brukket av på grunn av vantro, og du blir stående på grunn av tro. Vær ikke overmodig, men frykt Gud!» (Romerne 11:18-20)


Kommentar #3

Daniel Krussand

30 innlegg  2002 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Johan Rosberg. Gå til den siterte teksten.
Håper på innspill og dype tanker

Har du sovnet?  Eller er det for grunnt?

Kommentar #4

Øyvind A. Jørgensen

17 innlegg  37 kommentarer

Dispensasjonalismen

Publisert over 2 år siden

Jeg kan nok ikke gi deg dype tanker om dette, Rosberg, i alle fall ikke nå, men jeg kom til å tenke på en artig og samtidig megetsigende kommentar som min ungdoms lærer og venn gjennom mange år, Ingulf Diesen, fortalte om en gang i min studietid. Som kjent har mange, både i Misjonsforbundet, andre frikirkelige samfunn og de lutherske organisasjonene vært interessert i dispensasjonalismen og påvirket av den. Diesen fortalte at pastor Ole Riise i Betlehem en gang hadde sagt: «Det var herlig å komme inn i dette plymoutheriet... men det var herlig å komme ut av det også!»

1 liker  
Kommentar #5

Morgan Lindstrøm

8 innlegg  684 kommentarer

Dispensationalism

Publisert over 2 år siden

Plymouth-brødrene er opphav til det som kalles "Dispensational premillennialism" - en lære som var ukjent før de lanserte den på 1800-tallet:

 

Dispensationalism

"Dispensationalism is a religious interpretive system for the Bible. It considers Biblical history as divided deliberately by God into defined periods or ages to each of which God has allotted distinctive administrative principles."

 

Eschatology

"Dispensationalists are premillennialists who affirm a future, literal 1,000-year reign of Jesus Christ which merges with and continues on to the eternal state in the "new heavens and the new earth",[18] and they claim that the millennial kingdom will be theocratic in nature and not mainly soteriological, as it is considered by George Eldon Ladd and others with a non-dispensational form of premillennialism. Dispensationalism is known for its opinions respecting the nation of Israel during this millennial kingdom reign, in which Israel as a nation plays a major role and regains a king, a land, and an everlasting kingdom."

 

Eksempelvis er det denne læren som ligger bak "Left Behind"-serien til Tim LaHaye og Jerry B. Jenkins.

Kommentar #6

Morgan Lindstrøm

8 innlegg  684 kommentarer

Lys

Publisert over 2 år siden
Johan Rosberg. Gå til den siterte teksten.
Derfor tenker jeg det er på tide å slippe lyset til, og se om læren og arven tåler belysning.

Jeg har selv vokst opp med endetidslære utledet fra dispensational premillennialism. Den læren "fordampet" etter teologiske studier. Kanskje du finner noen interessante lysstriper i dette foredraget..?

Dr Desmond Ford - NT42A (The Rapture)

Kommentar #7

Johan Rosberg

20 innlegg  442 kommentarer

Beklager, men tiden stod stille...

Publisert over 2 år siden
Daniel Krussand. Gå til den siterte teksten.
Har du sovnet?  Eller er det for grunnt?

Eller for å si det slik: Ting leses og hviskes om. Jeg vet ikke om dette er en kamp jeg vil ta i lokalmiljøet. Fikk litt afterthoughts dagen derpå. Godt mulig jeg burde følge en av mine favorittmusikere gjennom de siste 30 år: Tom Petty: I won`t back down. I`m gonna stand my ground. Eller kanskje bare legge ned hansken? Jeg vet ikke. Tygger grundig på akkurat det. :)

Kommentar #8

Åge Kvangarsnes

12 innlegg  1957 kommentarer

https://www.gotquestions.org/Norsk/premillennialisme.html

Publisert over 1 år siden

 

"Hva er premilennialisme? Bør vi tolke Skriften bokstavelig?

Svar: Premillennialisme er den oppfatning som sier at Kristi gjenkomst vil skje før Hans tusenårige rike, og at det tusenårige riket er bokstavelig 1000-års periode hvor Kristus vil regjere på jorden. For å forstå og tolke skriftsteder i Bibelen som omhandler hendelser i forbindelse med endetiden så er det to ting vi må være klar over: en riktig metode for å tolke Skriften og å klare å skille på Israel (jødene) og kirken.

Det kreves riktig metode for å tolke Skriften på en slik måte som er konsistent med sin kontekst. Dette betyr at en passasje må tolkes på en måte som er konsistent med publikum som det er skrevet til. Det er viktig å kjenne forfatteren, tiltenkte publikum, og historisk bakgrunn for hver passasje. Det er også viktig å huske at Bibelen tolker Skriften. En passasje dekker ofte et tema eller emne som også behandles andre steder i Bibelen. Det er viktig å tolke alle disse passasjene konsekvent med hverandre.

Sist men ikke minst så må passasjer alltid tolkes bokstavelig. En bokstavelig tolkning eliminerer ikke muligheten for de ordspråkene som brukes. Det er altså viktig å ikke analysere for mye  -  det er avgjørende å aldri søke en "dypere, mer åndelig " betydning enn det som er presentert. Spirituelle passasjer er farlige fordi de ligger til grunn for nøyaktig tolkning fra Skriften til sinnet av leseren. Deretter kan det ikke være noen objektiv standard for tolkning, i stedet blir Skriften underlagt hver persons eget inntrykk av hva det betyr. 2. Pet. 1 : 20-21 minner oss om at "ingen profeti i Skriften kom fra profetens egen tolkning. Fordi profetien har aldri noensinne sin opprinnelse i viljen til mannen, men mennesker talte ord fra Gud som de var båret lang med av Den Hellige Ånd."

Ved bruk av disse prinsippene i bibelsk tolkning, må de ses at Israel (Abrahams fysiske etterkommere) og kirken (alle som tror på Det Nye Testamente) er to distinkte grupper. Det er viktig å innse at Israel og kirken er distinkte fordi hvis dette er misforstått, vil Skriften bli misforstått. Spesielt utsatt for feiltolkning og passasjer som omhandler løfter til Israel (både oppfylte og urealiserte). Slike lover bør ikke brukes til kirken. Husk at konteksten av passasjen avgjør hvem den er rettet mot, og vil peke på de mest riktige tolkningen.

Med disse konseptene i tankene, kan vi se på ulike skriftsteder som produserer den premillennielle visningen. 1. Mos. 12 : 1-3 "Herren hadde sagt til Abraham, "Forlat landet ditt, ditt folk og din fars hus og gå til det landet jeg vil vise deg. Jeg vil gjøre deg til en stor nasjon, og jeg vil velsigne deg, og jeg vil gjøre ditt navn stort, og du skal bli en velsignelse. Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg vil jeg forbanne, og alle folk på jorden bli velsignet gjennom deg."

Gud lover Abraham tre ting: Abraham ville ha mange etterkommere, denne nasjonen ville eie og okkupere et land, og en universell velsignelse vil komme til hele menneskeheten ut av Abrahams line (jødene). I 1. Mos. 15: 9-17, bekrefter Gud sin pakt med Israel. Forresten dette er gjort, Gud tar eneansvar for pakten på seg. Det vil si, det var ingenting Abraham kunne gjøre eller unnlate å gjøre som ville frata pakten Gud gjorde. Også i denne passasjen er grensene satt for landet som jødene til slutt okkuperte. For en detaljert liste over grensene, se 5. Mos. 34. Andre skriftsteder som omhandler løftet om landet er 5. Mos. 30: 3-5 og Esekiel 20: 42-44.

I 2. Samuel 7 : 10-7 ser vi løftet laget av Gud til kong David. Her lover Gud David at han vil ha etterkommere, og ut av dem vil Gud etablere et evig rike. Dette henviser til regelen om Kristus i løpet av årtusenet og for alltid. Det er viktig å huske på at dette løftet må oppfylles bokstavelig, og har ennå ikke funnet sted. Noen ville tro at Salomos regel var den bokstavelige oppfyllelsen av denne profetien, men det er et problem med det. Territoriet over hvilket Salomo hersket er ikke holdt av Israel i dag. Husk at Gud lovet Abraham at hans etterkommere skulle eie landet for evigheten. Salomo kunne ikke være en oppfyllelse av løftet til David. Derfor er dette et løfte som ennå ikke er oppfylt.

Nå, med alt dette i bakhodet, undersøk hva som er registrert i Joh. Åp. 20: 1-7. De tusen årene som er nevnt flere ganger i dette avsnitt tilsvarer Kristi bokstavelige 1000-års regjeringstid på jorden. Husk løftet til David om en regel som måtte være oppfylt bokstavelig, og har ennå ikke funnet sted. Premillennialisme ser denne passasjen som beskriver den fremtidige oppfyllelsen av dette løftet med Kristus på tronen. Gud gjorde ubetinget pakter både med Abraham og David. Ingen av disse paktene har vært helt eller permanent oppfylt. Et bokstavelig, fysisk herredømme ved Kristu er den eneste måten pakten kan oppfylles som Gud lovet de ville."

 

 

MIN KOMMENTAR:

Av egen erfaring blir det ikke så ofte trykket på linker, derfor gjengir jeg denne artikkelen her. 

Etter mitt syn kan ikke forfatteren selv være dispensasjonalist, kanskje tar jeg feil i det.

En lære til gled og besvær? Personlig vil jeg svare ja på det. MEN læren om et framtidig jordisk Guds-rike er vanskelig å komme unna, synes jeg. Jeg kan velge å skyve unna "riket for Israel" (Apg. 1, 6-7) og at "de saktmodige skal arve JORDEN" (Matt. 5,5) og "Abraham eller hans ætt...skal arve VERDEN" (Rom. 4, 13) og at "paktene og løftene tilhører Israel" (Rom. 9, 4-6). Men hvis jeg skyver unna dette er det et valg jeg tar, da må jeg spørre meg selv, HVORFOR tar jeg det valget? Er det fordi jeg rent følelesemessig vil være "åndelig" og "fylt av Ånden" og kjenne "Guds nærhet" med de krav Gud eventuelt måtte stille til meg? I så fall har jeg problem med å innfri hans eventuelle krav til meg, også med å være så "åndelig", "fylt av Ånden" og kjenne "Guds nærhet". Men frelsesvisshet har jeg, i troen på Jesus Kristus og ham korsfestet og oppstanden som Guds Sønn.

Er jeg så dispensasjonalist? Personlig er jeg uenig i mye av denne læren. Men det trenger ikke være en motsetning til at Gud valgte seg ut Israel som et redskap til en gang selv å komme ned til vår jord og opprette Fredsriket, hvor Guds Ånd skal utgytes til ALT KJØD og ingen, verken liten eller stor, trenger å bli opplært i Loven og alle skal holde den. I dette riket skal ALLE FOLKESLAG vende seg til Jerusalem, hvor Kristus er, og jødene skal være "et kongerike av prester på jord og et hellig folk" (2. Mos. 19, 6). Vi kan vel ikke si at Israel til dags dato har vært det?

Men uansett hvordan vi forholder å tolke NT, på åndelig eller bokstavelig vis, så vil det få store konsekvenser for hvordan vi skal forstå NT. Dette mener jeg er viktig å være klar over. Er man så sementert i ett bibelsyn, så er det etter mitt syn greit å forstå med seg selv hvorfor, og hvilke konsekvenser det må få for vår forståelse av NT. Vil man så velge ut fra bibelsyn (dispensasjonalisme eller ikke?), eller ut fra Guds ord og Guds frelsesplan?  ja, valget er vårt, til glede og besvær?

Men en ny himmel og en ny jord, hvor død ikke eksisterer, er vel endemålet for alle, også de som eventuelt får oppleve Fredsriket, det er jo der det evige livet ligger for alle, enten man er jøde eller hedning.

Mest leste siste måned

Hjemmesentrert kirke
av
Joanna Bjerga
10 dager siden / 1504 visninger
Guds fravær
av
Geir Tryggve Hellemo
22 dager siden / 1239 visninger
To strekar
av
Arne Mulen
3 dager siden / 1233 visninger
Ja vel, gamlis
av
Heidi Terese Vangen
28 dager siden / 1221 visninger
Det vi ikke ser
av
Magne Nylenna
14 dager siden / 857 visninger
Biskop Byfugliens merkelige avskjedsreplikk
av
Roald Iversen
rundt 2 måneder siden / 566 visninger
Humanismens hellige skrifter
av
Didrik Søderlind
nesten 2 år siden / 556 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere