Therese Utgård

26

Når motstemmene blir borte

Ingen er tjent med ekkokamre, Én foredragsholder som mener skeive bør leve i sølibat, gir ikke et godt, fyllestgjørende bilde av forholdene i Den norske kirke.

Publisert: 6. okt 2017

Et seminar om samkjønnet samliv for kristne ledere i Ørsta og Volda er blitt avlyst. Jeg var blant dem som reagerte på seminaret. Vi er alle enige om at kirken trenger mer kunnskap om homofili og bibeltolkninger.

Det jeg reagerte på var invitasjonslisten. Én foredragsholder – uten motstemmer – som signaliserer at skeive bør leve i sølibat, gir ikke et godt bilde av forholdene i kirken. For virkeligheten er at det fins to likestilte syn. Det bør komme til uttrykk. Også på Møre.

Derfor hadde det vært bedre for lærlingenes del å få frem begge sider. Det var selvsagt ikke et krav, men et innspill i samfunnsdebatten, som en kan være enig eller uenig i. For å møte motargumenter, er ikke det samme som å bli kneblet. Å bli motsagt, er ikke å bli sensurert.

Utdatert?
Flere reagerte på ordet «utdatert». Dette er blitt litt misforstått. Fra konservative kristne hører jeg ofte at skeive «godt kan gifte seg eller inngå partnerskap, bare ikke i kirken.»

Få, om noen, har ytret at skeive bør leve i sølibat. Derfor refererte jeg til synspunktet om livslangt sølibat som «utdatert» - ikke Sandveis forskning.

 

Utdatert; i betydning "ikke oppdatert til 2017", mener jeg også det er, å ikke lære at kirken har to syn.
Men det kom ikke godt frem av min pressemelding. Det er kun min feil, og det beklager jeg.

Mitt anliggende er: Det er usunt når bare én side blir presentert. Da kan en holde det gående i et ekkokammer, år etter år.

Litt kontekst

I Møre bispedømme har Åpen folkekirke, i motsetning til mange andre bispedømmer, ikke flertall. Vi har tre representanter i rådet, og blir som regel nedstemt. Det er ikke de konservative som blir kneblet og ikke hørt.

Ja, det er tøft å være i det offentlige ordskiftet, og å fronte en annen mening enn majoriteten. I Møre er Åpen folkekirke minoriteten.

Jeg mener en reell meningsutveksling ville gagne alle. Ikke minst skeive som har fått høre at de må skjule sin seksualitet; at de ikke er gode nok. Hvor mye skam og skyldfølelse det har skapt gjennom tidene, kan en bare ane.

Derfor spør jeg: Hva med å invitere en «praktiserende skeiv»? Hva med å snakke med en som har flyttet fra Møre for å unngå fordømmelse og skam? Selv kjenner jeg flere.

Publisert i Vårt Land 06.10.17.

 

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Dan Lyngmyr

205 innlegg  1187 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Therese Utgård. Gå til den siterte teksten.
I Møre bispedømme har Åpen folkekirke, i motsetning til mange andre bispedømmer, ikke flertall.

Jeg tviler ikke på  Utgårds gode motiver om et "godt liv for alle mennesker" og deler dette helt og fullt.

Og, tydeligheten er et gode, men også krevende ( "jeg er for og du er imot") - spesielt når det gjelder stridsspørsmål hvor uenigheten står i et så grunnleggende motsetningsforhold til hverandre som spørsmålet om likekjønnet samliv.

Den sterke og tydelige motstanden mot kirkelig vigsel for samkjønnede, både i Norge og i verden for øvrig, er heller ikke et marginalt fenomen bestående av en liten gruppe mennesker som ikke forstår hva «ekte kjærlighet» er, eller som ved en enkel kirkelig avstemming kan tilsidesettes. 

Snarere tvert imot.

Og derfor er konfrontasjonene i dette spørsmålet også vedvarende og smertefulle.

Blant verdens antatt ca 2,3 milliarder kristne har verdens største kirkesamfunn, Den Katolske kirke, og verdens raskest voksende "kirkesamfunn" de ulike Pinsekirkene, Den Russisk Ortodokse kirke, Den Gresk Ortodokse kirke, samt en rekke andre kirker og kirkesamfunn, nasjonale og internasjonale, vestlige, østlige, søramerikanske, afrikanske og asiatiske, «frikirkelige og høykirkelige» - og selv om det er ulike synspunkt på ekteskapets mening og funksjon, så har samtlige det til felles at alle er avvisende til likekjønnet samliv og ekteskap i kirkelig regi.

Derfor er det heller ikke urimelig å hevde at store deler av kristenheten har et reflektert forhold til hvilke grunnleggende forutsetninger som kjennetegner samliv i bibelsk og kirkehistorisk perspektiv- og at de "nye erkjennelsene", som Åpen Folkekirke promoterer, og som Utgård har sluttet seg til, ikke holder mål.

Bibelens gode veiledning i samlivsetiske spørsmål er fortsatt troverdige etter mitt skjønn, og svært mange deler derfor ikke oppfatningen om at bibelens anvisninger for samliv ikke lenger skulle være gyldig for oss - 2017 utgaven av "det moderne mennesket".

Bibelens samlivsetikk, og ikke minst Jesus selv, fremhevet og presiserte at ekteskapet skal være en forening mellom en mann og en kvinne. 

Spesielt i dette perspektivet er Utgårds konklusjoner, som omfavner og oppfordrer til likekjønnet vigsel, ikke like begripelige.

For mange representerer det bevisst valgte liv som "praktiserende skeiv" intet moralsk spørsmål, men muligheten til fullverdig liv også velsignet av deler av "kirken".

Men for dem som fastholder et tradisjonelt syn på ekteskapet innebærer valget et liv som står i skarp kontrast til bibelens entydige anvisninger i samlivsetiske spørsmål.

På Utgårds lag står brorparten av norske medier som nær entydig hyller Åpen Folkekirkes kamp for likekjønnede , og som raskt taler deres sak når "konservative mørkemenn" fastholder et tradisjonelt ekteskapssyn - de som visstnok representerer et "likestilt" syn i spørsmålet.

At Åpen Folkekirke ikke har flertall i Bispedømmerådet er et, for mange, betryggende  demokratisk faktum. Det Utgård feilaktig omtaler som knebling, er altså det som ellers i samfunnet omtales som demokratisk flertall - eller mindretall - hverken mer eller mindre.



4 liker  
Kommentar #2

Daniel Krussand

28 innlegg  2002 kommentarer

To syn er ikke mulig

Publisert over 2 år siden
Therese Utgård. Gå til den siterte teksten.
Det jeg reagerte på var invitasjonslisten. Én foredragsholder – uten motstemmer – som signaliserer at skeive bør leve i sølibat, gir ikke et godt bilde av forholdene i kirken. For virkeligheten er at det fins to likestilte syn. Det bør komme til uttrykk. Også på Møre.

At Kirken har fått to syn er problemet.

Det har gjort DnK til en vranglærer.

Derfor er det å holde foredrag i en kirke om samkjønnet samliv feil.  

Kirken har vedtatt en umulighet og har mistet troen på Gud.

«Men hvorfor kaller dere meg Herre, Herre! - og gjør ikke det jeg sier?»
‭‭Lukas‬ ‭6:46‬ ‭


2 liker  
Kommentar #3

Dagfinn Gaarde

15 innlegg  182 kommentarer

Sølibat.

Publisert over 2 år siden

Når det kommer til spørsmålet om sølibat, oppfatter jeg det som en dårlig skjult anbefaling. Dette er Jesu egne ord. Det er det samme som gjelder for både homo og hetero.

1 liker  
Kommentar #4

Njål Kristiansen

158 innlegg  20651 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Therese Utgård. Gå til den siterte teksten.
Få, om noen, har ytret at skeive bør leve i sølibat. Derfor refererte jeg til synspunktet om livslangt sølibat som «utdatert» - ikke Sandveis forskning.

Strengt tatt er det dette man sier når man påstår at man aksepterer personen men ikke handlingene. Dette synet er meget utbredt blandt konservative kristne og har vært fremme i debatten hele tiden. Heterofile kristne tiltror altså homofile å ha sterkere ryggrad enn en selv. 

1 liker  
Kommentar #5

Ingunn Løkstad Salvesen

33 innlegg  168 kommentarer

Ad Sandveis forskning.

Publisert over 2 år siden

Senest for en uke siden i dag uttalte en ugift heterofil mann at noe av det han ikke kunne forstå var "hvorfor en homofil ikke bare kan leve i sølibat slik som så mange andre gjør?"  Det spørsmålet tror jeg ble stilt til meg oftere for noen tiår siden. Nå hører jeg det sjeldent. Men jeg har mistanke om at det kan florere oftere enn vi vet på grasrotplanet i konservative miljø, kanskje særlig her på Vestlandet.

Når det gjelder Sandveis forskning er jeg enig i at den ikke kan beskrives som "utdatert". Men ved å gå inn på: 

http://www.verdidebatt.no/innlegg/11694772-pinsemenigheter-tolkningsdiskriminerer-homofile-nar-teologien-settes-ut-praksis

vil vi se at tidligere pinsepastor Thomas Erlandsen mener det er svakheter ved forskningsgrunnlaget for Sandveis konklusjoner. 

Mot slutten av innlegget skriver han: 

"Å skulle bryte gudstjenestelig samarbeid med prester som vier homofile, for så å lukke øynene for like kritikkverdige forhold hos skilte og gjengifte i egne lederrekker er, om ikke tolkningsdiskriminering, inkonsekvent bruk av Bibelen og dermed ren diskriminering i praksis."

Denne parallelliseringen  i Bibeltolkning synes jeg er spesielt spennende.

Jeg undres Therese Utgård: Hvordan stiller vanlige kirkegjengere og bispedømmerådet i Møre seg til gjengifte av skilte? Er det noe som tyder på en diskrepans i Bibeltolkning av homofilt samliv og gjengifte av skilte? Min erfaring av motstandere av gjengifte, er at de ganske raskt forandrer på sin tolkning av  Bibelen hvis de selv føler et stort nok behov for gjengifte. 

Tilsvarende forventer/håper jeg at et økende antall homokonservative foreldre med barn innen LHBT-gruppen som kommer ut at skapet, vil tilpasse sin Bibeltolkning til barnas beste. 

1 liker  
Kommentar #6

Ingunn Løkstad Salvesen

33 innlegg  168 kommentarer

Sandveis forskning utdatert?

Publisert over 2 år siden
Therese Utgård. Gå til den siterte teksten.
Få, om noen, har ytret at skeive bør leve i sølibat. Derfor refererte jeg til synspunktet om livslangt sølibat som «utdatert» - ikke Sandveis forskning.

Senest for en uke siden i dag uttalte en ugift heterofil mann at noe av det han ikke kunne forstå var "hvorfor en homofil ikke bare kan leve i sølibat slik som så mange andre gjør?"  Det spørsmålet tror jeg ble stilt til meg oftere for noen tiår siden. Nå hører jeg det sjeldent. Men jeg har mistanke om at det kan florere oftere enn vi vet på grasrotplanet i konservative miljø, kanskje særlig her på Vestlandet.

Når det gjelder Sandveis forskning er jeg enig i at den ikke kan beskrives som "utdatert". Men ved å gå inn på: 

http://www.verdidebatt.no/innlegg/11694772-pinsemenigheter-tolkningsdiskriminerer-homofile-nar-teologien-settes-ut-praksis

vil vi se at tidligere pinsepastor Thomas Erlandsen mener det er svakheter ved forskningsgrunnlaget for Sandveis konklusjoner. 

Mot slutten av innlegget skriver han: 

"Å skulle bryte gudstjenestelig samarbeid med prester som vier homofile, for så å lukke øynene for like kritikkverdige forhold hos skilte og gjengifte i egne lederrekker er, om ikke tolkningsdiskriminering, inkonsekvent bruk av Bibelen og dermed ren diskriminering i praksis."

Denne parallelliseringen  i Bibeltolkning synes jeg er spesielt spennende.

Jeg undres Therese Utgård: Hvordan stiller vanlige kirkegjengere og bispedømmerådet i Møre seg til gjengifte av skilte? Er det noe som tyder på en diskrepans i Bibeltolkning av homofilt samliv og gjengifte av skilte? Min erfaring av motstandere av gjengifte, er at de ganske raskt forandrer på sin tolkning av  Bibelen hvis de selv føler et stort nok behov for gjengifte. 

Tilsvarende forventer/håper jeg at et økende antall homokonservative foreldre med barn innen LHBT-gruppen som kommer ut at skapet, vil tilpasse sin Bibeltolkning til barnas beste. 

1 liker  
Kommentar #7

Therese Utgård

26 innlegg  28 kommentarer

Publisert over 2 år siden

Hei!

Her finnes det sikkert ulike oppfatninger og erfaringer. Men de erfaringer jeg har gjort meg, gjennom møter på ulike steder i kirken; kirkemøtet, bispedømmeråd, og på foredrag og gjennom vanlige samtaler i kirken, er at sølibat sjelden nevnes. Mange sit altså at skeive godt kan forplikte seg, bare ikke i kirken. Om dette er noe de "sier", mens de egentlig mener og står for at skeive skal være i sølibat, kan jeg ikke si noe om.


Så er det et veldig betimelig spørsmål du stiller om diskrepans i spørsmålene om gjengifte og homofili - og kvinnelige prester også. Der opplever jeg ofte at de samme personene som er mot likekjønnet vigsel, ofte er skilte selv, eller støtter kvinnelige prester.

Så for meg blir dette et viktig argument for likekjønnet vigel i kirken; vi har alltid og kommer alltid til å tolke Bibelen,  Vi er jo tross alt bare mennesker :).

1 liker  
Kommentar #8

Halvor Nordhaug

35 innlegg  21 kommentarer

Å leve med to syn i kirken

Publisert over 2 år siden

Hvordan kan vi leve sammen med to syn på ekteskapet i vår kirke?  Om dette sier Kirkemøtets vedtak prinsipielt «at uenighet i dette  spørsmålet teologisk bedømt ikke er av en slik karakter at det  gudstjenestelige og sakramentale fellesskapet i Den norske kirke må  brytes». Deretter går vedtaket videre med noen praktiske konsekvenser:  «Begge syn på likekjønnet ekteskap kan derfor gis rom og komme til  uttrykk i kirkens liturgiske ordninger, undervisning og forkynnelse.»


Mitt fokus her er hva det betyr at begge syn skal få rom i  kirkens «undervisning og forkynnelse». Som biskop møter jeg ofte  spørsmålet om man som kirkelig ansatt nå må kjenne seg forpliktet til å  redegjøre for begge syn på ekteskapet. Etter min vurdering må det være  helt klart at Kirkemøtet ikke har innført noen slik forpliktelse. Hele  poenget med å gi rom for to syn må være at de begge kan fremføres på  egne premisser. Verken en prest, kateket, trosopplærer eller andre i  kirken er forpliktet til å legge fram et annet syn på likekjønnet  ekteskap enn det man selv har.


Så bør det legges til at det etter min vurdering vil være klokt i  det minste å orientere om at andre i kirken tenker annerledes enn en  gjør selv, og helst også gi en fair beskrivelse av det synet en ikke  selv deler. Det tjener til lite å late som om det ikke er uenighet i  kirken om dette temaet, og de fleste har vel gjerne i det minste en viss  forståelse for at noen kan konkludere annerledes enn en selv. Men  Kirkemøtet forplikter ikke noen til å redegjøre for en forståelse av  ekteskapet som man selv ikke står inne for.


Prinsippet om at «begge syn må komme til uttrykk» betyr altså  ikke at begge syn av alle og på alle steder må komme til uttrykk  samtidig. Dette må gjelde alle arenaer i kirken, både gudstjenesten,  undervisningen, temakvelder osv. Det er derfor etter min vurdering ikke i  samsvar med Kirkemøtets linje når Therese Utgård reagerer på seminaret som var planlagt holdt i Volda, der bare ett syn skulle legges fram. 

 Utgård argumenter for sitt standpunkt slik:  "Det jeg reagerte på var invitasjonslisten. Én foredragsholder – uten  motstemmer – som signaliserer at skeive bør leve i sølibat, gir ikke et  godt bilde av forholdene i kirken. For virkeligheten er at det fins to  likestilte syn. Det bør komme til uttrykk. Også på Møre."

 Men to likestilte syn betyr nettopp ikke det Utgård her fremfører. At  kirken skal romme to syn, betyr ikke at hver preken eller  undervisningsøkt eller temakveld der dette temaet berøres, skal ha en  tilsvarende bredde som det hele kirken rommer.

 Kirkens bredde rommer nettopp smale seminarer, for dem som ønsker å  arrangere slike. Noe annet vil være å gjøre rommet mindre, og arbeide  for det motsatte av en åpen folkekirke. Kirken må gi rom også for dem -  på begge sider - som mener at kirken aldri burde ha fattet et vedtak om  to likestilte syn, og aldri ha åpnet for dette store rommet.

2 liker  

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere