Når motstemmene blir borte

Et seminar om samkjønnet samliv for kristne ledere i Ørsta og Volda er blitt avlyst. Jeg var blant dem som reagerte på seminaret. Vi er alle enige om at kirken trenger mer kunnskap om homofili og bibeltolkninger.

Det jeg reagerte på var invitasjonslisten. Én foredragsholder – uten motstemmer – som signaliserer at skeive bør leve i sølibat, gir ikke et godt bilde av forholdene i kirken. For virkeligheten er at det fins to likestilte syn. Det bør komme til uttrykk. Også på Møre.

Derfor hadde det vært bedre for lærlingenes del å få frem begge sider. Det var selvsagt ikke et krav, men et innspill i samfunnsdebatten, som en kan være enig eller uenig i. For å møte motargumenter, er ikke det samme som å bli kneblet. Å bli motsagt, er ikke å bli sensurert.

Utdatert?
Flere reagerte på ordet «utdatert». Dette er blitt litt misforstått. Fra konservative kristne hører jeg ofte at skeive «godt kan gifte seg eller inngå partnerskap, bare ikke i kirken.»

Få, om noen, har ytret at skeive bør leve i sølibat. Derfor refererte jeg til synspunktet om livslangt sølibat som «utdatert» - ikke Sandveis forskning.

Utdatert; i betydning "ikke oppdatert til 2017", mener jeg også det er, å ikke lære at kirken har to syn.
Men det kom ikke godt frem av min pressemelding. Det er kun min feil, og det beklager jeg.

Mitt anliggende er: Det er usunt når bare én side blir presentert. Da kan en holde det gående i et ekkokammer, år etter år.

Litt kontekst

I Møre bispedømme har Åpen folkekirke, i motsetning til mange andre bispedømmer, ikke flertall. Vi har tre representanter i rådet, og blir som regel nedstemt. Det er ikke de konservative som blir kneblet og ikke hørt.

Ja, det er tøft å være i det offentlige ordskiftet, og å fronte en annen mening enn majoriteten. I Møre er Åpen folkekirke minoriteten.

Jeg mener en reell meningsutveksling ville gagne alle. Ikke minst skeive som har fått høre at de må skjule sin seksualitet; at de ikke er gode nok. Hvor mye skam og skyldfølelse det har skapt gjennom tidene, kan en bare ane.

Derfor spør jeg: Hva med å invitere en «praktiserende skeiv»? Hva med å snakke med en som har flyttet fra Møre for å unngå fordømmelse og skam? Selv kjenner jeg flere.

Publisert i Vårt Land 06.10.17.