Mirjam Syltebø Endalew

Master i diakoni, lærer ved Mekane Yesus Seminary
2    2

Misjon og kvinnefrigjøring

Dette innlegget sto på trykk i Vårt Land's papirutgave 21.07.16

Publisert: 6. okt 2017 / 148 visninger.

I sin nye bok «En norsk  filantrop» (omtalt i Vårt Land 12.07.16) peker professor i historie Inger Marie Okkenhaug på hvordan kvinnelige misjonærer har bidratt til kvinnefrigjøring. Hun forteller blandt annet om hvordan misjonskallet har vært en mulighet til å bryte med grenser og normer for kvinners roller både nasjonalt og internasjonalt. Okkenhaug skriver spesielt om Bodil Biørn og foreningen Kvinnelige Misjonsarbeidere (KMA). Kvinnene i denne foreningen hadde høyere utdannelse, jobbet selvstendig og fulgte kallet fra Gud. Disse ordene passer ikke bare på kvinnene i KMA. Det er en treffende beskrivelse av de fleste kvinnelige misjonærer i moderne misjonshistorie.

I sommer har vi i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) feiret 125 år. For meg er det veldig oppmuntrende å vite at til tross for det fortsatt rådende tjenestedelingsprinsippet hvor kvinner ekskluderes fra de mest innflytelesesrike posisjonene i organisasjonen, er NLMs bidrag til kvinnefrigjøring betydelig, både i et historisk perspektiv og i dag. Norsk misjons bidrag til å løfte kvinners helse og utdanning er godt kjent, men det har vært mindre fokus på hvordan  norske kvinners nærvær har bidratt til å sprenge begrensninger og utvide kvinnerollen i sør. Denne effekten av kvinnelige misjonærer ble tydelig for meg i samtale med en av de kvinnelige lederne i Mekane Yesus kirken i Etiopia. De fleste norske misjonærene er kvinner, og kvinner fra Norge er, sammenlignet med kvinner fra de fleste andre land og kulturer, selvstendige og frigjorte. Norske kvinner bryter sterkt med de tradisjonelle rollene og normene for kvinner i Etiopia. Den etiopiske kirkelederen pekte  på hvordan de norske kvinnene slik er viktige rollemodeller for etiopiske kvinner, og samtidig også bidrar til å utforde etiopiske menns forventninger til kvinner. For henne var dette den viktigste grunnen til at Norge fortsatt bør sende misjonærer  til Etiopia og andre land i sør, til tross for de høye kostnadene med norske misjonærer sammenlignet med å lønne medarbeide fra sør.

Helt siden NLM kom til Etiopia i 1948 har flertallet av misjonærene vært kvinner.  Kvinnene har vært (og er) viktige både i helse- undervisning- og menighetsbyggende arbeid. De fleste har hatt høyere utdannelse, og de har hatt en synlig og ledende rolle i diakonalt arbeid, samfunn og menighetsliv, i kontrast til den tradisjonelle etiopiske kvinnerollen. I mange kulturer måles kvinners verdi i antall barn. De enslige kvinnelige misjonærene har vært sterke vitner om verdighet og et meningsfullt liv uavhengig av giftermål og fruktbarhet.

En av de øverste lederne i Mekane Yesus kirken, en mann som har samarbeidet mye med NLMs misjonærer, fortalte meg at han mener det er paradoksalt at NLM sender kvinnelige misjonærer til forkynner-, undervisnings- og lederoppgaver samtidig som organisasjonen fastholder tjenestefordelingsprinsippet. I en samtale omkring dette nevnte han flere av NLMs tidligere kvinnelige misjonærer ved navn, og hevdet at NLM ved å sende kvinnelige misjonærer som har gått inn i slike pastorale oppgaver, har bidratt til at Mekane Yesus kirken i dag ordinerer kvinner. At det i Mekane Yesus kirken formelt er full likestilling mellom kvinner og menn er bemerkelsesverdig i et land med sterke kvinneundertrykkende tradisjoner.

Effekten av norske misjonærers tilstedeværelse er et viktig perspektiv i samtaler omkring veivalg for internasjonal misjon. Kanskje kan det også være et interessant innspill når NORAD vurderer strategier for å fremme likestilling. For meg er det viktigste likevel hvordan dette vitner om evangeliets frigjørende kraft. Til tross for undertrykkende normer og strukturer i kirke, misjon og samfunn bruker Gud mennesker som følger ham til å skape noe nytt og reise tegn på Guds rike. For verdens kvinner som lever i undertrykkelse og urett er håpet et liv i verdighet, frihet og rettferdighet. Frigjorte kvinner i tjeneste for Guds rike er levende vitner om dette håpet. I Guds rike er det ingen undertrykkelse.

 

 

 

1 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Daniel Krussand

10 innlegg  1836 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden
Mirjam Syltebø Endalew. Gå til den siterte teksten.
For meg er det veldig oppmuntrende å vite at til tross for det fortsatt rådende tjenestedelingsprinsippet hvor kvinner ekskluderes fra de mest innflytelesesrike posisjonene i organisasjonen, er NLMs bidrag til kvinnefrigjøring betydelig, både i et historisk perspektiv og i dag.

At NLM følger Bibelens Ord om tjenestedeling - at visse oppgaver er mannens og visse er kvinnens, er ikke kvinneundertrykkende.

1 liker  
Svar

Siste innlegg

Et lederskap for vår tid
av
Trygve Svensson
30 minutter siden / 10 visninger
0 kommentarer
Sammen for et varmere klima?
av
Synne Dokka
rundt 4 timer siden / 37 visninger
0 kommentarer
En ordning som kan bety alt
av
Bent Høie
rundt 4 timer siden / 49 visninger
0 kommentarer
Prosessen i KrF
av
Inga Sandstad
rundt 6 timer siden / 52 visninger
0 kommentarer
Et lederskap for vår tid
av
Trygve Svensson
rundt 6 timer siden / 699 visninger
0 kommentarer
Prestekrisen krever tiltak
av
Vårt Land
rundt 10 timer siden / 119 visninger
1 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Et lederskap for vår tid
av
Trygve Svensson
30 minutter siden / 10 visninger
0 kommentarer
Sammen for et varmere klima?
av
Synne Dokka
rundt 4 timer siden / 37 visninger
0 kommentarer
En ordning som kan bety alt
av
Bent Høie
rundt 4 timer siden / 49 visninger
0 kommentarer
Prosessen i KrF
av
Inga Sandstad
rundt 6 timer siden / 52 visninger
0 kommentarer
Et lederskap for vår tid
av
Trygve Svensson
rundt 6 timer siden / 699 visninger
0 kommentarer
Prestekrisen krever tiltak
av
Vårt Land
rundt 10 timer siden / 119 visninger
1 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
15 minutter siden / 2931 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Høyres maktdemonstrasjon
25 minutter siden / 2821 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Brev til en sint og bekymret kristensjel
26 minutter siden / 551 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Hvem er redd for Jordan Peterson?
32 minutter siden / 588 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
41 minutter siden / 2931 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 1 time siden / 2931 visninger
Per Søetorp kommenterte på
Brev til en sint og bekymret kristensjel
rundt 2 timer siden / 551 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
Høyres maktdemonstrasjon
rundt 2 timer siden / 2821 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
Høyres maktdemonstrasjon
rundt 2 timer siden / 2821 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 2 timer siden / 2931 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 2 timer siden / 2931 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 3 timer siden / 2931 visninger
Les flere