Ut av NAR menigheten: Kara`s historie

Publisert av Amy Spreeman 8.May 2017 og gjengitt her på Norsk  med full tillatelse fra henne.

Link til opprinnelig nettside: http://bereanresearch.org/leaving-nar-church-karas-story/

Kara har tillatt meg å inkludere sin historie i denne serien om en bevegelse kalt den nye apostoliske reformasjonen, eller forkortelsen NAR http://bereanresearch.org/testimonies-leaving-nar-church/ .

I denne serien ønsker jeg å ta lesere utover læreboken om hva den nye apostoliske reformasjonen er , inn i de personlige opplevelsene fra de som har vært der, og hva som skjedde da Gud åpnet øynene for sannheten.

Her er Kara egen historie, med hennes ord:

Jeg ble oppdratt av gudfryktige og kjærlige foreldre som tok alle oss barn med i kirken hver søndag. Faren min var militær og vi reiste mye med ham, men så snart vi bosatte oss på et nytt sted, søkte han og mor etter en god blomstrende lokal kirke (Baptist vanligvis).En som hadde fellesskapsmøter, bibelstudier og aktiviteter vår familie kunne delta i.Å være involvert i både kirke,samfunn og frivillig arbeid var en del av vår oppdragelse. Jeg var 8 år gammel da jeg svarte på et frelsesanrop og ble vann døpt kort tid etterpå. Jeg ble undervist i en ung alder i å lese, huske og studere Bibelen.

I mine tenåringsår ble jeg en tilhenger av verden og vendte ryggen til Gud. Jeg stoppet aldri med å tro, men sluttet bare å sette Ham først. Til slutt begynte jeg å eksperimentere med narkotika, alkohol, rockemusikk og sex. Jeg hadde gått langt bort fra den rette og smale veien. De var veldig mørke og farlige år hvor jeg mistet mange venner i bilulykker, overdoser og selvmord.

Etter flere år med et liv med opprør og ødeleggelse hadde jeg det jeg kaller en Damaskus vei opplevelse, hvor Gud viste meg hva som kunne skje med meg hvis jeg fortsatte i min ondskap. En hellig frykt for Gud overveldet meg, jeg falt på knærne mine og omvendte meg med oppriktig hjerte, og i hans barmhjertighet og nåde fant jeg tilgivelse og kjærlighet. Jeg begynte å åpne mitt hjerte igjen for et liv med engasjement og tjeneste for Ham. Jeg besøkte kirker og ble medlem av en kirkesammenheng som lærte ordet og tillot mye frihet i tilbedelse, noe jeg ikke hadde opplevd i min baptistoppdragelse. Jeg ble veldig beveget av den oppriktige tilbedelse, bønnene og overgivelsen til Gud, mange av medlemmene så ut til å ha.. De første 10 årene var blomstrende år med personlig vekst, tjeneste og forhold til Gud og andre. Men ting ville endres i kirken og i min tro.

Vår pastor og lederne begynte å dele den siste boken, profetien eller nye ting fra NAR-sammenhengene; Rick Joyner, Mike Bickle, Peter Wagner, for å nevne noen. Vår kirke ble profetert å være en Helbredleseskirke; et sykehus for de sårede. For å bli klar ble vi oppfordret til å søke gaver til dette og å etablere en femfolds tjeneste i vår kirke.

Mange av oss begynte å reise til “vanningshullene og brønnene” hvor det var vekkelse. Min første tur var til Brownsville i Pensacola, Florida bare et år etter at “vekkelse” hadde brutt ut der da evangelisten Steve Hill hadde kommet for å tale. Jeg ble veldig beveget av hans preken og også tiltrukket til demonstrasjonen av at Helligåndens “ild” ble overført. Folkets vitnesbyrd om helbredelser og frelser ble hørt i hver tjeneste. Etter å ha mottatt en slik overføring selv, var jeg som en svamp som suget til meg så mye av Gud som jeg kunne klare og alltid på jakt etter mer. I løpet av de neste 10 årene ville jeg lese alle de nyeste bøkene, gå til alle konferanser, treninger, møter og at så mange som mulig av de salvede skulle be for og legg hendene på meg. Jeg ble super åndelig i bønn, tilbedelse og gode gjerninger, tilbrakte timer daglig, for å høre på og dyrke musikk og jobbe i kirken som tilbedelsesleder, ungdomsleder, kirkesekretær, kvinners tjeneste, blant andre plikter. Jeg kunne ikke være opptatt nok, og jeg skjønner nå at jeg var “målrettet” og alltid strever for å opprettholde det nivået jeg oppnådde gjennom alle de åndelige øvelsene.

Så tidlig i 2008 ble mannen min veldig syk. Jeg måtte gå ut av kirkens tjeneste da jeg ble hans fulltids omsorgsperson Jeg var ikke i stand til å delta på kirken de fleste søndager. Jeg gikk gjennom en type tilbaketrekking uten å kunne opprettholde mitt åndelige nivå som jeg fikk fra all min tjeneste for Gud. Den våren fortalte en venn meg om vekkelse som hadde brutt ut i Lakeland, Florida, og at mange ble helbredet. Vekkelsen var på internett, og jeg ble ikke nødt til å reise med min syke mann fordi den helbredende salvelse ble overført rett gjennom skjermen og inn i stuen min. Så, med tro og spenning, lyttet jeg gjennom den lange tilbedelsen. Deretter prekte evangelisten (Todd Bentley) og instruerte seere å legge hendene på skjermen for at overføring ( impartation) skulle skje. Jeg fortalte Gud at jeg ville bruke den salvede overføringen til å legge hendene på og helbrede min syke ektemann, men da jeg rakte hendene mine mot skjermen, hørte jeg at Herrens stemme sa: “Det er IKKE min Ånd”. Jeg rygget tilbake og falt nesten bakover og i et øyeblikk (akkurat som mitt Damaskus vei Gud øyeblikk), mine øyne ble åpnet for den åndelige sannheten. Jeg var målløs.

Som en film begynte minnet å spille av konferanser, møter, falske læresetninger, prekener, falske ord som jeg sulten hadde mottatt og trodd. Jeg følte at teppet hadde blitt trukket under føttene mine. Jeg kunne nesten ikke tro at nesten 10 år med åndelig jakt hadde vært feil. Jeg krevde at Gud skulle forklare hvorfor han aldri viste meg denne sannheten før, og umiddelbart så jeg klipp av minner der han hadde vist meg det før , men jeg valgte å ikke lytte, og fant alltid på unnskyldninger for den personen eller handlingen.

Jeg hadde stolt på følelser og åndelige opplevelser framfor Hans skrevne ord og den milde ledelsen av Hans Hellige Ånd. Jeg hadde ignorert hvert rødt flagg og tillatt meg å bli lurt. Det var ikke nok å omvende seg til Gud; Jeg dro til min mann, mine barn, min pastor, min tilbedelsesgruppe og andre jeg hadde påvirket med falske læresetninger og ba om tilgivelse. Noen forstod ikke hvorfor jeg trengte å omvende meg , og noen beskyldte meg for å “røre Guds salvede”, kjetterjakt og så videre.

Min mann kom svært nær døden og våre neste seks måneder brukte vi mer tid på sykehus enn hjemme. Det var tider jeg var så utslitt at jeg ikke hadde energi til å be. Jeg hadde ikke tid til å plukke opp gitaren min og spille tilbedelsesmusikk. Jeg kunne ikke invitere noen på besøke fordi hans immunitet mot smitte var lav og det var risiko for infeksjon. I løpet av den tiden var “Jesus” den eneste bønnen jeg kunne be. Bare. Hans. Navn. Det var nok. Da jeg var så sliten og ensom, var han med meg. Han snakket med min ånd om at hans evangelium er enkelt. Jeg hadde gjort det så komplisert.

Over tid ble jeg bevart og frigjort fra mange ugudelige overføringer som jeg hadde mottatt gjennom årene, og alt religiøst strev, falsk åndelighet, stolthet, falsk ydmykhet, etc. var borte. Jeg ser at disse falske bevegelsene og læresetningene blir spredt tverrkirkelig. Jeg tror de er en del av en bevegelse for en verdensreligion som bringer, katolikker, muslimer og alle religioner sammen i en enhet. Jeg ber for mine venner og familie som er involvert i denne forfalskningen om at de skal få øynene åpnet slik jeg selv har opplevd.

Slutt.

Her finner man litt informasjon om hva NAR er på Norsk: https://www.foross.no/aktuelt/nar-en-ny-apostolisk-reformasjon-2/