Verdidebatt

HRS på fotosafari

Å ta bilder for å dokumentereislamifisering av Norge, slik HRS oppfordrer til, har en del implikasjoner som initiativtageren neppe har tatt høyde for.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Å TA BILDER for å dokumentere islamifisering av Norge, slik HRS oppfordrer til, har en del implikasjoner som initiativtageren neppe har tatt høyde for.

For det første er det ganske individuelt hva mennesker legger i islamifisering. Det finnes ingen klar definisjon på hva islamifisering innebærer.

Det er fort gjort å tenke at man skal ta bilder av muslimer, eller mennesker som kan «se muslimske ut», hva nå enn det skal bety.

Alle farger og fasonger. Muslimer kommer i alle farger og fasonger, og islam som religion er ikke en ensartet praksis.

Hvilke aspekter som kalles islamifisering blir derfor i stor grad en individuell vurdering.

Og det er vel ikke muslimer generelt HRS ønsker å vise frem?

Det er ingen hemmelighet at islam, slik den praktiseres av enkelte, vanskelig lar seg i forene med hvordan vi ønsker at Norge skal være. Det er ikke til å underslå at noen velger å skyve disse problemstillingene under teppet, som om de blir borte av seg selv. Dette er en uheldig tilnærming, kanskje like problematisk som å ta bilder av «islamifiseringen».

Ironisk nok er det nettopp denne unnvikende tilnærmingen som skaper rom for «tiltak» av typen HRS har initiert denne uken.

Krever seriøs tilnærming. Menn ikke håndhilser på kvinner, barnehijab, kjønnsdelt undervisning, nikab og lignende – de fleste er enige i at dette er uønskede kulturelle og religiøse praksiser. Men dersom man skal ta disse utfordringene på alvor, må man ha en troverdig og seriøs tilnærming.

Dette vet jeg: Fotosafari til innvandringstette bydeler er ikke løsningen.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt