KrF er ikke til salgs

Gjennomgangstonen i «rådene» er at man ikke kan forstå hvorfor ikke KrF kan og vil gå i regjering med Frp, eller stille som garantist for en regjering der Frp er med.

Man kommer gjerne med en halvhjertet innrømmelse av at jo, en viss avstand er det jo mellom KrF og Frp, men den er da ikke så stor? Slik bekrefter man at man enten ikke har forstått hvor dyp skepsisen til Frp er i KrF, eller man velger å overse det. Gi dem en statsrådspost eller to, så jenker de seg nok, ser det ut til at man tenker

Linser eller sølvpenger
Men KrF er ikke den typen parti som er til salgs, verken for en rett linser, for 30 sølvpenger eller en statsrådspost eller to. Det er dokumentert gjennom et enstemmig landsstyrevedtak, bekreftet av et enstemmig landsmøte, og nå sist ved at KrF har brutt de forhandlingene man ble invitert til. Avstanden mellom KrF og det ene regjeringspartiet, og dermed mellom KrF og regjeringen som sådan, er for stor. Det var det mange som følte allerede for fire år siden, og avstanden er i hvert fall ikke blitt mindre siden den gang.

Når denne tilsynelatende omsorgen for KrF har blusset opp blant personer med bakgrunn i regjeringspartiene, er det selvfølgelig ikke fordi KrF er avhengig av dem, men fordi regjeringen er avhengig av KrF.

«Vippeposisjon»
Å sitte i såkalt «vippeposisjon» gir mye makt og mye ansvar, med det krever også at man har en mindretallsregjering som tar vippepartiet på alvor. Med eller uten avtale er derfor regjeringen – uansett statsminister - nødt til å ta hensyn til KrF de neste fire årene.
            At det første man hører fra regjeringen etter valget er et lovforslag som vil strupe det religiøse mangfoldet her i landet, tyder på at her ligger det en bratt læringskurve og venter for både statsråd og regjering.

Ideologier

I debatten etter valget er det også blitt et mantra at man har jo et «borgerlig» flertall på Stortinget. Men å gjøre valget mellom de to blokkene i Stortinget til et spørsmål om å velge mellom «borgerlig» eller «sosialistisk» side er en ren meningsløshet. «Borgerlig» er en ideologisk helt ubrukelig term, og det er i grunnen «sosialistisk» også, i hvert fall i en norsk kontekst.

Det er svært få i Arbeiderpartiet som bruker «sosialistisk» som betegnelse på seg selv; i stedet kaller man seg sosialdemokrater. I KrF er vi kristendemokrater, og man skal ikke ha mye ideologisk kunnskap for å se at det er langt flere berøringspunkter mellom kristendemokratiet og sosialdemokratiet enn mellom kristendemokratiet og den rå populisme/liberalisme som ikke minst Frp er eksponent for. Så stor er faktisk avstanden, og det må tas på alvor.
            De som tar det for gitt at regjeringen Solberg blir sittende i fire år til, bør derfor oppdatere sin virkelighetssans og spørre seg om den blir sittende så lenge som ut året.

 Publisert i papirutgaven 4. oktober 2017