Leder

Muslimer og ateister

Ikke-troende med bakgrunn fra muslimske sammenhenger kan ha relevante innspill til hvordan islam bør utfolde seg i storsamfunnet.

«Ikke-troende person med bakgrunn fra eller røtter i et land med hovedsakelig muslimsk kultur» – eller bare ateist? Den første er lang og kronglete, den andre vil være for knapp i de fleste relevante sammenhenger. Kompromisset har blitt «sekulær muslim», sist brukt i en lederartikkel i Human-Etisk Forbunds medlemsblad Fri tanke. «HEF bør samarbeide med de sekulære muslimene», skrev redaktør Kirsti Bergh.

De fleste forstår hva begrepet betyr, men det er ikke dermed uproblematisk. I Vårt Land mandag fortalte ateistene Siamak Yazdankhah og ­Wasim Zahid at de misliker å bli kalt «sekulære ­muslimer». ­Yazdankhah opplever betegnelsen som en måte å sette ham i bås på. – Ingen blir kalt sekulære ­kristne. Jeg vil heller ikke ha en slik merkelapp, uttalte ­Yazdankhah, som aldri har definert seg som muslim.

Han har rett i at «sekulær kristen» er en lite brukt betegnelse, men «sekulær muslim» har en parallell i «kulturkristen». Dette uttrykket er lite kontro­versielt, selv om det gjerne er noe man definerer seg selv som og ikke en merkelapp som henges på en. Uansett bør det alltid være opp til den enkelte å definere seg innenfor eller utenfor en religion. Når noen opplever betegnelsen «sekulær muslim» som en uønsket stempling, er vi forpliktet til å lytte.

Det finnes imidlertid også eksempler på at ­begrepet brukes aktivt av eksmuslimer eller ateister med muslimsk kulturbakgrunn, til å definere seg selv i en slags mellomposisjon: De forventer å bli lyttet til i spørsmål om islam, samtidig som de ikke vil være forpliktet på islams innhold. Det er en «pose og sekk»-tankegang som kan provosere ­troende muslimer, som reagerer når ikke-muslimer blander seg borti hva islam skal være og hvordan religionen skal utøves.

Det viktigste er imidlertid at denne begreps­diskusjonen ikke blir hovedsporet i debatten om ­hvordan islam praktiseres i Norge. Troende muslimer skal selv få tolke sine tekster og sin tradisjon. I spørsmål om hva som er Allahs vilje, er det ­forståelig dersom de ikke vil lytte til personer som ikke tror på Allah. Samtidig kan eksmuslimer og andre ikke-­troende med bakgrunn fra muslimske sammenhenger ha relevante innspill til hvordan islam bør utfolde seg i storsamfunnet. Den diskusjonen kan ikke troende muslimer forvente å ha for seg selv.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Leder