Trygve Wyller

2    0

Å se hverandre på ny

Den teologiske tanken om gjestfrihet innfris best ved at tanken om at noen er gjest forlates.

Publisert: 4. okt 2017 / 165 visninger.

På en konferanse jeg deltok i nylig skulle alle deltakerne rundt bordet gi noen korte utsagn om hva som var faglig viktigst for deres fremtidige arbeid på
dette spesifikke området. De fleste skjerpet seg det de kunne og formulerte seg som best de kunne. Men det eneste som sitter igjen på netthinnen er den unge amerikanske forskeren som sa: «I want to avoid epistemological violence».

Erkjennelsesteorivold. Det var selvsagt et utsagn som brøt med alle de mer politisk korrekte utsagnene som hadde kommet på bordet til da, og det skapte omtrent sammenbrudd i den påtenkte samtalen etterpå. Hun som kom med uttrykket fikk
aldri tid til å utdype det, og slik ble det bare stående ukommentert, men pregnant. Erkjennelses-
teoretisk vold er vi ikke vant til å bruke i norske og nordiske sammenhenger, og spesielt ikke i de mer fintfølende kirkelige.

Snakket uanfektet videre. Den gangen, rundt konferansebordet, kom det aldri noen utdyping på hva som var ment med erkjennelsesteoretisk vold. Men de som forsto, sa ikke stort mer, og de som ikke forsto snakket uanfektet videre og bekreftet nettopp ved det at de ikke forsto. Erkjennelsesteoretisk vold handler om hvordan språk og tenkning lar seg formatere og formateres av en rekke premisser som aldri settes til diskusjon og som styrer debatten før vi i det hele tatt tar ordet.

I konteksten «flyktningkrisen» betyr det at velmente metaforer av typen «vi» må vandre gjennom Galilea «med flyktning­ene», bør legges helt vekk. De tar for gitt at det finnes et «vi» og et «dem» (det vil si «flyktningene»). Og det er denne forestillingen om skillet mellom oss og dem som representerer den erkjennelsesteoretiske volden. Det voldelige ved dette er selvsagt at det å gjøre noen til «dem» allerede innebærer den eksklusjonen, det utenforskapet, som flyktningene selv har som sitt første mål å overkomme.

Med som tolk. I de siste årene har jeg noen ganger besøkt Naisa i en av townshipene utenfor den zulu-dominerte byen Pietermaritzburg i Sør-Afrika. Hver gang har den lokale pastor vært med som tolk og hver gang har jeg hatt med meg opptaksutstyr for de planlagte intervjuene jeg har gjennomført.

Det viktige hver gang skjedde likevel etter intervjuet og i det som ikke var planlagt. Da det første intervjuet var over, og opptaksutstyret var ryddet bort, forberedte jeg meg på å takke meg ut og komme meg tilbake med alt det verdifulle materiale intakt. Men det tenkte ikke Naisa.
Akkurat da jeg reiste meg opp for å strekke hånden ut, sa hun: Du blir vel til lunsj?

Det spørsmålet brøt det tradisjonelt binære forholdet som hele intervjuet var bygget på. Jeg, forskeren, intervjuer den andre, flyktningen. Riktignok hadde jeg også vært gjest i henne hus i flere timer og hun hadde vært vert. Men rollefordelingen var likevel ikke slik, jeg var gjest, men representerte med alle mine
mikrofoner, papirer, etnisitet og kjønn The empire, den virkelige verten.

Lunsjinvitasjonen fremstår i ettertid som bruddet med
dette. Naisa tenkte jo ikke i slike abstrakte vendinger, men det viktige er at det jeg husker fra dette måltidet og minuttene rett før det, er nesten bare sanselige, varme, farger, lukt. Naisa redefinerte meg sanselig. Hun bygget ned vert- og professor-rollen og innførte en ny orden som knyttet oss sanselig sammen.

Den rettmessige plassen. Denne sanselige delingen er det sterkeste minnet fra besøket hos Naisa. Med utgangspunkt i måltidet kan man si at et avgjørende etisk (og kristelig!) poeng når
temaet er migrasjon og flyktninger er å trekke seg tilbake og gi flyktningene den rettmessige plassen de selvsagt skal ha. Alle erklæringer om menneskeverd og gjestfrihet har nesten alltid den sørgelige sideeffekt at de bekrefter den erkjenneleseteoretiske volden.

Litt forenklet og tilspisset: Europa skapte det moderne demokrati, menneskerettighetene og rettsstaten, men ikke for andre enn seg selv. Nå krever folk i sør det samme hos seg selv. og det samme også for alle de menneskene som nå kommer til Europa som migranter og flyktninger. De har ikke andre rettigheter, de er i sin fulle rett til å kreve beskyttelse liksom de som bor her
allerede også er i sin fulle rett.

Uventet parallell. Hva slags teologi støtter og utdyper en slik posisjon? I en annen sammenheng har jeg nylig argumentert for at det er en uventet og interessant parallell mellom den post-koloniale vendingen og bestemte aspekter ved den skandinaviske skapelsesteologien. Begge tradisjonene er, på hver sine måter, opptatt av å anerkjenne folks tradisjoner, livsformer og praksiser som religiøst legitime.

Rettferdighet er at vi deler det som er gitt i livet selv. Måltidet var en slik hendelse, der den vestlige professoren selv ble en del av den delte rettferdigheten og erfarte det som fint og vakkert.

Teologisk rettferdighet må derfor forankres i et menneske­syn som sprenger både konfesjonelle og politiske grenser.

Dette menneskesynet løser ikke alle de konkret vanskelige dilemmaene som finnes i dette feltet. Men det bidrar til å unngå den erkjennelsesteoretiske
volden og til å åpne for en
fremtid der rettferdighet og
gjestfrihet kan tenkes sammen igjen.

Gjestetanken forlates. Den teologiske tanken om gjest­frihet kan i dag først og fremst innfris ved at tanken om at noen er gjest forlates, og blir erstattet av
tanken om at enhver er i sin fulle rett til å forvente del i den rett­ferdighet som er gitt med livet selv.

At ikke det kan skje med alle på en gang, er selvsagt også sant. Men det er så trivielt at ingen kan bruke det mot det grunnleggende menneskesynet. Politikk, teologi og etikk er å streve etter å få det realisert.

Det legger et ansvar på både politikk og kirke.

(En lengre utgave av teksten ble første gang publisert i Kirke og Kultur #03 / 2017. Gjengitt med tillatelse.)

1 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Bibeltime for politikere
rundt 1 time siden / 1946 visninger
Ronnie Johanson kommenterte på
Bibeltime for politikere
rundt 1 time siden / 1946 visninger
Roald Øye kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 2 timer siden / 12816 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 10 timer siden / 11340 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 10 timer siden / 11340 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 10 timer siden / 11340 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 11 timer siden / 11340 visninger
Robin Tande kommenterte på
Mening med eller uten Gud?
rundt 11 timer siden / 289 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 11 timer siden / 12816 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 11 timer siden / 11340 visninger
Anne Jensen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 12 timer siden / 11340 visninger
Roald Øye kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 12 timer siden / 12816 visninger
Les flere