Sekulær intoleranse

Sokneprest Kjartan Bergslid stiller spørsmål om vi er i ferd med å utvikle en sekulær intoleranse. Han hadde fortalt en lærer at han betraktet de ti bud som gode leveregler som han og familien forsøkte å følge. Han skriver, slik det er gjengitt i Vårt Land, at hans barn etter dette ble innkalt til en samtale under fire øyner for å undersøke om barnet var utsatt «for religiøse overgrep».

For meg er det helt grunnleggende at det vises toleranse for ulike livssyn. Dersom man har et kristent livssyn, er det grunnleggende å oppdra barn etter det verdigrunnlaget. I vårt flerkulturelle samfunn må vi forholde oss til mennesker med ulike verdifundament.

Det eksisterer naturligvis enkelte som bruker sitt livssyn og tro som argument for å utøve fysisk grensesetting som i praksis er vold og mishandling. Men dette er de sjeldne unntakene, og det blir grovt krenkende dersom tro blir mistenkeliggjort. Et ­solid verdigrunnlag og foreldre som står for sine verdier er et godt fundament for en god ­oppdragelse.

Så vet vi at det kan oppstå konflikter rundt verdigrunnlag. Det er sjelden friksjonsfritt dersom barn eller ungdom bryter med verdigrunnlaget til foreldrene. Både ­lærere, helse og sosialarbeidere blir ­involvert i slike saker. Konflikter rundt tro er ­vanskelige og ­krever stor ­toleranse og forståelse for hvor viktig ­troen eller bruddet med troen er for de det gjelder.

En del av slike saker handler om at ungdom bryter med foreldrenes tro, men noen handler også om at ungdom bryter med foreldrene og blir troende.

Respekt for tro og evne til å leve sammen på tvers av ­ulike oppfatninger, er grunn­leggende for samfunnet. Det handler om toleranse og ­verdier. Jeg er glad for sokne­prest Bergslid står for sitt trosgrunnlag. Vi trenger foreldre som har et verdigrunnlag. I barnevern og skole er det ikke foreldrenes tro som er utfordringen, men foreldre som ikke står for noen verdier.

Hans-Jørgen 
Wallin Weihe, professor i sosialt arbeid, 
Høgskolen i innlandet