Moralens utgangspunkt

Det diskuteres hva ­moral er og hvordan vi ­avgjør hva som er rett og galt. Er rett og galt noe ­«objektivt», noe som gjelder uavhengig av tid og kultur – eller er det relativt, noe vi har konstruert, og dermed avhengig av tid og sted?

Debatten har gått høyt etter at Espen Ottosen skrev at «De som avviser Gud, får problemer med å fastholde en objektiv moral» («Kan man være god uten Gud?», Aftenposten, 16. september).

Han fikk svar på tiltale av blant annet Kai Erik ­Westergaard: «Det finnes i alle fall ett mulig svar på hvordan man kan være god uten Gud objektivt sett, selv om hvilke handlinger som er gode ikke nødvendigvis er de samme overalt og til alle tider.» (Vårt Land, 22. september)

Nyttige ­refleksjonsverktøy. Gjennom historien er det ­utviklet teorier for å hjelpe oss med å avgjøre hva som er rett og galt. Disse teoriene er ­nyttige ­refleksjonsverktøy når vi skal ­drøfte moralske spørsmål. Vi ­bruker alltid en aller annen type ­begrunnelse, og burde tenke gjennom hvordan vi begrunner standpunktene våre.

La meg kort forklare de ­viktigste etiske teoriene, og påpeke noen svakheter ved hver av dem:

Pliktetikk: Det som er rett er å følge gitte plikter/regler/
verdier. (Men hvilke regler/­verdier? Hvem definerer dem? Hva når reglene er i konflikt med hverandre? Hva når de er feil?)

Konsekvensetikk: Den handlingen er rett som har de ­beste konsekvensene (Men hvordan kan vi vite ­konsekvensene? Hvem bestemmer hvilke ­konsekvenser som er best?)

Utilitarisme: Den hand­lingen er best som har de beste ­konsekvensene for flest mulig (Men hva er best, og for hvem? Kan vi ofre noen for fler­-
tallet?)

Nærhetsetikk: I møte med Den andres sårbarhet oppstår den ­moralske impulsen til å ­ivareta den (Men hvorfor ­velge ­denne ­impulsen fremfor en ­annen? Hvordan skal et sårbart ­menneske ivaretas?)

Dydsetikk: En handlings verdi avgjøres av karakteren til den som handler (Men hva er en god karakter/dyd? Hvem definerer hva mennesket er/bør være?)

Spor av alle. Leser du ­Bibelen, vil du finne spor av alle ­disse ­teoriene. Hos ­Paulus vil du ­faktisk finne en etikk sterkt preg av dydsetikk (les for ­eksempel om Åndens frukt Gal 5,22ff, eller om kjærligheten i 1 Kor 13), den greske tradisjonen fra Platon og Aristoteles.

Men alle teoriene har sine begrensninger. Man kan ­alltid svare: «Hvem sier det?» «Hva er den ytterste autoriteten?» Og uansett må teoriene gis innhold: Hva er det som skal ­gjelde som grunnverdier? Hva er egentlig et menneske? Hvordan blomstrer livet? Der er ingen opplagte svar på disse spørsmålene. Her må livssyn inn i bildet.

Tre elementer. Vi har alle et livssyn, en oppfatning av livet, eller «mer eller mindre sammenhengende svar på livsspørsmålene», som livssynsforskeren Per Magne ­Aadnanes definerer det. Alle livssyn har tre elementer: verdier, ­menneskesyn og virkelighetsoppfatning.

Et av de viktigste spørsmålene som ethvert livssyn må ­besvare er: Hva er menneskets verdi? Hva er et godt ­menneske? Hva er mennesket ment å være? Her byr ulike livssyn på vidt forskjellige ­perspektiv:

Naturalisme: Mennesket er bare et høyt utviklet dyr.

Sekulærhumanisme: Mennesket er egentlig er dyr, men ved vår fornuft kan vi skape vår egen mening og moral.

Panteisme: Mennesket er guddommelig, men også fanget i ­reinkarnasjonens kretsløp av alle levende vesener, som stadig fødes inn i livet etter sin karma.

Kristent livssyn: Mennesket er skapt «i Guds bilde», og har ­derfor en unik og lik verdi.

Praktiske konsekvenser. Hva betyr så det kristne livssynet for etikken?

1. Det kristne livssynet gir en forankring for å hevde ­moralens gyldighet. Gud selv er et moralsk vesen, vi er skapt som moralske vesener, og virkelig­heten som Gud har skapt har en moralsk dimensjon. Moralen er altså ikke bare en illusjon eller en konstruksjon: det er et møte med noe virkelig.

2. Det kristne livssynet gir en forankring for menneske­verdet, i det at mennesket er skapt «i Guds bilde». Mennesket har en unik verdi blant andre arter, og alle mennesker har samme ­verdi. Dette er faktisk historisk og globalt sett en ganske sær forestilling, men en ide som gjennom den kristne arven har ligget dypt i europeisk tradisjon fram til vår tid. I dag tar mange menneskeverdet for gitt. Men det er ingen selvfølge. En av de største filosofene i vår tid, naturalisten ­Peter Singer, hevder vi burde kvitte oss med den jødisk ­kristne ­ideen om «menneskeverd»: Den er basert på en overtro (at det 
finnes en Gud), og den inne­bærer en diskriminering av dyrene.

3. Det kristne livssynet motiverer til nestekjærlighet og tjeneste for andre gjennom Jesu forbilde og i lys av det kristne håp om en rettferdig dom og en gjenopprettelse. Det gir mening å kjempe for det gode, selv når det synes håpløst.