Innenfor eller utenfor

«Den lille sorte flokk» er overskriften på en artikkel som Vårt Lands redaktør Alf Gjøsund har skrevet i VL 26/9. Gjøsund er definerer ikke hvem denne flokken er. Gjøsund er imidlertid opptatt av hvem som kan kalles en kristen. Han kritiserer Arne Berggren som i samme VL ikke kan komme på «flere kristne mediepersonligheter enn Vebjørn Selbekk og Espen Ottosen og et par til». Berggren synes det er for få som fremstår i mediene som talsmenn for de kristne. Gjøsund vet om flere, men han navngir bare tre som han betegner som «svært profilerte kristne»:Trine Skei Grande, Jonas Gahr Støre og Erna Solberg. For egen del oppfatter jeg disse som svært profilerte politiske ledere. Og undres: Hvilke kriterier er Vårt Lands religionsredaktør anvender når han omtaler dem som «svært profilerte kristne»?

«Noen synes å operere med en egen liten snever liste over folk som er spesielt kvalifisert til å kalles kristne, en liste der det ikke er nok å tro, man må ha en del tilleggskvalifikasjoner», skriver Gjørsund. I denne sammenhengen beskriver han «vekkelseskristendommen», som ifølge Gjøsund krever at «du måtte være «vakt» og forsake en del av «denne verdens gleder». Han fortsetter: «Ikke noe vondt om disse gruppene, de var faktisk ganske progressive hva samfunnssyn og likestilling angikk. I dag er dessuten datidens krav om forsakelse av verdens gleder i stor grad en saga blott i vekkelsesmiljøene, men skillet mellom innenfor og utenfor gruppen av de «sanne kristne» er der fortsatt.» Samtidig kan han opplyse – uten dokumentasjon - at «det store sluket av organisasjoner er blitt kliss like «denne verden»».

Gjøsund, som i samme artikkel kritiserer en journalistikk som er ute etter å finne de mest ytterliggående meningene, gir ikke mye rom for nyanser når vekkelsesmiljøene skal skildres. Han tar feil. De fleste kristelige organisasjoner og frikirker forkynner fortsatt både til vekkelse og omvendelse, frigjøring og etterfølgelse. Evangeliet om syndenes forlatelse blir forkynt til frelse for alle som setter sin lit til Jesu stedfortredende døde på korset. Jo, da. Denne forkynnelsen skaper et skille. Det er et skille som Bibelens Kristus selv setter. Den som ikke er for meg, er imot meg, sa han. Han skilte mellom Guds barn og Djevelens barn. «Den som tror på Sønnen, har evig liv. Men den som ikke vil tro på Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham», forkynte døperen Johannes (Joh 3:36). Det dreier seg om en tro som har tillit til Jesu og apostlenes lære og som ønsker å leve etter Guds vilje. Gud alene vet hvem det dreier seg om. Men forkynnelsen bør klargjøre hva Bibelen sier om dette slik at mennesker ikke blir forført. En undersøkelse i Aftenposten viste nylig at en tredel av medlemmene i Den norske kirke regner seg som ateister. Viser ikke dette at dåp og kirkemedlemsskap ikke er nok for å være en kristen? Hvordan vil Gjøsund definere begrepet «kristen» uten at det settes et skille?