Morten Andreas Horn

81

Skjev framstilling av dødshjelp

Det er per i dag ingen stortingspartier som arbeider for innføring av aktiv dødshjelp, kun en håndfull enkelt-representanter.

Publisert: 29. sep 2017

Vårt Land forteller 26. september om en norsk pasient som søkte sykehuset om å få aktiv dødshjelp. Historien er et interessant innspill i dødshjelpsdebatten. Men oppslaget gir dessverre et skjevt bilde av dagens situasjon.

I Norge er det, som i de fleste andre vestlige land, et stort flertall i folket som i meningsmålinger stiller seg positive til innføring av aktiv dødshjelp. Dette er velkjent, og selvsagt et viktig poeng i debatten om hvorvidt aktiv dødshjelp skal legaliseres. Men det blir misvisende å si, som i artikkelen, at det er «rørsle i opinionen». De positive holdningene til aktiv dødshjelp strekker seg minst 15-20 år tilbake i tid, og har forandret seg lite de siste årene.


Standhaftige partier. Like imponerende er det hvor standhaftige de politiske partiene har vært, til tross for dette presset fra meningsmålingene. Det er per i dag ingen stortingspartier som arbeider for innføring av aktiv dødshjelp, kun en håndfull enkelt-representanter. Fremskrittspartiet tok i 2009 et vagt formulert vedtak om aktiv dødshjelp inn i prinsipprogrammet, etter en rotete prosess med et dårlig forberedt forslag fra ungdomspartiet. Siden har imidlertid partiet ved tre stortingsvalg avstått fra å ta dette punktet inn i arbeidsprogrammet – ved forrige valg gikk attpåtil Siv Jensen ut og lovet velgerne at Frp ikke ville arbeide for aktiv dødshjelp.

Vårt Land gjør et poeng av at SV og Venstre diskuterte forslag om aktiv dødshjelp i programarbeidet før siste valg. Men det slående med disse prosessene var hvor liten støtte forslagene fikk, og styrken i motstanden mot dem. Det kan ikke overraske at politikere i mange partier er positive til aktiv dødshjelp – de ligner heldigvis på befolkningen de er rekruttert fra. Men politikk på parlamentsnivå handler ikke bare om følelser og verdier, det handler om konkret utforming av lovtekster og et ansvar for konsekvensene. Så langt har norske politikere gjort jobben sin og funnet at dette er et punkt hvor «folkeviljen» ikke automatisk kan omsettes i lovendringer.


Behandlingsbegrensning. I et relatert oppslag forteller Vårt Land om Danmark, som nå diskuterer utvidet adgang til det avisen kaller «passiv dødshjelp». Dette begrepet er utdatert og bør ikke brukes, fordi det er misvisende og skaper forvirring. I Norge brukes i dag begrepet «behandlingsbegrensning», som handler om at vi avslutter eller begrenser bruken av livsforlengende behandling til døende pasienter. Enten fordi pasienten selv ber om det (all behandling forutsetter pasientens samtykke, så sant pasienten er beslutningskompetent), eller fordi legene vurderer at videre behandling er medisinsk nytteløs.

Satt sammen med reportasjen om den norske pasienten gir dette et inntrykk av det er «ting på gang» i Danmark, det bygger opp under følelsen av at «dødshjelp kommer». Men saken er at Danmark på dette punktet har ligget bak Norge. Vi fikk vår pasientrettighetslov alt i 1999, det er denne som gir norske borgere rett til å takke nei til behandling de ikke ønsker. I Sverige måtte så sent som i 2010 en ung kvinne gå rettens vei for å få lov til å avslutte respiratorbehandling, og først nå i 2017 kommer altså danskene etter.


Ingen naturlov. Det kan godt tenkes at aktiv dødshjelp er noe som kommer, også til Norge. Men det er ingen naturlov som tilsier dette, og erfaringen fra andre land og fra vårt eget politiske miljø forteller oss like mye at en positiv holdning til aktiv dødshjelp får problemer når den skal omsettes til konkret lovgivning. Vi har allerede i Norge svært liberale (og fornuftige) lover når det gjelder pasienters bestemmelsesrett over eget liv – men dessverre er det mange som ikke kjenner til rettighetene de har. Her har både fagfolk, politikere og medier en jobb å gjøre.


Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
19 dager siden / 5391 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
17 dager siden / 3730 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
18 dager siden / 1300 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
13 dager siden / 1177 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
13 dager siden / 1013 visninger
Småprathelvetet
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
4 dager siden / 959 visninger
Hva nå, Etiopia?
av
Ragnhild Mestad
6 dager siden / 942 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere