Leder

Forutsigbar trospolitikk

Menighetene som rammes vil naturlig nok oppleve regjeringens lovforslag som et brudd på prinsippet om likebehandling.

I ly av krevende regjerings- og samarbeidsforhandlinger, slapp Kulturdepartementet i går sitt lenge bebudede forslag til ny trossamfunnslov. Den forsiktige lanseringen står ikke i stil med hvilken milepæl dette representerer. Her samles dagens tre lover på feltet, inkludert loven om Den norske kirke (kirkeloven), med basis i Stålsett-rapporten og med utgangspunkt i skillet mellom stat og kirke. Viktige stikkord er forenkling, modernisering og likebehandling – inkludert større frihet for Den norske kirke.

For oss som er opptatt av forutsigbarhet og gode rammer for tros- og livssynssamfunnene, er lovforslaget stort sett beroligende lesning. Her er ingen overraskelser og få baksmeller. Eksisterende politikk videreføres i stor grad, der det aller mest sentrale er offentlig finansiering av tros- og livssynsvirksomhet. Med tanke på de siste måneders debatt i flere partier om trossamfunn i det hele tatt bør få offentlig tilskudd, er det viktig å få dette på plass. Ingen har så langt kommet med overbevisende argumenter for at tro og livssyn skal holdes utenfor den norske modellen, der sivilsamfunnet i stor grad er finansiert av stat og kommune.

Regjeringen foreslår at trossamfunn må ha minst 500 medlemmer for å bli godkjent som mottaker av offentlig tilskudd. Dette vil føre til færre­ trossamfunn og ifølge regjeringen gjøre det «mulig å ha en tettere oppfølging av det enkelte samfunnet». Det fastslås at de som er for små i dag, kan gå sammen med andre «i en organisatorisk overbygning». Det er muligens greit for noen av dem, men i en del frimenigheter vil dette være et stort problem. Den såkalte kongresjonalistiske menighetsforståelsen, som vektlegger ­enkeltmenighetens selvstendighet, et viktig, teologisk spørsmål for disse menighetene. Regjeringen kan anføre at et medlemstak vil være en begrensning for alle, mens menighetene som rammes naturlig nok vil oppleve dette som et brudd på prinsippet om likebehandling av trossamfunn.

Det har gått snart fem år siden Stålsett-utvalget la fram sin rapport «Det livssynsåpne samfunn». Den har ligget lenge i skuffen i Kulturdepartementet, men ideene og begrepene har likevel etablert seg som sentrale premisser for tros- og livssynspolitikken. Vi tror det er klokt av regjeringen å bygge videre på prinsippene fra denne rapporten, og samtidig holde seg mest mulig til den etablerte praksisen.

Ved en feil ble en uferdig versjon av lederen lagt ut. Den er nå erstattet med riktig tekst, slik den står på trykk i Vårt Land 29. september 2017.

(Bildet: Nidaros domkirke. Foto: Lars O. Flydal/arkiv)

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Leder