Den norske kirkes trosgrunnlag

I forbindelse med lansering av sin bok "En Gud for de mange" holdt tidligere sjefredaktør i Vårt Land, Helge Simonnes, et foredrag for 60+ i Sandvika sist torsdag (21/10). Tittelen var "Konflikt mellom kirken og folket".

Siste spørsmål til ham, etter talen, var ”Hva er kjerneinnholdet i kristendommen? Hva bør den norske kirkes medlemmer vite om deres trosgrunnlag?”. Også biskopen i Bjørgvin, Halvor Nordhaug ønsker det blir snakket mer om dette. (V.L.18/7 – 2016). Hvorfor blir det ikke det? Er det for sterk kost, for fantasifullt og utrolig?

Helge Simonnes var i tidsnød. Han viste til et intervju med påtroppende Oslobiskop Kari Veiteberg, kommende lørdag.Men et firesiders intervju i Dagsavisen (23/10) ga heller intet svar.

Dnk`s bekjennelsesskrifter er: 1. Bibelen,  2. den apostoliske trosbekjennelse, 3. den nicænske trosbekjennelse,  4.den athanasianske trosbekjennelse, 5.den Uforandrede Aar et tusind fem hundrede og tredive overgiven Augsburgiske Bekiendelse, 6. Luthhers Lille Katekisme.

Men de færreste av Dnk`s medlemmer har lest nevnte skrifter.

Bibelens Det gamle og Det nye testamente (GT og NT), består av henholdsvis 39 og 27 skrifter. De er alle skrevet av mennesker, og utvalget, som er tatt med, er valgt ut av mennesker. GT er overtatt i fra jødedommen. Deler av GT og NT inngår også i Koranen.

De tre bekjennelsene fra oldkirken er vedtatt på diverse kirkemøter.

Den Augsburgske bekjennelse (Confessia Augustana), er en erklæring i fra riksdagen i Augsburg i 1530.

Mest tungtveiende i Katekismen er trosbekjennelsen, dåpen, alterets sakrament (nattverden), de ti bud og bønnen Fadervår.

Sentralt i kristendommen er Gud. Det samme er tilfelle for jøder og muslimer. Men de kristne har i tillegg ”Treenigheten”,et dogme om at deres gud er et vesen, som gir seg tilkjenne i tre  væremåter, Far, Sønn og Den hellige ånd. Gud skal, i form av Den hellige ånd, ha besvangret en jomfru, Maria, og fått en sønn, Jesus. Han var både gud og menneske. Jødene og muslimene godtok ikke Jesus som gudesønn. Men for muslimene er han en profet.

Kirkemøtet i Nikea vedtok, i år 325, at Jesus Kristus var sann Gud. Kirkemøtet i Konstantinopel vedtok, i år 381, treenighetslæren. Kirkemøtet i Khalkedon vedtok, i år 451, læren om Kristi to naturer, en menneskelig og en guddommelig natur, men forenet i en person.

I følge bibelens NT døde Jesus på et kors for å frelse menneskene fra synd. Men han ble levende igjen etter tre dager, og ble opptatt til himmelen. Derfra skal han komme tilbake på dommens dag, en dag alle døde blir levende igjen. Jesus vil da skille mellom de som skal gå bort til evig pine, og de som skal få  evig liv.

Tro på Jesus og tro på treenigheten er grunnlaget for kristendommen. Dåp er nødvendig til frelse og siden arvesynd hører med, så er det viktig med barnedåp i Dnk.

Apostelen Paulus brev til efeserne (kap.2,8 og 9) er også viktig: ”For av nåde er i frelst, ved tro, og det ikke av eder selv, det er Guds gave, ikke gjerninger, for at ikke nogen skal rose sig.

”Jeg har problemer med en religion som sier at det å tro i seg selv skal være inngangsbillett til himmelen. Altså at idealet skal være din evne til å manipulere din egen fornuft til å godta noe forstanden din ikke aksepterer.” (Jo Nesbø i Frelseren 2005, side 134-135)”.

Medlemmer av Dnk bør sette seg inn i hva de ubevist en gang ble melldt inn i ved dåpen.

Hva mener Vårt Land`s  lesere om det?