Kjønn og makt i Ap

Et unisont panneklask lød på sosiale medier da Arbeiderpartiets nestleder Trond Giske kalte kollega Hadia Tajik for «en veldig flink ung jente» i Dagens Næringsliv. Erfarne kvinner i partiet kritiserer Giske og mener uttalelsen er «helt uakseptabel».

Det er vanskelig å lese uttalelsen som annet en klassisk «slip of the tongue» fra en som synes det greit med flinke jenter i ledelsen. Men at den egentlige makten, ligger hos Jonas Gahr Støre og Giske selv.

Og den gitte logikken i Ap-sammenheng når en ­posisjon som finanspolitisk talsperson tildeles ­Giske, er at flere vil slutte rekkene bak ham som kommende lederfigur. Det er en feilvurdering av hva partiet trenger nå, og en undervurdering av interne forventninger til å slippe til dyktige kvinner og nye generasjoner.

Partisekretær Kjersti Stenseng har svekket sin troverdighet når hun argumenterer for at valgkomiteen ivaretar kjønnsbalansen for komiteene som helhet.

Finanskomiteen er mektig. Det ­betyr noe når Marianne Marthinsen skyves ut. Og: Når vervet gis Trond Giske, løftes han til en langt mektigere posisjon enn Hadia Tajik.

Dette er maktforhandling: Giske krever makt fra Støre i bytte mot Aps bakland med et mektig LO og venstresiden i partiet. Støre frykter nok denne for ham fremmede fraksjonen. Når posisjonen tilbys Giske, forventer også Støre en lojalitet tilbake fra sin sterke nestleder.

Støre vurderte trolig at både den brutale­ vrakingen av Martinsen og marginaliseringen av Tajik, ville aksepteres fordi en leder må ha ­autoritet til å balansere fraksjoner i krisetider. Slik er det ikke. I vår tid er det ikke mulig å utøve et lederskap gjennom å lene seg på at terrorbalanse fører til ro og autoritet. Tvert i mot kan denne manøveren for å kontrollere fløyene i partiet, føre til at lederens egen makt forvitrer.

VGs Hanne Skartveit beskriver et kulturelt opprør i partiet, og spør seg om de unge tvert i mot nå vil flokke seg om Hadia Tajik. Et talent som gir stemme til en ny generasjon og en ny tid.

Støre ville konsolidere partiet, men har utløst maktkamp. Det kan ligge stor sprengkraft i det når en yngre generasjon gjør opprør mot gamle skillelinjer.