Verdidebatt

Den objektive moralen - ikke et forsvar men en synsvinkel

Objektiv moral betyr at den er en virkelighet vi ikke kan legge til eller trekke fra, i de kriterier den gir. Den har samme funksjon for mennesket som øvrige lover som griper inn i menneskets eksistens.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det vi kaller objektiv moral er finjustert på den åndelige plan på samme måte som skapelsen og opprettholdelsen av det materielle universet er finjustert i marginal grad. Slik som bare én sub-partikkel mer negativ materie ville endret universet fysisk til noe helt annet enn i dag, er moralloven like finjustert for å skille mellom å skape og å opprettholde skapelse, og mellom å ødelegge skapelse. God moral er konstruktivt, dårlig moral er destruktivt, og har absolutt betydning for hver person og menneskeheten i sin helhet.

Moralen er uavhengig av mennesket slik som solen er uavhengig av mennesket. Mennesket er avhengig av moralloven på samme måte som det er avhengig av solen. Den ene avhengigheten er åndelig, den andre fysisk. Den kraften som er i solen har samme kilde som den objektive moralen, som kan ses på som lys. Den er omtalt i bibel som Jesu Kristi Lys, hvilket er kunnskapen om hva som er godt og hva som er ondt, på et guddommelig plan.

Moralloven forklarer hver enkelt av oss hvordan vi skal forholde oss til hverandre, åndelig og fysisk. Den er overstyrende både materie og ånd og uten denne loven ville vi ikke eksistert, hverken som åndsvesener eller fysiske vesener. Vi er avhengig av den som livgivende.

Den objektive moralen er en konstruksjon, et konstruktivt element, ikke konstruert av mennesket - men av skaperverkets opphav. Alle som beskriver denne loven ganske så presist, er inspirert av kilden, enten man tror på kilden eller ei. Å overholde moralen konstruktivt gir mennesket en harmoniserende feed-back, som oppleves som fred og glede. Et destruktivt forhold til moralloven er disharmoniserende og skaper splid, fiendskap og krig. Den objektive moralloven er menneskets samvittighet.

Ingen kan være nøytral overfor denne morallov, for den gjennomsyrer det åndelige univers på samme måte som de fysiske lover påvirker det materielle univers. Disse lover er altså så sammenknyttet at de er udaskillelig. Skapelsens begynnelse av det fysiske univers, ble initiert av kraften, lyset, intelligensen i loven som skiller mellom godt og ondt, - som vi kan si er ren intelligens, eller alt lys og all sannhet. Primitivt sagt kan vi si at ilden som tente lunta når det smalt, som startet skaperprosessen, er intelligens, lys og sannhet, gjennomsyrende altet fra den minste lille sub-partikkel og i alle konstruksjoner, hvor smått og stort samles til en helhet.

I hvert atom, molekyl, celle som utgjør vårt fysiske legeme, innveves den absolutte sannhet som den objektive moral, som igjen informerer skapelsen opphav om oss og informerer og opplyser skapelsens opphav til oss. Vi er alle kjent, og kan kjenne alt - som er potensialet for den ultimate form for eksistens.

Enten vi tror på et guddommelig vesen eller eller ei, ligger denne objektive moralen nedfelt i menneskets åndelige og fysiske natur og gir alle mennesker en moralsk bevissthet.

At mennesket kan oppfatte denne moralen gir oss en selveksisterende åndelig dimensjon. Hva denne dimensjonen rommer i kristen sammenheng ligger utenfor det fysiske sanseapparatet og menneskets intellekt, derfor ser vi det som et åndelig element, som ved tro kan forøkes i kraft, visdom, kunnskap og kjærlighet. Moralloven krever at vi skal fylles med den kjærligheten som universet er bygget opp av. Uten denne kjærlighet er det ingen eksistens av glede og fred, hverken i dette liv vi lever nå, eller i etterfølgende tilstander.

Når denne moralen er så absolutt og gjennomtrenger alt som en skapende livskraft, hvorfor trenger vi bevissthet om den - spesielt når vi ikke kan påvirke den hverken i den ene eller i den andre retning?

Den objektive moralen er nødvendig som veiledende fordi vi som livsvesener har fri vilje og evnen til å ta valg og å handle ut fra den viljen, i en verden av motsetninger. Motsetninger som vi kan kalle for handlefrihetens domene. Motsetninger som loven forklarer er gode på den ene side og onde på den andre side, forskjellen mellom riktig og galt.

Uten en fri vilje, valgfrihet, handlefrihet og motsetninger å velge mellom, ville ikke den objektive moralen hatt en funksjon. Sett fra denne synsvinkelen henger skaperverket sammen både åndelig og fysisk, i den bestemte hensikt å gi mennesket erfaring og læring under skaperverkets opphav som læremester. En skapelsens mester som har skapt altet for at vi skal lære om dette verket fra Guds synsvinkel og ligne oss med Gud, ut fra vår egen frie vilje, ut fra egne valg og egen handlekraft, ut fra vår tro.

Hvorfor denne "omvei", hvorfor ikke bare gi oss alt sammen i utgangspunktet - uten egen innsats eller anstrengelse? Joda, det kunne Gud ha gjort, gitt oss alt, men vi ville ikke vært i stand til å forvalte arven. Å gi oss det Gud har er Guds ansvar, og motta det Gud har er vårt ansvar. God moral gjør oss mottagelige, fyllt av fred, glede og kjærlighet og vi blir gode forvaltere som Guds arvinger. Vi blir konstruktive deltagere i skaperverket.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt