Kommentar

‘Grei deg med KrF’

På 80-90-tallet delte KrF ut en liten gul valgkamprekvisitt. En kam med tittelen: «Jeg greier meg med KrF». Særlig ungdommen i partiet syntes kammen var pinlig.

Fredag gikk Knut Arild Hareide på talerstolen i KrFs landsstyremøte. Han startet med å takke forsamlingen for innsatsen – i en valgkamp som førte til KrFs dårligste valg etter krigen. Et av budskapene i talen var at årene 2017-21 skal bli den perioden KrF makter å snu nedgang til medgang.

Mistet velgere

Som parti­leder er det Hareides jobb å lede gjenreisningen av et parti som kom 0,2 prosent­poeng over sperregrensen. Et parti som både falt betydelig gjennom den siste delen av valgkampen og som har mistet velgere gjennom flere valg.

Blant KrFs tillitsvalgte snakkes det om at KrF ikke greide å nå gjennom med budskapet sitt de siste ukene før valget. Alt for mye handlet om Erna og Jonas.

Men sett utenfra er bildet litt annerledes. Dette var valg­kampen det var mulig for de små å markere seg. Dessuten var det en unik åpning for å snakke om verdipolitikk. Det store spørsmålet er hvorfor KrF ikke maktet å ri på denne vinden?

Gamle kampsaker

Noe av forklaringen ligger åpenbart i KrFs egen partiorganisasjon, som er full av rivninger i spørsmål om strategi og veivalg. Noen av disse konfliktene omhandler hvordan partiet skal forholde seg til gamle kampsaker, som for lengst ble vedtatt med solid flertall mot KrFs stemmer i Stortinget. Et eksempel er synet på samkjønnet ekteskap. Et annet er loven om fri abort.

Det KrF-ere flest ikke helt ser, er hvordan disse indre ­stridene ser ut utenfra. Kampen om gamle kjernesaker minner ­aller mest om partiene på ytre venstre fløy, og deres kamp om rettroenhet. Om venstre- avvikere og ­høyreavvikere. ­Slike scener kan fremstå interessante for dem som er spesielt interesserte. Men det store flertallet blir støtt bort.

Visjoner.

De fleste ­velgerne ønsker å stemme på et ­parti som har sterke og klare visjoner. Og som har en tydelig fortelling om hvilket fremtids­samfunn Norge skal være.

Selv om vi har det godt i Norge, truer mørke skyer. Hva skjer med klimaet, med migrasjonsstrømmene? Og hvordan skal vi klare å integrere grupper som i dag kjenner seg utenfor – slik at de ikke blir radikalisert? Hvordan skal vi makte å skape et samfunn der ulike religiøse grupper lever i fred og har respekt for hverandre?

Religionspolitikk

Særlig i spørsmål som angår religions­politikk, bruken av religiøse symboler og integrering kunne KrF vært førende. Ikke som en motpol til Frp. Men som en aktiv pådriver med egne forslag og en godt utviklet politikk for det nye Norge.

Den lille, gule kammen fra 80-90-tallet er det få KrF-ere som i dag ville delt ut med stolthet. Likevel symboliserer den noe av det som har preget deler av KrFs nyere ­historie. Heller enn å gå ut i kampen og tegne historien om det nye Norge, har KrF holdt fast ved gamle fortellinger. Heller enn å slippe fram nye talenter, har man litt for ofte gitt folk ­posisjoner etter lang og tro ­tjeneste. Under motto: «Grei deg med KrF».

Ømt punkt

For noen tiår siden foreslo en av KrFs ­ungdomspolitikere, halvveis i spøk, et slagord for partiet. Det lød slik: «Stem KrF, det er ikke så flaut som du tror». I ­partiet lo mange. Men ungdoms­politikeren satte fingeren på et ømt punkt.

Nå står KrF ved en korsvei. Mange i partiet har ønsket ­ en friere stilling der de kan ­utvikle politikk, jobbe med strategi og se fremover. Men dersom nye og unge ­velgere skal begeistres må partiets fortelling peke framover, ikke bakover. I bunn og grunn ­ er det dette partiets tillits- valgte strever med denne helgen

Les mer om mer disse temaene:

Berit Aalborg

Berit Aalborg

Berit Aalborg er politisk redaktør i Vårt Land, og har vært i avisa siden 2013. Hun har ansvar for alt meningsstoffet i avisa: Ledere, kommentarer, analyser, kronikker og verdidebatt. Hun er utdannet idéhistoriker og har tidligere jobbet i Nationen, Aftenposten og NRK.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar