Fredag gikk Knut Arild Hareide på talerstolen i KrFs landsstyremøte. Han startet med å takke forsamlingen for innsatsen – i en valgkamp som førte til KrFs dårligste valg etter krigen. Et av budskapene i talen var at årene 2017-21 skal bli den perioden KrF makter å snu nedgang til medgang.
Mistet velgere
Som partileder er det Hareides jobb å lede gjenreisningen av et parti som kom 0,2 prosentpoeng over sperregrensen. Et parti som både falt betydelig gjennom den siste delen av valgkampen og som har mistet velgere gjennom flere valg.
Blant KrFs tillitsvalgte snakkes det om at KrF ikke greide å nå gjennom med budskapet sitt de siste ukene før valget. Alt for mye handlet om Erna og Jonas.
Men sett utenfra er bildet litt annerledes. Dette var valgkampen det var mulig for de små å markere seg. Dessuten var det en unik åpning for å snakke om verdipolitikk. Det store spørsmålet er hvorfor KrF ikke maktet å ri på denne vinden?
Gamle kampsaker
Noe av forklaringen ligger åpenbart i KrFs egen partiorganisasjon, som er full av rivninger i spørsmål om strategi og veivalg. Noen av disse konfliktene omhandler hvordan partiet skal forholde seg til gamle kampsaker, som for lengst ble vedtatt med solid flertall mot KrFs stemmer i Stortinget. Et eksempel er synet på samkjønnet ekteskap. Et annet er loven om fri abort.
Det KrF-ere flest ikke helt ser, er hvordan disse indre stridene ser ut utenfra. Kampen om gamle kjernesaker minner aller mest om partiene på ytre venstre fløy, og deres kamp om rettroenhet. Om venstre- avvikere og høyreavvikere. Slike scener kan fremstå interessante for dem som er spesielt interesserte. Men det store flertallet blir støtt bort.
Visjoner.
De fleste velgerne ønsker å stemme på et parti som har sterke og klare visjoner. Og som har en tydelig fortelling om hvilket fremtidssamfunn Norge skal være.
Selv om vi har det godt i Norge, truer mørke skyer. Hva skjer med klimaet, med migrasjonsstrømmene? Og hvordan skal vi klare å integrere grupper som i dag kjenner seg utenfor – slik at de ikke blir radikalisert? Hvordan skal vi makte å skape et samfunn der ulike religiøse grupper lever i fred og har respekt for hverandre?
Religionspolitikk
Særlig i spørsmål som angår religionspolitikk, bruken av religiøse symboler og integrering kunne KrF vært førende. Ikke som en motpol til Frp. Men som en aktiv pådriver med egne forslag og en godt utviklet politikk for det nye Norge.
Den lille, gule kammen fra 80-90-tallet er det få KrF-ere som i dag ville delt ut med stolthet. Likevel symboliserer den noe av det som har preget deler av KrFs nyere historie. Heller enn å gå ut i kampen og tegne historien om det nye Norge, har KrF holdt fast ved gamle fortellinger. Heller enn å slippe fram nye talenter, har man litt for ofte gitt folk posisjoner etter lang og tro tjeneste. Under motto: «Grei deg med KrF».
Ømt punkt
For noen tiår siden foreslo en av KrFs ungdomspolitikere, halvveis i spøk, et slagord for partiet. Det lød slik: «Stem KrF, det er ikke så flaut som du tror». I partiet lo mange. Men ungdomspolitikeren satte fingeren på et ømt punkt.
Nå står KrF ved en korsvei. Mange i partiet har ønsket en friere stilling der de kan utvikle politikk, jobbe med strategi og se fremover. Men dersom nye og unge velgere skal begeistres må partiets fortelling peke framover, ikke bakover. I bunn og grunn er det dette partiets tillits- valgte strever med denne helgen