Spaltist og kommentator i Vårt Land Erling Rimehaug

Tidligere redaktør i Vårt Land.

Sentrum som motpol

Sentrumsalternativet ligger ikke ­mellom Høyre og Arbeiderpartiet. Det må være en motpol til det de to partiene er enige om.

Publisert: 23. sep 2017 / 3163 visninger.

Sentrum ville gjerne være et politisk tyngdepunkt. I fysikken kan et tyngdepunkt være uten masse. Men i politikken må et tyngdepunkt ha både masse og substans. Sentrumsalternativet har tapt begge deler.

Da Lars Korvald dannet sentrumsregjering i 1972, hadde sentrumspartiene nesten tretti prosent oppslutning. I 1997, da Bondeviks sentrumsregjering ble til, hadde de drøyt fjerdeparten av stemmene. Ved dette valget fikk de bare 18,9 prosent.

Det skulle likevel være nok til å gi politisk tyngde. Problemet er at sentrum ikke har politisk substans. Det snakkes nok om sentrumspolitikk, men lite om hva den inneholder.

Sentrumsalternativet

Sentrumsalternativet fikk sitt gjennombrudd med Korvaldregjeringen 1972-73 . Dens langtidsprogram var en politisk plattform som utfordret både Høyre og ­Arbeiderpartiet. Det sprang ut av kampen mot EU-medlemsskap, men også av en begynnende miljø­kamp, der det ble stilt spørsmål ved markedsøkonomien og vekstideologien.

Noen kalte dette «grønn sosia­lisme». Men sentrumsalternativet hadde også front mot sosia­listene, både i kampen for menneskeverdet i abortsaken, i å slippe til frivillige krefter der sosialistene holdt på staten, og i troen på små enheter og desentralisering.

Siden har sentrumspartiene­ brukt mye tid og energi på ­diskusjon om de skal regjere med Høyre eller Arbeiderpartiet. Etter 2001 har de valgt hver sin side, og drevet fra hverandre politisk av den grunn.

Senterpartiet og Kristelig Folke­parti blir nå trolig begge­ opposisjonspartier. Venstre legger fortsatt vekt på å holde sammen med KrF, men har økt avstanden til Sp. Venstres valg mellom sentrum og høyresiden blir både et viktig framtidsvalg for Venstre, men også avgjørende for hva slags sentrum vi får.

Storkoalisjonen

Begrepet sentrum ble brukt for å vise at man var plassert mellom sosialisme og kapitalisme. Men sentrum i denne betydningen er ­etter hvert blitt nokså folksomt – både Høyre og Arbeiderpartiet kan plasseres der.

Som blant andre Kristin Clemet­ har påpekt, er dessuten sentrumspartiene i mange sammen­henger ytterpartier, ikke mellompartier.

Den siste valgkampen var preget av at Høyre og Arbeiderpartiet er enige om svært mange ­saker. Det er ikke nytt. Anne ­Enger kalte dem i sin tid for «storkoalisjonen». Det gir langt mer mening å definere sentrum, ikke som noe mellom Høyre og Arbeiderpartiet, men som motpolen til den politikken Høyre og Ap står sammen om.

Markedsøkonomi i det ­offentlige og sentralisering under­ merkelappen modernisering er det mest påfallende fellestrekket mellom Høyre og Ap. Der er i alle fall Sp og KrF klare motpoler. Men som Nationens kommentator Erling Kjekstad nylig påpekte, er det ikke nok å si nei. Det må utvikles videre til et ja. Velferdsstaten står overfor nye utfordringer, og de må også sentrum ha et svar på – men et svar som ikke bygger på privatisering og sentralisering.

Vekst

Høyre og Ap bygger begge sin politikk på økonomisk vekst og på teknologisk optimisme. På 70-tallet var sentrumspartiene skeptiske til begge­ deler. Særlig Venstre markerte seg som nullvekstparti.

Klimakrisen har aktualisert behovet for alternativ politikk. Her har sentrumspartiene med sin bakkekontakt i næringslivet i distriktene en mulighet til å formulere en kritikk av vekst­politikken som blir oppfattet som mer realistisk enn det MDG har presentert.

Norske verdier

Sp og KrF har tydeligere enn andre partier markert at de vil ta vare på det kristne grunnlaget for vår kultur, samtidig som KrF og Venstre har markert seg mot retorikk og tiltak som skaper skiller og stenger ute. Her ligger muligheten for en mer konstruktiv tilnærming til den noe forvirrende debatten om «norske verdier».

Venstre og KrF ønsker mer human asylpolitikk, mens Sp er opptatt av å kontrollere grensene. I dag har ikke sentrum noen egentlig innvandrings­politikk, men i dette spenningsfeltet kunne­ utformes et alternativ til Høyre og Aps «streng, men rettferdig».

Regjering

Sentrumsalternativet blir ikke noe regjerings­alternativ i overskuelig framtid. De to sentrumsregjeringene vi har hatt, ble til fordi Arbeiderpartiet ga fra seg regjeringsmakten. Slike situasjoner kan man ikke regne med flere ganger.

Men sentrumsalternativet kan like fullt få betydelig politisk innflytelse. Om de får et forståelig politisk alternativ, kan det trekke til seg flere velgere.

Det skjer ikke dersom sentrumspartiene fortsetter å bruke­ tid og krefter på å diskutere om de skal være med i Arbeiderpartiets eller Høyres regjering. Nå er en gunstig tid for å bygge sitt eget politiske ståsted, så kan man med lavere skuldre velge hvordan det skal virkeliggjøres.

Men har man ikke tro på et slikt alternativ, er det bedre hver for seg å gå fullt inn i en blokk. Da kommer partiene til å skille lag, og det gir ikke lenger mening å snakke om sentrum.

4 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Njål Kristiansen

140 innlegg  18901 kommentarer

Publisert 3 måneder siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.
Det skjer ikke dersom sentrumspartiene fortsetter å bruke­ tid og krefter på å diskutere om de skal være med i Arbeiderpartiets eller Høyres regjering. Nå er en gunstig tid for å bygge sitt eget politiske ståsted, så kan man med lavere skuldre velge hvordan det skal virkeliggjøres.

Erkjennelsen av at man ikke er i sentrum men i periferien vil sitte langt inne. Teorien har vært der lenge, men har ikke fått aksept. Særlig KM Bondevik var en sterk talsmann for meglerrollen og inntrykket av at han var i stand til å hente litt her og litt der. Mulig han også klarte det, her strekker ikke hukommelsen til. Men altså, mellom Ap og H ligger Frp. Det er den aksen som gir makten substans og vekt fra folket. På sidene et sted sitter de andre og er parasittære. Bondeviks meglerrolle er i dag redusert til hvor man kan hente den beste smørprisen. 

Jeg skal gi deg medhold i at sentrum ikke kan komme i regjering uten at de har utformet en ny politikk. Norge har i motsetning til land som har hatt tilnærmet topartisystem utviklet seg i retning topartisystem. Skal det komme en kraft må det være basert på noe. Ser man fx til Hellas eller Italia har store omveltninger medført nye partikonstellasjoner eller nye maktpartier. Det er ikke åpenbart at Norge gjennomgår den samme utvikling. 

Et utviklingstrekk jeg synes at jeg ser i disse tider er at vi er blitt mer produksjonsorientert. Vi er på vei bort fra oljesoveputen og over i en mer innovativ fase. Vi blir mer autonome, vi vil mer og vi vil det i kraft av oss selv. Om dette manifesterer seg til noe mer enn hva jeg alene tror jeg ser, vil fremtidens politikk ligge i de utviklingsbærende partiene. Der vil vi finne Ap, Frp, Høyre og Venstre. Dette er en viktigere fase å være i enn en fase der all energi brukes til å krangle om hvem man skal samarbeide med til hvilken pris. Løsningsorienteringen ligger lenger opp i dagen i dette bildet, og det bildet Krf har skapt av seg selv er at de ikke løser noe og at de ikke er regjeringsdyktige. De som kommer til å vinne fremtiden er nå som alltid de som klarer å være med å skape og prege den. De andre vil bli kastet av. 

4 liker  
Svar
Kommentar #2

Trygve Berget

0 innlegg  17 kommentarer

Publisert 3 måneder siden

Tydelig og klargjørende.  Rimehaug skriver godt og  tør ta et standpunkt. 

2 liker  
Svar
Kommentar #3

Johan Rosberg

15 innlegg  273 kommentarer

Vi trenger ingen tredje vei

Publisert 3 måneder siden

...eller en løsning nr.3. Hele sjarmen og viktigheten er at disse mindre partiene med jevne mellomrom omrokkerer det politiske landskapet. De skaper både dynamikk og bidrar til politisk pragmatisme. De berører og fronter saker som fort drukner i det politiske programmet til de største partiene.

Jeg tror vi må hegne om en politisk situasjon som ikke er helt statisk og fastlåst. Det tror jeg gagner landet på sikt. Til det trenger vi den 4. statsmakt - pressen. Men vi trenger også å kaste regjeringer fra tid til annen. Og vi trenger å overbevise dem som virkelig tror at det de selv står for er det eneste riktige, om at det sannsynligvis bare er delvis sant. Et flertall av slike blir neppe et pent syn.

I henhold til det jeg her har skrevet, mener jeg H, V og FRP bør danne en svak mindretallsregjering. En som er lett å kaste. Det ville vært sunt og disiplinerede for hele nasjonen.

 

 

2 liker  
Svar
Kommentar #4

Isak BK Aasvestad

20 innlegg  1896 kommentarer

Publisert 3 måneder siden
Johan Rosberg. Gå til den siterte teksten.
I henhold til det jeg her har skrevet, mener jeg H, V og FRP bør danne en svak mindretallsregjering. En som er lett å kaste. Det ville vært sunt og disiplinerede for hele nasjonen.

Selv mener mener jeg at Høyre og Frp bør danne mindretallsregjering og samarbeide fra sak til sak med Ap og Sp, slik at fløypartiene som balanserer på sperregrensen kan settes til side.

4 liker  
Svar
Kommentar #5

Johan Rosberg

15 innlegg  273 kommentarer

Høres jo ut som en dynamisk combo :)

Publisert 3 måneder siden
Isak BK Aasvestad. Gå til den siterte teksten.
Selv mener mener jeg at Høyre og Frp bør danne mindretallsregjering og samarbeide fra sak til sak med Ap og Sp, slik at fløypartiene som balanserer på sperregrensen kan settes til side.

Hvorfor ikke. Ulv mot bompenger og innvandrere mot offentlige anbud (og) mot sosial dumping. :D

Svar
Kommentar #6

Daniel Krussand

4 innlegg  864 kommentarer

Erna er trygg i 8 år til!

Publisert 3 måneder siden
Johan Rosberg. Gå til den siterte teksten.
I henhold til det jeg her har skrevet, mener jeg H, V og FRP bør danne en svak mindretallsregjering. En som er lett å kaste. Det ville vært sunt og disiplinerede for hele nasjonen

Enig, men hun felles ikke.  De tre vil kunne sitte trygt med støtte fra AP og / eller SP.  Erna sitter trygt fordi Jonas G Støre ikke vil regjere med SV og SP med støtte fra tre småpartier.

Venstre vi få kredit om de blir en del av regjeringen.  Om 4 år vil vil V få 7%, FrP 17% og H 27%.  Rent flertall.

Småpartiene går tilbake og AP vil gå fram, jeg gjetter 32%  SP noe tilbake til 7% og SV 7%. Da er vi oppe i 97%

3% til resten!

Bra prognose?  

4 liker  
Svar
Kommentar #7

Kjell Haugen

6 innlegg  1288 kommentarer

Kong Trygve uten land bør være et alternativ.

Publisert 3 måneder siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.
Nå er en gunstig tid for å bygge sitt eget politiske ståsted, så kan man med lavere skuldre velge hvordan det skal virkeliggjøres.

Når jeg så valgresultatet var det helt klart at det ble mindretallsregjering - av ett eller annet slag.  SP bør også kunne ta styringen å være et alternativ fra sak til sak.  De vil nok få med seg noen sentrums kammeratene - muligens også MGP da de er saksorientert.   Jeg har tro på at Trygve vil kunne kjøre slalom fra sak til sak og komme ned med beina først...  

2 liker  
Svar
Kommentar #8

Bjørn Blokhus

0 innlegg  625 kommentarer

Forsvinner KrF ?

Publisert 3 måneder siden
Daniel Krussand. Gå til den siterte teksten.

Erna sitter trygt fordi Jonas G Støre ikke vil regjere med SV og SP med støtte fra tre småpartier.

Venstre vi få kredit om de blir en del av regjeringen.  Om 4 år vil vil V få 7%, FrP 17% og H 27%.  Rent flertall.

KrF er ikke som det sies, et sentrumsparti.  

Et parti som ønsker å være i opposisjon til enhver realistisk regjeringsdannelse vil forbli et 'utgruppeparti'.  Uten vilje og manglende evne til å styre et land.

FrP er en politisk realitet og forsvinner ikke som følge av KrFs rituelle besvergelser og åndemaning.

KrF synes å ha bare to valg. Kortvarig livsbevarende støtte fra regjeringen eller aktiv dødshjelp.


1 liker  
Svar

Siste innlegg

Etterlysning.
av
Kjellrun Marie Sonefeldt
rundt 3 timer siden / 63 visninger
0 kommentarer
Ord og hellig skrift
av
Eyvind Skeie
rundt 3 timer siden / 57 visninger
0 kommentarer
En fødsel til anstøt
av
Hallvard Thomas Hole
rundt 5 timer siden / 63 visninger
0 kommentarer
Frihet eller enhet?
av
Vårt Land
rundt 6 timer siden / 90 visninger
1 kommentarer
Hei igjen, Hitler!
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
rundt 6 timer siden / 186 visninger
1 kommentarer
En stille morgen
av
Hege Anita Aarvold Flottorp
rundt 7 timer siden / 52 visninger
0 kommentarer
Toxoplasmose effekten
av
Tove S. J Magnussen
rundt 7 timer siden / 98 visninger
2 kommentarer
Les flere

Lesetips

Gammel vin, ferskt brød
av
Åste Dokka
rundt 9 timer siden / 299 visninger
0 kommentarer
av
Søren Ferling
rundt 18 timer siden / 33 visninger
0 kommentarer
Tente Trump lunta?
av
Erling Rimehaug
6 dager siden / 7258 visninger
221 kommentarer
Himmel nå!
av
Erling Rimehaug
15 dager siden / 2577 visninger
71 kommentarer
Den barmhjertige Trump
av
Åste Dokka
23 dager siden / 3425 visninger
29 kommentarer
Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
rundt 1 måned siden / 7663 visninger
309 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
rundt 1 måned siden / 8273 visninger
225 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
rundt 2 måneder siden / 2487 visninger
2 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Etterlysning.
av
Kjellrun Marie Sonefeldt
rundt 3 timer siden / 63 visninger
0 kommentarer
Ord og hellig skrift
av
Eyvind Skeie
rundt 3 timer siden / 57 visninger
0 kommentarer
En fødsel til anstøt
av
Hallvard Thomas Hole
rundt 5 timer siden / 63 visninger
0 kommentarer
Frihet eller enhet?
av
Vårt Land
rundt 6 timer siden / 90 visninger
1 kommentarer
Hei igjen, Hitler!
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
rundt 6 timer siden / 186 visninger
1 kommentarer
En stille morgen
av
Hege Anita Aarvold Flottorp
rundt 7 timer siden / 52 visninger
0 kommentarer
Toxoplasmose effekten
av
Tove S. J Magnussen
rundt 7 timer siden / 98 visninger
2 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Eirik A. Steenhoff kommenterte på
Hei igjen, Hitler!
18 minutter siden / 186 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Tente Trump lunta?
rundt 1 time siden / 7258 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
Ledsagernes ensidige oppdrag
rundt 1 time siden / 430 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
Ledsagernes ensidige oppdrag
rundt 1 time siden / 430 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
Ledsagernes ensidige oppdrag
rundt 2 timer siden / 430 visninger
Jostein Sandsmark kommenterte på
Ledsagernes ensidige oppdrag
rundt 2 timer siden / 430 visninger
Hallvard Jørgensen kommenterte på
Straffen lå på ham?
rundt 3 timer siden / 1009 visninger
Ragnhild Kimo kommenterte på
Straffen lå på ham?
rundt 3 timer siden / 1009 visninger
Lise Martinussen kommenterte på
Ledsagernes ensidige oppdrag
rundt 4 timer siden / 430 visninger
Leif Op heim kommenterte på
Frihet eller enhet?
rundt 4 timer siden / 90 visninger
Roger Christensen kommenterte på
Tente Trump lunta?
rundt 4 timer siden / 7258 visninger
Notto R. Thelle kommenterte på
Straffen lå på ham?
rundt 4 timer siden / 1009 visninger
Les flere