Kai Erik Westergaard

Debattmoderator
1

Om du kan være god uten Gud?

Espen Ottosens spørsmål har avledet mange svar. De færreste av dem svarer på utfordringen.

Publisert: 22. sep 2017

OM DU KAN være god uten Gud? Det spørsmålet stilte Espen ­Ottosen i Aftenposten 16. september. Tilsynelatende mente han ikke å spørre om hvorvidt ateister kan handle godt, men om det i et ateistisk verdensbilde kan finnes en objektiv forankring for godhet i virkeligheten.

I etterkant har det kommet flere­ motkronikker, og de fleste ser ut til å tro at Ottosen er skeptisk til om ateister kan handle godt, selv om han sier tydelig at «poenget er ikke at gudløse må være mindre moralske enn kristne (eller andre troende)».

Hans Petter Halvorsen (VG, 18. september) bommer på mål og leser Ottosen til å mene at «(…) mennesker som tror på Gud har en sterkere iboende tendens til å opptre moralsk enn dem som ikke har en slik tro».

Halvorsen er ikke alene om å misforstå Ottosens hovedpoeng. Litteraturviter Kenneth Bareksten ser heller ikke ut til å oppfatte utfordringen Ottosen kommer med. Det er tydelig når han skriver «Ottosen hevder troen 
har gitt ham moralsk objektivitet». (Aftenposten, 19. september).

Ingen særstilling. Men poenget til Ottosen er ikke at troen har gitt ham eller noen andre en objektiv moral, men at det virker å være slik at Gud er den eneste som kan gi moral objektivitet.

Med unntak av Ole Martin Moen (Dagbladet, 20. september), er det ingen som virker å skjønne­ hvor utfordringen til ­Ottosen faktisk ligger. Det ­Ottosen ­peker på er nemlig et problem som fremdeles diskuteres innen det som kalles ­metaetikk.

Det er mange måter å tenke etikk på innen kristen etikk, men man si at den generelle tanken er at om Gud eksisterer og har skapt verden, har han også skapt standarder for hva som er rett og galt. Slik kan man si at det finnes en evig objektiv forankring for moral, som har sitt opphav og forankring i Gud selv, eller hva Gud ønsker for menneskeheten. Om Gud ikke eksisterer, på hvilken måte kan man si at standardene for rett og galt ­eksisterer i verden?

David Hume. Empiristen David Hume poengterte at hvis du ser noen drukne, så sanser du ikke noe moralsk. Det du sanser er at noen ligger i vannet, kaver, og basert på tidligere erfaringer slutter man at personen er i ferd med å drukne. Dette er deskriptive saksforhold.

Humes poeng er at man ikke fra sansene (som han mente var eneste kilde til kunnskap) kan slutte at det skjer noe galt, ­eller hva man burde gjøre i en slik ­situasjon. Når man slutter at man bør forsøke å redde personen, hevdet Hume at denne slutningen i siste instans kommer fra hva man ønsker hadde skjedd med en selv i en slik situasjon.

Problemet her blir da at ­moral ikke er noe som finnes ute i verden og kan sanses, det er noe som er avhengig av enkeltpersonen. I dette bildet er det vanskelig å forsvare at moralen er objektiv og allmenngyldig til all tid, den virker jo å være avhengig av enkeltmenneskers ønsker og holdninger.

A. J. Ayer. Filosofen A. J. Ayer argumenter også på noe lignende måte og hevdet at moral egentlig er følelsesmessige utbrudd. Lignende som å si «Bu!» når man ser noe man ikke selv godkjenner.

Et annet forsøk er å si at moral er nedfelt i vår biologi. Mennesker har gjennom seleksjon utviklet en hel del fordelaktige trekk og adferdsmønstre. Problemet her er at dette ikke kan fortelle oss hvordan vi burde handle.

Evolusjonsbiologi er en ­deskriptiv vitenskap og beskriver (blant annet) hvilke egenskaper som har vært fordelaktige og har gjort at vi har overlevd fremfor å dø ut.

Om det å dø ut eller ikke er rett eller galt, er ikke et spørsmål evolusjonsbiologi kan besvare alene. Det er en normativ vurdering, og de normative vurderingene som skal til for å gi svar på det finnes ikke nedfelt i biologi alene, det er et etisk spørsmål. Det er som å spørre om mennesker burde være virvelløse eller virveldyr, og si at vi burde være virveldyr ene og alene på bakgrunn av at biologien har vist at vi faktisk er virveldyr.

Det er altså ingen lett oppgave å forklare hvordan rett og galt faktisk kan sies å eksistere på en objektiv og allmenngyldig måte.

Moralske realister. Ottosen hopper likevel over en viktig detalj når han skriver «for ­eksempel fastslår den israelske historikeren Yuval Noah Harari i bestselgeren Sapiens at all etikk, inkludert menneskerettigheter, er fiksjoner konstruert av mennesker».

Det finnes mange menneskelige konstruksjoner som likevel ikke er ren fiksjon. Femtilappen min er verdt 50 kroner, det kan være sant eller ikke. Det som er tilfellet er at det er en objektiv sannhet at den er det, selv om den verdien er en menneskelig konstruksjon. På samme måte vil en konstruktivist si at det faktisk er tilfelle at moral er en menneskelig konstruksjon.

Så det finnes i alle fall ett mulig svar på hvordan man kan være god uten Gud objektivt sett, selv om hvilke handlinger som er gode ikke nødvendigvis er de samme overalt og til alle tider.

En noe lengre utgave av teksten ble første gang publisert på Religioner.no.


1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Egil Andre Gjerde

4 innlegg  210 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden

Jeg er ateist,  men tror også på objektiv moral. Jeg tror ikke det er noen motsetning mellom ateisme og objektiv moral. Hvis et vesen hadde maksimal intelligens og kunnskap,  mener jeg at dette vesenet kunne tenke seg fram til hva som var rett og galt,  med bakgrunn i kunnskap og ved bruk av logikk. Men den objektive moralen ville ikke vært forankret i vesenet selv. 

Men jeg kan selvsagt forstå at mange som tror det er en motsetning,  velger å tro på Gud,  som følge av at en tro på rent subjektiv moral,  kan få merkelige konsekvenser. Hvordan skulle det ellers gå til at grove forbrytelser ikke skulle være objektivt gale? 

2 liker  
Kommentar #2

Gjermund Frøland

10 innlegg  6999 kommentarer

Spørsmålet kan snus:

Publisert nesten 2 år siden
Kai Erik Westergaard. Gå til den siterte teksten.
Om Gud ikke eksisterer, på hvilken måte kan man si at standardene for rett og galt ­eksisterer i verden?

Om Gud eksisterer, hvorfor skal det bety noe fra eller til om standardene for rett og galt?

Og en ting til: Hvis en eventuelt eksisterende Gud er opptatt av rett og galt, hvilken rolle spiller det for oss så lenge vi ikke kjenner, eller har forskjellige oppfatninger av, denne guden?

Vi kan lese om monoguder som sørger for evig fortapelse for feiltroende. Er dette uttrykk for objektiv moral?

1 liker  
Kommentar #3

Rolf Larsen

19 innlegg  3052 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden

Filosofene David Hume og Frances Hutcheson fremmer at menneskets moral kommer fra deres sentimentalisme, det vil si, en mer subjektiv moral der moralen er bygget på menneskets evne til å føle empati. Dette er noe som er forskjellig fra menneske til menneske, og berører deres samvittighet i forskjellige saker. Noen kan være veldige empatiske, og føler med alle mennesker i deres problemer. Andre har ingen form for empati i det hele tatt, og de blir av samfunnet kalt umoralske.

Når det kommer til den objektive moralen, er den mer bygget på verdier som er generelle i samfunnet. Nå er den generelle objektive moralen svingt bort fra Gud og Gudstilbedelse, og det ser man i lovendringer, i menneskers livsførsel i forhold til hva som er akseptabelt mot hva som var akseptabelt for hundre år siden.

Det er med disse endringer vi kan se den objektive moralen, for den styres av befolkningen og samfunnet.

Ja man kan hevde at kristne har en objektiv moral, men det er om man ser på menneskene utenifra, og ser på hvordan de lever. Da kan man tenke at de må leve etter en viss type regler, og Gud formaner dem å leve slik.

Det som ikke kommer fram her er Guds salvelse, Guds nåde som gjør at de er i stand til å leve et troens liv, slik at de lever i tråd med salvelsen fra Gud. Det kan se ut som en objektiv moral, men det er faktisk Kristus som lever i den troende, og som har sitt uttrykk i den troende.

MVH

Rolf Larsen

3 liker  
Kommentar #4

Mette Solveig Müller

55 innlegg  4939 kommentarer

Å grunnlegge en religiøs tro

Publisert nesten 2 år siden
Kai Erik Westergaard. Gå til den siterte teksten.
Men poenget til Ottosen er ikke at troen har gitt ham eller noen andre en objektiv moral, men at det virker å være slik at Gud er den eneste som kan gi moral objektivitet.

Dette er et interessant spørsmål. - Jeg synes noe av poenget kommer fram når jeg leser om Olav den Hellige og kristningen av landet!  - Jeg kom over begrepet "å grunnlegge en religiøs tro", - for å sivilisere samfunnet.

Når altså et samfunn, stort eller lite, har "grunnlagt en religiøs tro", slik Olav den Hellige gjorde; så har de lagt premissene for den moralen som bør herske i dette samfunnet. - Slike "religiøse lover" velger hver enkelt selv å forholde seg til., i den grad de forstår visdommen og den samfunnsorden som ligger i dette felleskapet om "ordet" - Noen vil kjenne skriften bedre enn andre og noen vil ha en  høyere moral enn andre.  Men  alle blir kjent med normen gjennom samfunnet opplæringssystem.  Dette som vi   faktisk kan kalle den objektive moralen i dette samfunnet? - Den forutsette et begrep vi er blitt ganske fremmed for, - nemlig Guds lover - lært alle barn allerede i oppveksten.

Vi vil velge mennesker som kjenner og verdsetter disse lovene til å styre vårt samfunn mest mulig rettferdig for alle. Vismannens ord og Hans lover ligger til grunn - men politikken blir ulik i forhold til tidens behov.

------

Jeg holder disse tankene opp med den forståelse jeg har av Gud. - Alt vi vet om Gud, kjenner vi til fra skaperverket og dets orden; - og fra profetenes lære og den "Guds orden" de anbefaler for sine tilhengere.

Slik det også kan sies, at "den vises tale" / profetens ord -  faktisk er profeti og sann spådom. - Jeg tenker, at hadde vi fått en større forståelse for dette, hadde vi også skjønt adskillig mye mer av islam?

1 liker  
Kommentar #5

Bjørn Blokhus

0 innlegg  975 kommentarer

Litt fra Olav Tryggvasons tale i dåpen av Olav Haraldsson

Publisert nesten 2 år siden
Mette Solveig Müller. Gå til den siterte teksten.
Dette er et interessant spørsmål. - Jeg synes noe av poenget kommer fram når jeg leser om Olav den Hellige og kristningen av landet!  - Jeg kom over begrepet "å grunnlegge en religiøs tro", - for å sivilisere samfunnet.

Siterer siste delen av talen:

..Og slik som vi har det samme navn, vil vi ha samme herredømme over dette riket. Den gudstro som jeg har grunnlagt her i Norge og de landene som hører dette riket til, vil ha framgang og fullgjøres ved den allmektige Guds maktog vilje, fordi hans tjenestemann og vidgjetne konge, Olav, om han må tåle sterk motstand av sine undersåtter og fiender, likevel vil bli vendt til seier og ære i denne verden og til fagnad hos den allmektige Gud.

-  -  -

Videre :

Alle som hørte kong Olavs ord, syntes dette var så stort at deres hug derfor ble vendt til tro på Gud. Det finnes et gammelt ordtak om at den vises tale er spådom. Slik ble det også at disse ordene fra den kjære Guds venn, kong Olav Tryggvason, ble helt og fullt oppfylt av hans navnebror Olav Haraldsson, tømret opp det samme byggverk av hellig tro som tidligere var lykkelig grunnlagt ved den store kjærlighet fra den høyeste hovedbyggmester.......

2 liker  
Kommentar #6

Roger Christensen

6 innlegg  708 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden

Hvis svaret er nei, skal vi da dikte opp en gud som ikke finnes av hensyn til den offentlige moral? Og hvilken gud skal vi tilbe uavhengig av om han eksisterer eller ikke? Det er ganske mange varianter å velge mellom.

1 liker  
Kommentar #7

Mette Solveig Müller

55 innlegg  4939 kommentarer

Én Gud

Publisert nesten 2 år siden
Roger Christensen. Gå til den siterte teksten.

Hvis svaret er nei, skal vi da dikte opp en gud som ikke finnes av hensyn til den offentlige moral? Og hvilken gud skal vi tilbe uavhengig av om han eksisterer eller ikke? Det er ganske mange varianter å velge mellom.

Man kan også se det annerledes. - Vi kan anerkjenne, at alle store profeter og vismenn som har skapt store sivilisasjoner er sendt til oss fra den samme kilden (kilden som vi oftest kaller  Gud,  - dog ikke alltid).

Da ser vi at disse har kommet med svar til mennesker som strides, til ulike tider og ulike steder på jorden. Og tidvis har det vært litt forskjeller på hva de har lært i forhold til de problemene menneskene stred med. 

Dette som medfører at vi i urolige tider går tilbake til "fundamentene" i vår egen sivilisasjon som løsning for en "Ny Tid". - Et ståsted der det synes oss (feilaktig) som om forskjellene er uovervinnelige og trer klarere frem enn likhetene. - Uten et fellesskap om læra, blir det umulig å peke ut  "den objektive moralen" - I dag er hele vår verden i stadig sterkere veer for denne nye tiden som jeg mener må ligge foran oss, slik jeg ser det.  -

Så svaret finnes nok også for vår egen tid og dens problemer - da det bare er en Gud fra evighet til evighet.

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
23 dager siden / 8301 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
24 dager siden / 6249 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
18 dager siden / 3350 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
13 dager siden / 2614 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
21 dager siden / 2142 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
9 dager siden / 1942 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
11 dager siden / 1697 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
7 dager siden / 1678 visninger
Den tunge arven
av
Ingrid Nyhus
7 dager siden / 1538 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere