Ketil Slagstad

1    0

Den andres lidelse

I møtet med den papirløse migranten tydeliggjøres medisinens mening og samfunnets moral.

Publisert: 22. sep 2017 / 657 visninger.

Teksten ble første gang publisert som lederartikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening #17/2017. Gjengitt med tillatelse.



DET LEVER EN stor gruppe migranter her i landet som ikke har papirer på lovlig opphold. Tallene er svært usikre – estimatene varierer mellom 5.000 og 18.000. Noen har fått avslag på asylsøknaden og oppholder seg her ulovlig, noen har ikke ­registrert seg hos myndighetene, noen er blitt utsatt for menneskehandel.

Økt forekomst. Vi vet lite om de papirløse migrantenes helseproblemer. Tall fra Europa tyder på at det er økt forekomst av psykiske lidelser og at de for øvrig har mange av de samme helseproblemene som resten av befolkningen.

Helsesenter for papirløse i Oslo – et tilbud som er drevet på ideell basis – hadde 879 personer til behandling i fjor, hvorav rundt halvparten var nye pasienter. Av disse oppga én av fem å ha blitt utsatt for vold fra politi og militære, like mange hadde opplevd tortur og én av ti var blitt voldtatt.

Migranter uten lovlig opphold har i dag kun rett til «helsehjelp som er helt nødvendig og ikke kan vente uten fare for nært forestående død, varig sterkt nedsatt funksjonstilstand, alvorlig skade eller sterke smerter». I tillegg har de utvidet tilgang til svangerskapsomsorg og -avbrudd og til smittevernhjelp – og man får hjelp hvis man er psykisk ustabil og til fare for seg selv eller andre.

To dedikerte sentre. Barn ­under 18 år har samme rettigheter som norske barn, men kan ikke stå på liste hos fastlege. Selv om gruppen har svært begrensede rettigheter, får de behandling hos allmennleger over hele landet, i tillegg til ved to dedikerte sentre i Bergen og Oslo som drives på ideell basis.

Helsepersonell oppgir at migranter mangler kunnskap om sine rettigheter, at de ikke oppsøker helsetjenesten fordi de er redde for å bli oppdaget eller fordi de mangler penger. En migrant uten lovlig opphold er ikke medlem av folketrygden og må dekke utgiftene til helsehjelp selv. Der migranten mangler penger, sendes regningen til den enkelte lege eller helseforetak.

Institusjonen som bærer den økonomiske risikoen er den samme som skal vurdere om helsehjelpen er «helt nødvendig og ikke kan vente». Åpenbart kan økonomiske hensyn påvirke den medisinske vurderingen.

Kun øyeblikkelig hjelp. FN kritiserte i 2013 Norge for ikke å oppfylle forpliktelsene i konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Organisasjonen var bekymret for at papirløse migranter kun hadde tilgang til øyeblikkelig hjelp. Et opprop i 2015, signert av blant annet Legeforeningen, krevde at papirløse migranter fikk samme tilgang til helsehjelp som resten av befolkningen.

Tidligere i år ble saken behandlet i Stortinget. Et forslag ville gitt sårbare grupper av papirløse migranter helsetilbud på lik linje med befolkningen for øvrig. Barn, personer med funksjonsnedsettelser, gravide og eldre skulle få rett til å stå på liste hos fastlege og tilgang til forebyggende og kurative helsetjenester i primærhelsetjenesten.

I tillegg ble det fremmet forslag om å utarbeide finansieringsordninger for ubemidlede papirløse migranter. Forslagene ble nedstemt. Et hovedargument mot å utvide ordningen var at det kan skape utilsiktede økonomiske virkninger, for eksempel helseturisme. Av samme grunn gis det ikke tilskudd til humanitære ­organisasjoner som har opprettet egne tilbud.

Ansvaret lempes over. Det er på tide å åpne øynene for de praktiske problemene som papirløse migranter og helsearbeiderne står overfor i det daglige. Det er uholdbart ikke å forholde seg til at syke mennesker blir stående uten hjelp. Nå lempes ansvaret over på ideelle organisasjoner, den enkelte allmennlege eller sykehus, som risikerer ikke å få refundert sine utlegg.

Dagens begrensninger i hva slags helsehjelp som kan ytes («helt nødvendig og ikke kan vente uten fare for nært forestående død») er i realiteten svært strenge. I moderne medisin gir det ikke mening å skille skarpt mellom forebygging, utredning og kurativ helsehjelp: Diabetes type 1 kan fort utvikle seg til en livstruende ketoacidose dersom pasienten ikke får insulin. Blod i avføringen kan være hemoroider eller tarmkreft – man må snakke­ med og undersøke pasienten for å kunne stille diagnosen. En alvorlig depresjon som ikke blir behandlet, kan utvikle seg til en suicidal krise.

Fond som kan refundere. Et første skritt mot å sikre lik tilgang til helsetjenester for alle som befinner seg i landet er å opprette et fond som kan refundere utleggene til foretak, organisasjoner og allmennleger. Da vil man i det minste unngå at økonomiske incentiver avgjør hva slags behandling pasientene får.

Pasienten er medisinens telos, dens mål og mening. Det er helsearbeideres moralske plikt å hjelpe dem som lider. Dagens regelverk hindrer oss i å handle i tråd med vår klare oppfatning av hva som er medisinsk og moralsk riktig.

Perspektivet kan utvides til samfunnsnivå: Hva gjør det med oss som samfunn og vår moralske selvforståelse at vi konsekvent lukker øynene for den ­andres lidelse?


Ketil Slagstad, Lege og medisinsk 
redaktør i Tidsskriftet

2 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad

34 innlegg  568 kommentarer

Publisert 9 måneder siden
Ketil Slagstad. Gå til den siterte teksten.

Perspektivet kan utvides til samfunnsnivå: Hva gjør det med oss som samfunn og vår moralske selvforståelse at vi konsekvent lukker øynene for den ­andres lidelse?

Mye bra i artikkelen, men perspektivet biter seg dessverre selv i halen.  
For det første:  
Selv enhver tilgang til enhver rettighet i vårt samfunn avhenger for alles del av individuelle leger/ fagutøvere/saksbehandleres ønsker. Lover har i seg selv ingen verdi uten villet rett samspill i den enkeltes hjerte som skal forvalte dem.

Jo flere migranter som ofte tilhører uintegrerbar kultur med annet rettsssystem i strid med samfunnets egen - og som på diverse grunnlag slår seg ned ulovlig, jo flere vil i neste omgang når de evt. kommer til samfunnsdeltakelse eller arbeid i praksis "sette en stopper" for lik tilgang til de rettigheter de selv søker ved ankomst. Og sluttresultatet blir kaos og kollaps for alles del, - evt med unntak av de sterkeste.

Svaret er ikke å la være å hjelpe mennesker, men å hjelpe mange flere hjem og lokalt der de har sin grunnleggende kulturelle tilhørighet.  Slik at de eventuelt kan omforme eller bygge sine egne samfunn etter den kultur og samfunnsmodell de ellers ville ønske å søke her.  
Eller ta inn kun de som vil la seg assimilere inn i kulturen de søker seg til. Det er mer enn mange av den gruppen som gjerne vil dette som også banker på nasjonsdøren, dog oftest på avstand men som trenger vel så mye helsehjelp. Hva med dem i et moralsk rettferdighetsperspektiv?


1 liker  
Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Robin Tande kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 2 timer siden / 1767 visninger
Tore Olsen kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 2 timer siden / 1767 visninger
Tore Olsen kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 2 timer siden / 1767 visninger
Sigmund Voll Ådnøy kommenterte på
Oase - eller religiøs villmark?
rundt 2 timer siden / 1499 visninger
Tore Olsen kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 2 timer siden / 1767 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 3 timer siden / 1767 visninger
Robin Tande kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 3 timer siden / 1767 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Bibelsk økumenisme vs skjøgekirkenes falske økumenisme
rundt 3 timer siden / 1157 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 3 timer siden / 1767 visninger
Tore Olsen kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 3 timer siden / 1767 visninger
Tore Olsen kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 4 timer siden / 1767 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Oase - eller religiøs villmark?
rundt 4 timer siden / 1499 visninger
Les flere