Leif GuIIberg

72    6322

Israels hovedstad

Det er opptil det enkelte land å bestemme hva som skal være landets hovedstad. Dette prinsippet gjelder alle nasjoner, og selvsagt også Israel.

Publisert: 22. sep 2017 / 346 visninger.

Det er opptil det enkelte land å bestemme hva som skal være landets hovedstad. Dette prinsippet gjelder alle nasjoner, og selvsagt også Israel. Fra staten ble grunnlagt i 1948 ble først Tel-Aviv og deretter i 1950 Vest-Jerusalem bestemt til å være Israels hovedstad. Slik var situasjonen inntil krigen i 1967 hvor Øst-Jerusalem ble okkupert av Israel og bydelene i Jerusalem forent. Det skulle imidlertid gå 13 år før Jerusalem ble erklært og være Israels udelelige hovedstad. En erklæring ingen nasjoner eller FN har anerkjent, all den tid delingsplanen fra FN i 1947 fastslo at byens endelige status skulle skje gjennom forhandlinger.

Israel har m.a.o. erklært en først okkupert og deretter annektert by å være landets hovedstad, og det er altså dette som verdenssamfunnet ikke vil anerkjenne. Som resultat er derfor samtlige ambassader lagt til Tel-Aviv, hvortil også tidligere ambassader i Vest-Jerusalem er flyttet. (Unntaket er Russland som har sin ambassade i Vest-Jerusalem fra 2017). Sikkerhetsrådets resolusjon 338 av 1973 krevde forøvrig at palestinske områder okkupert i 1967, inkludert Øst-Jerusalem, skulle gis tilbake straks, noe Israel ignorerte. Så lenge verden omkring trodde på deres egen narrativ om at områdene var vunnet i en forsvarskrig mot araberne, var okkupasjonen dessuten ikke folkerettsstridig så lenge Israel ikke flyttet egen befolkning til områdene.

Snart skal "Jerusalem-dagen" feires. Kristne og andre fra mange land kommer til å delta, slik de gjør hvert år. Få, om noen av disse tilreisende, vet antagelig hvorfor dagen feires. Det er dagen da unge israelere strømmer rundt i Gamlebyen med israelske flagg og roper anti-palestinske, anti-arabiske og anti-muslimske slagord. Noen av ropene påkaller død og ødeleggelse over palestinere i Jerusalem. Store grupper paraderer gjennom det muslimske kvarteret i Gamlebyen og provoserer beboerne ved å sparke på dørene til palestinske hjem og forretninger. Israelittene kaller det "gjenforeningsdagen" av øst og vest i hovedstaden.

Det er denne byen som Israel siden 1980 hevder er jødenes hovedstad, selv om byen er av historisk religiøs betydning til de tre store verdensreligioner. Hvilket også var grunnen til at byen i FNs delingsplan fra 1947 skulle ha spesiell status og under internasjonal kontroll. Allikevel tok sioniststyrker under 1948-krigen kontroll over den vestlige delen av byen - Vest-Jerusalem - og erklærte delen som en del av Israel.

Under 1967-krigen nesten 20 år senere erobret israelske styrker den østlige delen av byen, som da var under jordansk kontroll. Og gjennom å bryte internasjonal lov ble hele byen nå bragt under israelsk jurisdiksjon. FNs Sikkehetsråd kvitterte det ulovlige vedtaket i Knesset gjennom Resolusjon 478 som erklærte det israelske vedtaket for ugyldig. Et ulovlig vedtak fordi folkeretten slår fast at en okkupant ikke må ha suverenitet over det territoriet de okkuperer.

Rett etter okkupasjonen ble byens palestinere en kort tid tilbudt israelsk statsborgerskap, men bare noen få benyttet seg av tilbudet. Slikt ble stort sett betraktet som et forræderi eller medførte annen risiko. I dagens Øst-Jerusalem har i dag over 400.000 palestinere med såkalt "permanent opphold" gjennom egne ID-kort, i tillegg til at mange har midlertidige jordanske pass. Sistnevnte gir dem imidlertid ikke jordansk statsborgerskap, og heller ikke rett til å arbeide i Jordan, ei heller rettigheter til jordanske velferdstjenester.

Effekten av dette er at palestinerne i Øst-Jerusalem blir statsløse. De er hverken borgere av Israel, Jordan eller Palestina. I stedet blir de betraktet av Israel som fremmede i sin egen by som de er født i, og må bo på den israelske statens nåde. De er blitt det som jøder har opplevd under muslimsk styre - å være 'dhimmier'. Siden 1967 har over 14.000 palestinere mistet sin oppholdsrett i Øst-Jerusalem. Ved å oppholde seg utenfor Jerusalems grenser over tid - det være seg Vestbredden eller et annet land - risikerer de å miste sin oppholdsrett byen. Kan man ikke bevise at man har bodd i byen kontinuerlig, risikerer man å miste sin oppholdsrett, og for å kunne forbli må man vise fram en rekke dokumenter som skjøter, leiekontrakter og lønnsslipper. Byen administreres i dag av apartheidpolitikk, som biskop emeritus Ernst Baasland kalte det og hevdet at Israel handlet stikk i strid med sine jødiske prinsipper.

Det er denne byen tusenvis av uvitende og naive nordmenn år etter år reiser ned for å feire. En by som er ulovlig annektert etter verdenssamfunnets oppfatning. En by som Jesus sørget over fordi den hadde forkastet profetene, og og hvor ødeleggelsen ville bli så enorm at det ikke skulle levnes sten på sten i byens storstue, Templet. Jerusalem var en by den gang det ikke fantes noe New York, Berlin, Moskva, London eller Paris, og en by hvor profetene vandret. Utgravninger kan tyde på at her har det bodd folk i 5000 år. Antallet som i vår tid reiser til Jerusalem for å feire blir allikevel relativt lite mot feiringen på Jesu tid, hvor man regner med at flere hundre tusen valfartet årlig, men hvor byens totalbefolkning var mellom 50.000 og 100.000 - en tiendel av dagens. Antall pilegrimer til Jerusalem i dag er hverken historisk i antall eller profetisk i betydning, selv om reiseoperatører nok gjerne vil at norske israelromantikere skal tro det.

(Først publisert i dagen.no 21.9 2017)

1 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Kjetil Mæhle

42 innlegg  473 kommentarer

En god og saklig artikkel dette

Publisert 25 dager siden
Leif GuIIberg. Gå til den siterte teksten.
Rett etter okkupasjonen ble byens palestinere en kort tid tilbudt israelsk statsborgerskap, men bare noen få benyttet seg av tilbudet. Slikt ble stort sett betraktet som et forræderi eller medførte annen risiko. I dagens Øst-Jerusalem har i dag over 400.000 palestinere med såkalt "permanent opphold" gjennom egne ID-kort, i tillegg til at mange har midlertidige jordanske pass. Sistnevnte gir dem imidlertid ikke jordansk statsborgerskap, og heller ikke rett til å arbeide i Jordan, ei heller rettigheter til jordanske velferdstjenester.

Allikevel så er det ingen tvil om hva som er ditt utgangspunkt. Araberene og deres situasjon. 

Mitt utgangspunkt er den andre siden, forøvrig uten romantikk. Altså den israelske siden. Da er bilde naturlig nok veldig urettferdig andre veien.

Men det er et par ting jeg stusser på. Hvilken by i verden er underlagt noe slikt som internasjonal kontroll? Hvor har det fungert? Over alt ellers er det nasjonalstater som har geografisk kontroll. Slik er det selvsagt også i Jerusalem.

Så over til sitatet: Å hevde at araberne er dhimmier i den israelske stat er det samme som å hevde at innvandrere uten godkjent statsborgerskap i Norge er dhimmier. Det er å utvanne begrepet.

Er det ikke mer redelig å si at det var en stor feil av araberne å ikke akseptere tilbudet fra den israelske stat.  Å etterpå hevde at det er både dhimmi og apartheid blir helt feil. 

Araberne i Israel har det vel ganske bra? De er jo priviligert. Lever i en rettstat, har stemmerett og borgerrettigheter. Er jo også representert i Knesset. Kan en jøde leve som jøde i Gaza, Libanon eller Vestbredden? Er det antisemittisme blant araberne?

Alt utenfor Israel er jo en endeløs tragedie. Vestbredden og Gaza er underlagt et voldsregime og diktatoriske myndigheter. Tilfeldige lynsjinger og dødsdommer. Syria, Jemen og Egypt er kraftig svekket av stridigheter og krig...

Israel er den eneste staten i denne regionen som fungerer med demokratiske rettigheter. Etter mitt syn er det et mirakel og Israel er selve lyspunktet og håpet både for jøder og hedninger. Og her er ingen dhimmi eller apartheid om en innretter seg i demokratiet med alle dets rettigheter og plikter.

6 liker  
Svar
Kommentar #2

Arnt Thyve

17 innlegg  1309 kommentarer

Palestinsk hovedstad

Publisert 25 dager siden

Hvordan kan det ha seg at "alle" synes det er helt naturlig at palestinerne skal ha sin hovedstad i Jerusalem? Gjelder ikke det med internasjonal sone lenger da? Eller er det som vanlig ett sett med regler for jøder og ett for palestinere...?

Jeg ser ingen problemer med at Israel har sin hovedstad i Vest-Jerusalem. Det området har de hatt hele tiden, og det kommer ikke til å endre seg. Jerusalem har hatt jødisk flertall i befolkningen siden før 1900, og det er helt naturlig at en så viktig historisk by for jødene også er deres hovedstad.

Jeg har aldri feiret "Jerusalem-dagen", men om jeg hadde gjort det, hadde det nok vært for å feire byen, og ikke alle de negative tingene du ramser opp. Norske kristne som er der for å feire Jerusalem legger nok ganske sikkert noe annet i det enn det enkelte israelere gjør. 

Jeg lurer også på hvorfor det var greit at Jordan la under seg Øst-Jerusalem i perioden 1948-1967, men ikke greit da Israel tok kontrollen. I hele verdenshistorien har landområder skiftet eiere på grunn av krig. Jeg ser ingen grunn til at det skal gjelde spesielle regler for akkurat dette området.



9 liker  
Svar
Kommentar #3

Leif GuIIberg

72 innlegg  6322 kommentarer

Ingenting

Publisert 25 dager siden
Arnt Thyve. Gå til den siterte teksten.
Jeg lurer også på hvorfor det var greit at Jordan la under seg Øst-Jerusalem i perioden 1948-1967, men ikke greit da Israel tok kontrollen.

Ingenting var greitt. FN fordømte begge okkupasjonene.

1 liker  
Svar
Kommentar #4

Leif GuIIberg

72 innlegg  6322 kommentarer

Men virkeligheten er..

Publisert 25 dager siden
Kjetil Mæhle. Gå til den siterte teksten.
Israel er den eneste staten i denne regionen som fungerer med demokratiske rettigheter. Etter mitt syn er det et mirakel og Israel er selve lyspunktet og håpet både for jøder og hedninger. Og her er ingen dhimmi eller apartheid om en innretter seg i demokratiet med alle dets rettigheter og plikter.

Men virkeligheten er (noen er kanskje interessert i den også):
Israel er et demokrati som ikke tillater pressefrihet når landet er i en konflikt. Et demokrati med demokratisk valgt regjering som ikke respelterer kjennelser fra egen høyesterett. Et demokrati som nekter å gi utreisetillatelse til enkelte borgere med ukorrekt politisk overbevisning. Et demokrati som gang på gang okkuperer et annet folk i strid med internasjonale konvensjoner. Et demokrati som dømmer egne ikke-jødiske borgere etter egne militærlover.

Bare for å nevne noe..

Svar
Kommentar #5

Kjetil Mæhle

42 innlegg  473 kommentarer

Det Israelske miraklet

Publisert 24 dager siden

Virkeligheten ser forskjellig ut fra forskjellige vinkler. At Israel overhode eksisterer og at staten Israel er et demokrati er et stort mirakel. I en "pøl" av fiendtlighet og antisemittisme, hat og opprør så er Israel fortsatt et demokrati. Det er et mirakel. Jeg tviler på at våre vestlige demokratier hadde taklet det samme presset som det Israelske. Selvsagt er det ikke perfekt. Så du vil helt sikkert finne noe galt med Israel også i fremtiden. For noen er jo det en trøst.

2 liker  
Svar
Kommentar #6

Isak BK Aasvestad

20 innlegg  1752 kommentarer

Feil om Sikkerhetsrådets resolusjon 338

Publisert 24 dager siden
Leif GuIIberg. Gå til den siterte teksten.
Sikkerhetsrådets resolusjon 338 av 1973 krevde forøvrig at palestinske områder okkupert i 1967, inkludert Øst-Jerusalem, skulle gis tilbake straks

Det stemmer ikke at Sikkerhetsrådet i resolusjon 338 krevde at områder okkupert i 1967, skulle gis tilbake straks.

Sikkerhetsrådets resolusjon 338 krevde at partene (i flertall, altså ikke bare Israel) skulle inngå en våpenhvile og at partene (igjen i flertall) etter at våpenhvilen var inngått skulle begynne å implementere Sikkerhetsrådets resolusjon 242 av 1967.

Resolusjon 242 krevde at Israel skulle trekke seg ut av "territories" (i ubestemt form) erobret under Seksdagerskrigen.

Men den krevde ikke en umiddelbar, ensidig og betingelsesløs tilbaketrekning. (Og i og med resolusjonen snakker om "områder" i ubestemt form er det et tolkningsspørsmål om den krevde en fullstendig tilbaketrekning.)

Resolusjon 242 stilte også krav til de arabiske statene. 

Resolusjonen krevde "Termination of all claims or states of belligerency and respect for and acknowledgment of the sovereignty, territorial integrity and political independence of every State in the area and their right to live in peace within secure and recognized boundaries free from threats or acts of force", noe som innebar at den også krevde at de arabiske statene anerkjenner Israel, noe de avviste i både i 1967 og 1973.

Og forøvrig brukte hverken resolusjon 242 eller 338 uttrykket "palestinske områder".

Her er originalteksten til Resolusjon 338 i sin helhet:

Adopted by the Security Council at its 1747th meeting, on 22 October 1973

The Security Council,

1. Calls upon all parties to the present fighting to cease all firing and terminate all military activity immediately, no later than 12 hours after the moment of the adoption of this decision, in the positions they now occupy;

2. Calls upon the parties concerned to start immediately after the cease-fire the implementation of Security Council resolution 242 (1967) in all of its parts;

3. Decides that. immediately and concurrently with the cease-fire, negotiations shall start between the parties concerned under appropriate auspices aimed at establishing a just and durable peace in the Middle East.

2 liker  
Svar
Kommentar #7

Isak BK Aasvestad

20 innlegg  1752 kommentarer

Publisert 24 dager siden
Leif GuIIberg. Gå til den siterte teksten.
FN fordømte begge okkupasjonene.

Det gjorde derimot ikke PLO. PLO anerkjente den jordanske anneksjonen av  Øst-Jerusalem og Vestbredden.

1 liker  
Svar
Kommentar #8

Leif GuIIberg

72 innlegg  6322 kommentarer

SR 338

Publisert 24 dager siden
Isak BK Aasvestad. Gå til den siterte teksten.
Det stemmer ikke at Sikkerhetsrådet i resolusjon 338 krevde at områder okkupert i 1967, skulle gis tilbake straks.

Sitat fra Wikipedia ang.SR 338: 

"The three-line United Nations Security Council Resolution 338, adopted on October 22, 1973, called for a ceasefire in the Yom Kippur War in accordance with a joint proposal by the United States and the Soviet Union. The resolution stipulated a cease fire to take effect within 12 hours of the adoption of the resolution."

Svar
Kommentar #9

Leif GuIIberg

72 innlegg  6322 kommentarer

SR 338 II

Publisert 24 dager siden
Isak BK Aasvestad. Gå til den siterte teksten.
Det stemmer ikke at Sikkerhetsrådet i resolusjon 338 krevde at områder okkupert i 1967, skulle gis tilbake straks.

Det gikk dessverre litt for fort i svingene med forrige svar. 

At de okkuperte områdene skulle tilbakeføres straks i henhold til 338 er hentet fra Kaare Willochs kronikk i Aftenposten 2.5.1988 "Norsk uklarhet om Midtøsten" hvor Willoch skriver: "..Resolusjon 338 ble vedtatt i 1973, og gjentok resolusjon [242] av 1967, samt krevet at tilbaketrekkingen fra okkuperte områder skulle starte straks."

Svar
Kommentar #10

Isak BK Aasvestad

20 innlegg  1752 kommentarer

Publisert 24 dager siden
Leif GuIIberg. Gå til den siterte teksten.
At de okkuperte områdene skulle tilbakeføres straks i henhold til 338 er hentet fra Kaare Willochs kronikk i Aftenposten 2.5.1988

Kåre Willoch tar feil.

2 liker  
Svar

Lesetips

Mektig martyr
av
Åshild Mathisen
4 dager siden / 2042 visninger
3 kommentarer
Den andres lidelse
av
Ketil Slagstad
26 dager siden / 499 visninger
0 kommentarer
Morfar er bibelsmugler
av
Line Konstali
rundt 1 måned siden / 806 visninger
1 kommentarer
Selektiv historieskrivning
av
Einar Thomassen
rundt 1 måned siden / 3606 visninger
3 kommentarer
For vår jord
av
Arne Johan Vetlesen
rundt 1 måned siden / 1949 visninger
9 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Søren Ferling kommenterte på
Statsstøtte berre for 'rette' meiningar?
9 minutter siden / 1139 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Statsstøtte berre for 'rette' meiningar?
15 minutter siden / 1139 visninger
Audun Wold kommenterte på
Islamliknende atferd
15 minutter siden / 1330 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Islamliknende atferd
23 minutter siden / 1330 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Holocaust: Uklokt lovforbud
28 minutter siden / 205 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Adam og Eva eller common descent.
39 minutter siden / 883 visninger
Ronny Johansen kommenterte på
En sjanse til Smiths venner
rundt 1 time siden / 8683 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 1 time siden / 1078 visninger
Alf Gjøsund kommenterte på
En sjanse til Smiths venner
rundt 2 timer siden / 8683 visninger
Rune Tveit kommenterte på
Jeg kunne vært mirakelpredikant
rundt 2 timer siden / 983 visninger
Torstein Veierland kommenterte på
En sjanse til Smiths venner
rundt 2 timer siden / 8683 visninger
Les flere