Hans Morten Haugen

27    14

Til kirkesamfunn i Norge: Rettferdighetsteologi og staten Israel

Åpent brev til norske kirkesamfunn fra styret i Sabeels venner i Norge: Hans Morten Haugen, Tyler Dale Hauger, Helge Kjøllesdal, Marit Skjeggestad, Ingrid Beiler Rodrick, Kari Lorentzen, Beate Iren Lerdahl

Publisert: 20. sep 2017 / 1755 visninger.

Sabeel (arabisk for vannkilde og vei), er et senter for palestinske kristne, basert i Jerusalem og Nasaret. Sabeel fremmer en Kristussentrert oppfyllelsesteologi. Denne utfordrer en teologi som gir staten Israel en guddommelig status, en teologi som gjør det vanskeligere å finne kompromisser i en krevende konflikt mellom Israel og dets naboer.

Jødene / israelsfolket, Jesus og frelsen til alle mennesker

Vi inspireres av ordene i 1. Mos 12,3b: «I deg skal alle slekter på jorden velsignes.» I Jesaja 19,24 og 25 leser vi at Egypt og Assyria også skal «være en velsignelse for hele jorden». Det samme universalistiske budskapet finner vi i flere andre bøker i den hebraiske bibel (Det gamle testamentet). Ansvarlig maktutøvelse forankret i rett og rettferdighet er et gjennomgangstema i den hebraiske bibel. Naturligvis er vi kjent med landløftene – som er betinget av etterlevelse av Guds påbud. Det er også relevant å kjenne til at en rekke folk fikk landløfter av Gud, se 5. Mos 2, versene 5, 9 og 19. Siden den hebraiske bibel handler om Herrens vandring med israelsfolket, er det ikke unaturlig at det er landløftene til israelsfolket som er vektlagt.

Vi ser på Jesus Kristus som oppfyllelsen av løftene i den hebraiske bibel, og vi understreker en kristosentrisk bibellesning. Vi forstår at løftene gjennom Jesus er utvidet til å omfatte Guds omsorg for og frelsesplan for hele verden, en plan som hele tiden var universell, men som startet i et folk i et gitt tid og i en gitt region.

Vi som kirker står i en stor takknemlighetsgjeld til det jødiske folket, som har gitt oss patriarkene, profetene, poetene, og ikke minst Jesus Kristus, hans disipler og de første apostlene, som valgte å gå også til hedningene med det fantastiske budskapet om Jesu forsoningsdød for alle mennesker som vil ta imot.

Staten Israel og folkeretten

Staten Israel er en legitim stat, som fortjener sikkerhet for seg og sine innbyggere, innenfor internasjonalt anerkjente grenser, på lik linje med en hvilken som helst annen stat. Israel, mer enn noen annen stat, står i en takknemlighetsgjeld til FN. Som illustrasjon på dette viser den israelske uavhengighetserklæringen av 1948 til FNs vedtak i alt fem ganger.

Israel har siden vist manglende respekt for senere FN-vedtak. Vi erkjenner at staten Israel er i en krevende situasjon, men mener at Israel er medansvarlig for at det fortsatt er konflikt; et ansvar Israel deler med nabostatene, eksempelvis Jordan, som i over 40 år ikke ønsket en egen palestinsk stat. Også det palestinske lederskapet har ved flere anledninger unnlatt å bruke mulighetsrommet som er skapt.

Vi mener at Israels bosettingsekspansjon inn i områder erobret under 1967-krigen er et folkerettsbrudd. Vi erkjenner at Israel ensidig har maktet å flytte bosettere, både ut av Sinai og Gaza – samt flere mindre bosettinger nord på Vestbredden. Nå går det imidlertid i gal retning: Loven fra 2017 som legaliserer såkalte utposter – med tilbakevirkende kraft – innebærer at land stjålet fra private eiere tilfaller dem som har forbrutt seg.

Svaret på en vanskelig situasjon er mer religiøs og voldelig ekstremisme, slik vi dessverre allerede har sett mange tegn på. Vi vil samtidig ta sterk avstand fra religiøse ledere som nører opp under slike tendenser.

Våre ønsker til norske kirker

Sabeels venner i Norge er bekymret for hvordan noen kirker og organisasjoner gjennom sin formidling og opptreden i offentligheten gir stort rom for organisasjoner som ikke medvirker til en fredsløsning med sikkerhet og verdighet for israelere og palestinere.

Vi mener at støtte til bosettinger og virksomhet i de okkuperte områdene, uavhengig av om selskapene er israelske, franske, svenske eller norske, må forstås som å støtte opp under folkerettsstridig virksomhet. En slik forståelse samsvarer med de største protestantiske kirkene og kirkelige organisasjonene internasjonalt. Noen kirker går imidlertid lenger: Synoden i Den lutherske kirken i USA vedtok i august 2016 å arbeide for å fryse den amerikanske økonomiske støtten til staten Israel inntil Israel stanser sin bosettingspolitikk (82 prosent stemte for).

I mars 2017 vedtok Knesset en såkalt anti-BDS-lov, som gjelder for staten Israel og for «områder under israelsk kontroll», som ikke er nærmere definert, men som iallfall omfatter bosettinger. Det å arbeide mot at egne penger investeres i folkerettsstridige bosettinger vil altså medføre sanksjoner, for israelske borgere og besøkende. Sentrale jødiske organisasjoner som Anti-Defamation League tok avstand fra denne loven. Vi mener – i tråd med menneskerettighetene – at enhver person og ethvert samfunnsorgan plikter å unngå å støtte folkerettsbrudd som hindrer retten til selvbestemmelse for palestinerne, og derigjennom en rettferdig fred.

Sabeels venner i Norge oppfordrer norske kirker om å:

* Støtte prinsippet om ansvarlige investeringer, som handler om å ikke støtte opp om folkerettsstridig virksomhet, og heller støtte opp om virksomhet som bygger fred.
* Unnlate å framstille posisjonen til kristne kirker og organisasjoner på feilaktige måter, som at disse vil «boikotte Israel» eller fremmer anti-Semittisme.
* Legge til rette for samtaler i eget kirkesamfunn og egen organisasjon, der det kristne universelle rettferds- og frelsesbudskapet også skal komme til anvendelse på Israel/Palestina-konflikten.
* Markere Kirkeuka for fred i Palestina og Israel (september-oktober), eksempelvis gjennom forbønn i gudstjenesten.

For mange kristne engasjerte mennesker er redde for å ta offentlig stilling mot staten Israels ekspansjonspolitikk. Dette innebærer at kristensionistiske organisasjoner (ordet er deres eget; omfatter Kristne Ambassade Jerusalem, Ordet og Israel og Karmelinstituttet) og formelt religiøst nøytrale organisasjoner (Med Israel for fred) får sette agendaen for samtalene.

Vi mener at sikkerhet og verdighet for innbyggerne i staten Israel er avhengig av sikkerhet og verdighet for Israels naboer.

Vi setter stor pris på en respons fra norske kirkesamfunn!

Kronikken ble først trykket i Dagen 20. september 2017

4 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #51

Roald Øye

183 innlegg  1133 kommentarer

Spørsmål jeg vil stille.

Publisert 15 dager siden
Roald Øye. Gå til den siterte teksten.
På min forespørsel om mitt engasjement med spredningen av Wilkinsons PowerPoint-foredrag innen Frikirken ville skape splid og uro, fikk jeg intet svar, og det skuffet meg. 

Jare  Skulleruds foreløpige svar til meg 2. okt. 2017. Han har ferie:

«At palestinske kristne i sin tenkning er preget av sitt folks situasjon etter femti år med okkupasjon bør vi vise forståelse for, uten at vi dermed trenger å være enige med dem i ett og alt»

Hvor mye forståelse for palestinernes sak skal vi vise, etter å ha hørt og lest dr. Paul Wilkinsons teologiske betraktninger i powerpoint-foredraget hans?

Hva er det vi  eventuelt trenger å være enig med dem i? At de fortjener en palestinsk stat på «Vestbredden»  -  eller i hele det tidligere britiske mandatområdet? Hvilke politiske implikasjoner kan de kristne palestineres krav få for den jødiske staten, Israel? Svarene bør være gjennomtenkte av kristne ledere/Palestina-venner i Norge. Har Frikirkens synodestyre gjennomtenkt implikasjonene ?

Dette er spørsmål jeg vil stille synodeformannen når han kommer tilbake fra ferie.


1 liker  
Svar
Kommentar #52

Roald Øye

183 innlegg  1133 kommentarer

Kirkens humanitære ansvar

Publisert 8 dager siden

Denne kommentaren av dr. Michal Rachel Suissa, leder for Senter mot antisemittisme, til Hans Morten Haugens åpne brev i Dagen og her på verdidebatt den 20. september, er et verdifullt innspill i det aktuelle temaet.  Jeg tillater meg å legge den inn på denne tråden. 

Dr. Michal Rachel Suissa:

Åpent brev til Kirkerådet vedrørende Kirkeuka for fred i Palestina og Israel, faren for økt antisemittisme i Norge og forsterket konfliktnivå mellom de selvstyrte palestinske områdene og Israel.

Som medlemmene av Kirkerådet vil være kjent med har det i år, i likhet med tidligere år, vært reist sterk offentlig kritikk mot Kirkens arrangement ”Kirkeuka for fred i Palestina og Israel.” Kritikken har i stort monn vært uttalt fra kristent hold, men også fra sekulære instanser som SMA.

Når vi har engasjert oss i denne kritikken er det av to hovedårsaker:

· Vi mener dette arrangementet, slik det er utformet og presentert for Kirkens menigheter, har et så sterkt ensidig fokus og manglende balanse at faren er overhengende for at det vil bidra til å øke forekomsten av antisemittiske holdninger blant norske tilhørere.· Vi mener at en så uforbeholden støtte til den ene part i en konflikt som dette arrangementet gir uttrykk for, vil svekke denne partens interesse for å arbeide for en forhandlingsløsning basert på en betingelsesløs aksept av det avtaleverket (Oslo-avtalene) partene allerede har forpliktet seg på som grunnlag for en fredsløsning og eventuelt en tostatsløsning.

Vi har ingen innvendinger mot at Kirken engasjerer seg i området med humanitær bistand til den Palestina-arabiske befolkningen, og vi ville berømme Kirken om vi kunne observere eksempler på humanitær omsorg for dens klienter i regionen. Det vi observerer er imidlertid at engasjementet er sterkt politisert og i sin argumentasjon kommer i skade for å gi sine tilhørere en feilaktig og villedende oppfatning både om hva denne konflikten dreier seg om, og hva som eventuelt kan representere en løsning på den.

Vi legger også merke til at Kirken ved Mellomkirkelig råd i sitt engasjement i den offentlige debatt velger å argumentere for sin sak med påstander som man rettferdiggjør med henvisning til folkerettslige dokumenter. Å gjøre det er ikke illegitimt, men det forutsetter at de redegjørelsene som presenteres er rettslig holdbare, og ikke bare er setninger og bestemmelser man vilkårlig har plukket ut for å rettferdiggjøre et politisk standpunkt.

I Kirkeukas program og formål finner vi eksempelvis et utsagn om at ” … sikkerhet best vinnes gjennom respekt for folkeretten og beskyttelse av menneskerettighetene. …” Men respekt for folkeretten viser man først og fremst ved selv å følge de rettsprinsipper folkeretten legger til grunn. Folkeretten dreier seg bl.a. om å følge inngåtte avtaler, og i tvistemål alltid å la den annen part bli hørt. Vi kan ikke se at arrangørene av Kirkeuka ved noen anledning har latt den annen part i den arabisk-israelske konflikten komme til orde. Kirkeuka har gjennom sine påstander om ”okkupasjon” og ”tvangsforflytning” snarere etablert seg som en internasjonal domstol som unnlater å følge folkerettens prinsipper. Dette kan i verste fall ha som konsekvens at Kirkeukas tilhørere på sviktende juridisk grunnlag opparbeider seg et negativt bilde av den jødiske staten Israels moral og rettskaffenhet, noe som i beste fall virker kontraproduktivt dersom det er en fredelig tilstand man arbeider for.

Det er mer enn 25 år siden håpet om fred og forsoning mellom de israelske og de Palestina-arabiske befolkningsgruppene begynte å svekkes fordi den palestinske part ikke oppfylte de løfter som var gitt gjennom Oslo-avtalene. Kunnskap om hva avtalene dreier seg om er lett tilgjengelig for Kirkens ledelse. Ukjent er heller ikke de forsøk på fredsprosess som har funnet sted i ettertid, samt oppblomstringen av politisk og religiøst oppvigleri og terror på Palestina-arabisk side, aktivt anført av den ledelsen som etter avtale har forpliktet seg til å legge et forsonende grunnlag for fred mellom folkene. Når Kirken omtaler Israels nærvær i Øst-Jerusalem, Judea og Samaria som en ”ulovlig okkupasjon,” impliserer man at Oslo-avtalene og den fredsprosessen de er utgangspunkt for også er ulovlige.

Mot denne bakgrunn velger vi å tro at det også innenfor Kirkens ledelse finnes erkjennelse av at en slik ensidig støtte til den ene part som Kirkeuka representerer, forsterker risikoen for at konflikten forlenges og gjøres vanskeligere å løse.

Et iøynefallende aspekt ved Kirkens ensidige opptatthet av den arabisk-israelske konflikten er fraværet av tilsvarende engasjement omkring andre konflikter i regionen. Vi ser ingen kirkeuke rettet mot den tyrkiske okkupasjonen av Nord-Kypros og ingen kirkeuke for fred i Kurdistan. Det er ingen kirkeuke for fred mellom muslimer og kristne i Egypt, Syria, Irak eller Pakistan. Kirkens samlede engasjement på dette området er rettet mot den jødiske staten Israel som er det eneste landet i Midtøsten hvor både kristne, jøder og muslimer lever i fred.

Vi ber derfor Kirkerådet om å engasjere seg for å få brakt til opphør de urettferdige anklagene som gjennom Kirkeuka for fred i Palestina og Israel årlig rettes mot den jødiske staten. Den norske kirke må etter vårt syn inneha den historiske erkjennelse som tilsier at vedvarende, ensidig og feilaktig formidling av nedsettende omtale av den jødiske staten, en virksomhet man ikke retter mot noe annet land i verden, lett kan komme i skade for å utbre antisemittiske holdninger blant Kirkens medlemmer. Vi ber om at Kirkens øverste ledende organer gjøres kjent med vår oppfordring og at de får anledning til rette opp den skaden som er forvoldt.

3 liker  
Svar
Kommentar #53

Roald Øye

183 innlegg  1133 kommentarer

Enda en spiker i kista til det nasjonale palestinske prosjekt? 

Publisert 6 dager siden

Noe å tenke på mens vi venter på kirkeledernes svar: 

Women Wage War, «Kvinner fører krig»,  heter en gruppe  palestinske og israelske kvinner i Jerusalem som den 30. september i år deltok i en fredsdemonstrasjon. Det var et nytt og dristig innslag.

Forut for kvinnenes marsj  forsøkte palestinske aktivister å stoppe de palestinske kvinnene og hindre dem i å delta i den «skamfulle» demonstrasjonen. De betegnet den som en ondskapsfull kampanje, og beskyldte de palestinske kvinnene for landsforræderi, fordi de arbeidet for normalisering av forholdet til den israelske fienden. 

En gruppe, «TheWomen's Campaign for Boycotting Israeli Merchandise», sa i en uttalelse på forhånd at den planlagte marsjen var ødeleggende for de palestinske, arabiske og internasjonale anstrengelser for å boikotte og isolere Israel, som for tiden pågår over hele verden  i form av BDS-kampanjer. 

Gruppen hevdet at marsjen sammenfalt i tid med et sionist-imperialistisk fremstøt for å undergrave det nasjonale palestinske prosjektet.  Hvilken«sionist-imperialistisk» konspirasjon som de tenkte på  var uklart. Slik retorikk er vanlig og reflekterer narrativen i den arabiske og islamske verden: At de jødiske sionistene, i samarbeid med amerikanske kapitalister, har en hemmelig plan om å ta kontroll over de arabiske og muslimske land og deres ressurser, har vært forkynt på alle skoletrinn fra barnehave til universitet i de palestinske områdene og har vært samtaleemne på nesten hver eneste gaterestaurant i Kairo, Amman, Ramalla og Beirut i flere ti-år.

Tanken på maktovertakelse av et annet lands område er nettopp prosjektet til Hamas og andre palestinske «frigjøringsorganisasjoner».  De har som mål å fjerne Israel, i første omgang ved å forlange opprettet en palestinsk stat ved siden av Israel, som i neste fase kan bli brukt som et  militært oppmarsjområde for å ta over resten av landet i en nær eller fjern fremtid. 

Palestinske og arabiske ledere innså etter 6-dagers krigen i 1967, at Israel ikke  kunne overvinnes i krig. Det kunne de bare oppnå  i en vedvarende propagandakrig med anti-israelske, anti-jødiske og anti-vestlige konspirasjonsteorier, med ett mål for øye: Distraksjon! Yasser Arafat var den perfekte  demagog bak denne geniale strategien, som den vestlige verden har hatt problemer med å gjennomskue.

De korrupte arabiske og palestinske lederne spredte konspirasjonsteoriene hans for å avlede oppmerksomheten fra sine hjemlige problemer med korrupsjon og manglende demokrati. Vestlige krav om  innføring av reformer ble ignorert av de palestinske lederne. De hadde og har som hovedmål å holde hatet til jødene vedlike. Samtidig  manipulerer de vestlige ledere til å forlange av Israel stadig å komme med nye innrømmelser i forhold til inngåtte avtaler, for å oppnå målet: Å svekke Israels forsvarsevne. 

Yasser Arafat og Mahmoud Abbas har hittil lykkes usedvanlig godt med første del av faseplanen: propagandakrigen. At seriøse vestlige statsledere har festet tillit til og holdt sin hånd over disse to «statsmennene», er en utrolig bragd. Samtidig har statsminister Netanyahu blitt sett på som et hinder for fred. Verden vil bli bedradd!

Gjennomføingen av Face B-og C-planen setter kanskje president Donald Trump nå en stopper for. Ingen er ubrukelige som medarbeidere i Guds langsiktige prosjekter!  90% av Palestina-araberne innenfor den grønne linje ønsker heller å være israelske statsborgere enn borgere av en palestinsk røverstat, viser en meningsmåling..  

De palestinske kvinnenes fredsdemonstrasjon i Jerusalem  kan bli enda en spiker i kista til den ikke-eksisterende staten «Palestina». Men fremdeles kan det være farlig å markere sitt politiske standpunkt for klart i Jerusalems gater, slik de palestinske kvinnene gjorde. Ingen vet hvordan det kommer til å gå med dem.

1 liker  
Svar
Kommentar #54

Njål Kristiansen

140 innlegg  18523 kommentarer

Publisert 6 dager siden

Hvordan går det Øye, blir du enig?:-)

1 liker  
Svar
Kommentar #55

Roald Øye

183 innlegg  1133 kommentarer

Publisert 6 dager siden

Ja! Det går bra! 

3 liker  
Svar
Kommentar #56

Roald Øye

183 innlegg  1133 kommentarer

Har GT fremdeles gyldighet?

Publisert 4 dager siden

                                       



                                 




                                  Hans Morten Haugen skriver  i «Åpent brev til norske

                                 kirkesamfunn fra styret i Sabeels venner i Norge: 



«Sabeel fremmer en Kristussentrert oppfyllelsesteologi. Denne utfordrer en teologi som gir staten Israel en guddommelig status, en teologi som gjør det vanskeligere å finne kompromisser i en krevende konflikt mellom Israel og dets naboer».

Vi som tror på profetiene i GT er i følge Haugen og Sabeels venner, på ville veier. Vi tror at staten Israel har en guddommelig status, en teologi som tilslutt vil løse konflikten mellom Israel og dets naboer. Disse og andre skriftsteder bygger vi vår tro på:

Genesis17: 7-8: «Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg (Abraham) og etterkommerne dine fra slekt til slekt, en evig pakt: Jeg vil være Gud for deg og etterkommerne dine.
Landet du bor i som innflytter, hele Kanaan, vil jeg gi deg og etterkommerne dine til evig eiendom. Og jeg vil være deres Gud.» 

Det er ingen tvil om at det er landet Israel som Skriften her taler om. Landet ble gitt til det jødiske folk og skulle  være deres  «evige besittelse» gjennom slektskapsforholdet til Isak og Jakob - og ikke gjennom slektskapet til Ismael og Esau. De sistnevnte fikk i Genesis løfte om et mye større landområde, fra Egyptens elv til elvene i Mesopotamia, som i dag utgjør en sentral del av den arabiske verden. 

Gud advarer i Skriften mot å dele opp landet Israel, som opprinnelig ble kalt Kanaan. Gjennom profeten Joel blir det sagt hva Han vil gjøre med de nasjoner som i de siste dager forsøker å dele opp landet Israel: Joel 3: 6-7:«For se, i de dager og på den tid, når jeg vender skjebnen for Juda og Jerusalem, da vil jeg samle alle folkeslag og føre dem ned i Josafats dal. Der vil jeg holde rettergang med dem om mitt folk og min eiendom som de spredte blant folkene. De delte mitt land.»   

«Den tid» har ennå ikke kommet, og i ventetiden kan Israel fortrøstningsfullt bygge nye bosetninger i Samaria og Judea, for det er deres land som er gitt dem som «en tidløs eiendom». Israelerne blir i Skriften befalt å behandle innflytterne som bor i landet (ikke-jøder) med respekt og verdighet. Levitikus 19:  33-34: "Når en innflytter bor i landet hos dere, skal dere ikke gjøre urett mot ham.
Innflytteren som bor hos dere, skal være som en av deres egne landsmenn. Du skal elske ham som deg selv. For dere har selv vært innflyttere i Egypt. Jeg er Herren deres Gud".

Disse innflytterne inkluderer alle arabere som har sine hjem i Israel og i de såkalt «okkuperte områdene». De fleste av dem bor, arbeider og studerer side om side med israelerne. I mediene hører vi mest om palestinske terrorister, som i følge Skriften oppfører seg  som «villesler».

Den israelske kvinnegruppa «Women Wage War», som består av palestinere og jøder, og som jeg  omtalte i min kommentar #53, er et oppmuntrende talerør for en taus palestinske majoritet. Den har hittil ikke hatt noen stemme, for det er forbundet med stor fare å være palestinsk talsperson for fredelig sameksistens mellom de to folkegruppene. 

Kvinnegruppa trenger derfor all verdens støtte. Den har pekt på den eneste farbare vei til en fredelig løsning av konflikten. Den veien vil jeg anbefale Hans Morten Haugen og Sabeels venner å slutte seg til. 





Svar
Kommentar #57

Roald Øye

183 innlegg  1133 kommentarer

Sabeels støttespillere.

Publisert 2 dager siden

 

Desmond Tutu fikk Nobels fredspris i 1984 Han var biskop i Johannesburg oggeneralsekretær i Sør-Afrikas kirkeråd. Han deltar fortsatt i samfunnsdebatten, spesielt om apartheid-tendenser i Israel og i de okkuperte områdene. Han er på hjemmebane når han uttaler seg om apartheid, og er sterk i sin kritikk av  Israel.

Nelson Mandela fikk Nobels fredspris i 1993 for sitt arbeid for avvikling av apartheidregimet og et nytt demokratisk Sør-Afrika  Han døde i 2013 og fikk en kongelig begravelse i sin hjemby. Han  mottok mer enn ett hundre priser og utmerkelser i løpet av sin 40-årige virksomhet. Som eldre statsmann  deltok han fortsatt i den politiske debatten, men siden 2005 trakk han seg mer tilbake, stadig mer merket av alder og sykdom. Men så sent som i 2008 uttalte han seg svært kritisk om «Israels apartheidpolitikk», som han mente verdenssamfunnet måtte tvinge dem  til å avslutte.

I begravelsen som ble overført via TV til hele verden, møtte praktisk talt hele den internasjonale politiske og kulturelle eliten, med ett viktig unntak: Israels statsminister Benjamin Netanyahu glimret med sitt fravær. Noen undret seg: Hvorfor?  Det burde ikke forundre. Det er nok å peke på noen norske forhold.

Tomm Kristiansen fikk 4000 likes for radioandaktene sine i NRK. Nå har det blitt bok av dem - «for de som ikke tror så veldig mye»: Gudsord for tvilere. Han forteller i boka  bl.a. om Nelson Mandela som vår tids Moses. Bibelfortellingen om Moses fungerer som et bibelsk ekko, skriver han. 

Det var Moses som ledet Israelsfolket gjennom Sinai og  Det røde hav med faraos hær hakk i hel. Den utrolige hendelsen har blitt feiret av det jødiske folk gjennom mer enn 3000 år. 

Når Desmond Tutu og Nelson Mandela uttaler/uttalte seg om apartheidstaten Israel, som de ønsker/ønsket å kvele økonomisk med BDS-kampanjer, er det lite som minner om at statsminister Netanyahu faktisk er vår tids Moses, som forsøker å forhindre at Israel blir kastet på sjøen av de muslimske nabostatene - og drukner i vannmassene. Noen kan forstå at Netanyahu holdt seg unna Mandelas begravelse.

Sabeels venner tar de to fredsprisvinnerne til inntekt for sitt syn i Palestina-konflikten,  og bruker dem for alt de er verdt i sin propaganda: De praktiserer jo begge Kristi kjærlighet med sine politiske synspunkter. Dokumentasjon foreligger i powerpointvideoen til Paul Wilkinson fra ca. 32 min til  40.  De som ønsker å vite noe mer om hva organisasjonen Sabeel  står for i sin forvrengte teologi, som disse to fredsprisvinnerne støtter, kan lytte til dr. Wilkinsons timelange bibeltime, som bygger på hans teologiske forskning siden 2004. Fredsprisvinneren Yasser Arafat blir også brukt i Sabeels propaganda.

Det er en utrolig historie om en forvrengt teologi  for konservative kristne: Lytt til en troende forskers forkynnelse! Christian Palestinianism – YouTube

 



 





Svar

Lesetips

Mektig martyr
av
Åshild Mathisen
4 dager siden / 2042 visninger
3 kommentarer
Den andres lidelse
av
Ketil Slagstad
26 dager siden / 499 visninger
0 kommentarer
Morfar er bibelsmugler
av
Line Konstali
rundt 1 måned siden / 806 visninger
1 kommentarer
Selektiv historieskrivning
av
Einar Thomassen
rundt 1 måned siden / 3606 visninger
3 kommentarer
For vår jord
av
Arne Johan Vetlesen
rundt 1 måned siden / 1949 visninger
9 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Søren Ferling kommenterte på
Statsstøtte berre for 'rette' meiningar?
9 minutter siden / 1139 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Statsstøtte berre for 'rette' meiningar?
16 minutter siden / 1139 visninger
Audun Wold kommenterte på
Islamliknende atferd
16 minutter siden / 1330 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Islamliknende atferd
24 minutter siden / 1330 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Holocaust: Uklokt lovforbud
29 minutter siden / 205 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Adam og Eva eller common descent.
40 minutter siden / 883 visninger
Ronny Johansen kommenterte på
En sjanse til Smiths venner
rundt 1 time siden / 8683 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 1 time siden / 1078 visninger
Alf Gjøsund kommenterte på
En sjanse til Smiths venner
rundt 2 timer siden / 8683 visninger
Rune Tveit kommenterte på
Jeg kunne vært mirakelpredikant
rundt 2 timer siden / 984 visninger
Torstein Veierland kommenterte på
En sjanse til Smiths venner
rundt 2 timer siden / 8683 visninger
Les flere