Verdidebatt

Kong Haakon: Hva har vi ikke å takke Vår Herre for

Det er ikke vanskelig å finne stoff å skrive om når det gjelder H.M. kong Haakon VII, som det 21. september er 60 år siden døde.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

«Kongens nei» blir vi heldigvis ofte minnet om, av og til også at han i 1928 gav regjeringsoppdraget til Arbeiderpartiet – sjeldnere at han også jobbet for et sterkere forsvar, men til liten nytte. Allerede i 1932 advarte han mot Hitler: "Får Hitler makten i Tyskland og beholder den, har vi en ny krig i Europa før vi er blitt ti år eldre."

Og han ville gjerne ha kvinner inn i regjeringen. Det foreslo han i 1939, men statsminister Nygaardsvold sa at ingen av de ledige stillingene passet for en kvinne. Samme forslag kom han med i 1945. Da gikk det gjennom.

Men det er én side ved kong Haakon som svært sjelden trekkes fram både i avisartikler og i bøker, og det er hans kristne tro og engasjement. Tim Greve skriver i boken "Haakon VII. Menneske og monark":

Oppdragelsen hadde også lært ham at det var en kristen plikt å vise hensyn til andre i alle livets forhold ….. Gjennom hele sitt liv bevarte han i virkeligheten denne sin fromme og ukompliserte barnetro."

Som Norges konge la han ikke skjul på sin tro. Søndag var kirkedag for kong Haakon. Også på representasjonsbesøk rundt om i landet fikk han med seg gudstjenesten.

Julekvelden 1940 gikk disse ord til nordmennenes hjerter fra kong Haakon:

"Man har slettet ut meg og mine av kirkebønnen i Den norske kirke. Jeg inneslutter i mine bønner og i mine juleønsker hele det norske folk, om i tankene å gå sammen med meg og mine i en brennende bønn for det norske folks fremtid".

I en hilsen i sjømannskirken i Leith 10. oktober 1943 sa kong Haakon dette:

"Enhver virkelig kristen vet at dette liv ikke er alt, men at det bare er en forberedelse og en skole for det liv som kommer. Ellers ville det hele være meningsløst. Og nettopp fordi dette liv er en forberedelse, derfor betyr det så mye at vi lever opp til de kristne idealer, og fyller de krav som livet stiller til oss på den plass vi er satt ..."

Med tanke på at krigen en dag ville være over, sa han: "Når vi har Vår Herre med oss, skal vi igjen klare å bygge opp vårt land og få det godt".

Sin takknemlighet over å være tilbake i sitt land uttrykte han slik i et privat brev etter den første jul i et fritt land: "Det var unægtelig helt vidunderlig atter å være sammen både til jul og nyttår, og hvad har vi ikke å takke vor Herre for, jeg håper blot at vi ikke altfor hurtig sættes tilbage til vor egoistiske tankegang. Vi mennesker synes å ha så forfærdelig let for å glæmme".

10. juni 1945, tre dager etter at kong Haakon kom tilbake til Norge, deltok han på en takkegudstjeneste i Vår Frelses kirke for at landet igjen var fritt.

Også under de ulike jubileer hørte kirkegang med. Da 25-års dagen og 40-års dagen for hans overtakelse som konge ble feiret i 1930 og i 1945, var det begge ganger gudstjeneste i Vår Frelsers kirke. Det samme var det i 1947 da kongens 75-års dag ble feiret.

La det også være nevnt at kong Haakon satte meget stor pris på en god replikk. En spansk ekskonge – glad i det smukke kjønn som det het - var på besøk på Slottet og så det spartanske kontoret med bilder av skip på veggene. Da utbrøt han - Og her holder du til, i denne hulen sitter du, uten en eneste fristelse på veggene, det kaller jeg dyrt betalt.

Kong Haakon svarte ekskongen tørt:

- Jeg synes det er fristelser nok, om man ikke skal ha dem på veggene!

Kraftig kost var det i denne replikken. På et tidspunkt under krigen da det gikk rykter om at Hitler ville forsøke å slutte fred med Stalin, hadde den amerikanske regjeringens etterretningsrådgiver, nordmannen Sverre Norborg, en audiens hos kong Haakon, som sa følgende om Europas framtid i teologisk språkbruk:

«Det er egentlig bare én fare for Europa, og det er hvis disse bolsjeviker og disse nazister skulle finne hinannen, ti da har Satan truffet Djevelen».

***

En stor folkemengde fulgte gravferden til Oslo Domkirke den 1. oktober 1957. Kong Haakon er gravlagt i Det kongelige mausoleum i Akershus slott sammen med sin hustru dronning Maud.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt