Er vi for dårlig til å minnes våre døde helter?

Den 11.november 2017 er det 76 år siden brønnskøyta MK Blia gikk ned i et fryktelig uvær utenfor kysten av Bømlo. Blia var da på vei til Shetland med en stor gruppe flyktninger om bord. Blias forlis var den største enkeltkatastrofen som rammet Nordsjøfarten under krigen, hele 42 mennesker omkom da Blia gikk ned

M/K Blia ble bygget på Farsund Treskipsbyggeri i 1929 for rederiet  Jan Lerøy & Co. i Sund. Den var en brønnbåt, som gikk i fart mellom Smøla og Bergen med levende fisk fram til 1941. Kapteinen om bord var 21 år gamle Ingvald Karsten Lerøy fra den lille øyen Lerøy i Sund kommune i Hordaland.

I Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane er det nok mange som kjenner til skjebnen til Ingvald Karsten Lerøy og båten MK Blia som gitt ned under nordsjøfart 11.november 1941. Skjebnen til Ingvald Karsten Lerøy og båten Blia er kjent og minnes av mange. Dette er en av de historiene som vi husker og som vi jevnlig tar oss tid til å minnes.

Mens skjebnen til en av eierne av rederiet  Jan Lerøy  som eide Blia er ukjent for de fleste. Jan Martin Lerøy var disponent og en av eierne av rederiet  Jan Lerøy.  Jan Martin Lerøy var en aktiv motstandsmann i Bergen og i 1943 ble han arrestert av tyskerne.

Jan Martin Lerøy ble sendt til Tyskland og ble der en såkalt «Nacht-und-Nebel»-fange (NN-fange). Dette var fanger som skulle forsvinne i «natt og tåke» ved å isoleres i spesielle leirer uten kontakt med omverdenen. Leiren Natzweiler i Alsace (Frankrike) er spesielt kjent som NN-leir.

Konsentrasjonsleiren Natzweiler var beryktet. Av de om lag 500 norske Natzweiler-fangene omkom nærmere halvparten. Jan Martin Lerøy døde i denne leiren 16.juni 1944.

Jeg besøkte konsentrasjonsleiren Natzweiler mandag 24.juli 2017 for å se den leiren Jan Martin Lerøy døde i, selv om det var midt på sommeren var det kaldt og fuktig i denne leiren og man fikk fort et inntrykk av dette hadde vært en leir som det måtte ha vært umenneskelig tøft å være i.  Det er laget flere utstillinger i leiren, så får muligheten til å se gasskammer, galgen, kremasjonsovnen, fengslet, sykehuset og brakkene som fangene bodde i.  Det gjør et sterkt inntrykk å besøke Natweiler og det er viktig at unge mennesker får besøke slike konsentrasjonsleirer. Det å besøke slike konsentrasjonsleirer gir viktig kunnskap for unge mennesker i Europa. Under mitt besøk i Natzweiler mandag 24.juli 2017 var det svært mange grupper fra videregående skoler i Tyskland som besøkte leiren og den er også godt besøkt av skoleklasser fra Frankrike.

Jeg deltok også på en egen tur som den norske Natzweiler- og Dachaukomiteen arrangerte til konsentrasjonsleiren Natzweiler den 9.september 2017 med kransenedleggelse i leiren. Denne turen var et samarbeid mellom den nederlandske og den norske Natzweiler- og Dachaukomiteen.  Fra Norge deltok det 23 personer på minnemarkeringen og fra Nederland deltok det 42 personer. Nederland er nok flinkere enn Norge til å minnes sine og fra Nederland deltok det flere representanter fra Nederlandske myndigheter. Her kan nok Norge lære av Nederland, jeg håper at Norge neste gang det er markering i Natzweiler sender både Hans Majestet Kongens Gardes musikkorps og Hans Majestet Kongens Gardes drilltropp sammen med representanter fra det offisielle Norge.

Etter markeringen i konsentrasjonsleiren Natzweiler den 9.september 2017 sammen med nære pårørende fra Norge og Nederland slår det meg at alle mennesker har behov for å bli sett og hørt. Både de pårørende som fikk sine hjem fra konsentrasjonsleiren Natzweiler og de som ikke fikk sine hjem har et behov for at deres pårørendes historier blir hørt. Mange av de nærmeste pårørende har gått bort og mange er over 80 år gamle. For dem er det viktig å vite at vi som familier, naboer, lokalsamfunn og nasjon fortsatt vil fortsette å minnes dem som gav alt for vår frihet.