Sigmund Svarstad

19    58

Er universet evigvarende?

Kan den religionsvitenskapelige forståelse av universets opphav være et resultat av at Bibelens skapelsesberetnings forutsetninger er misforstått? Og den naturvitenskapelige av at relativitetsteorien(e)s – dermed også Big Bang-teoriens – er mangelfulle?

Publisert: 20. sep 2017 / 354 visninger.

Ifølge den augsburgske trosbekjennelse er kristendommens treenige guddom – skaper og opprettholder av alle ting, de synlige og de usynlige – evigvarende. Er det bare som skaper at guddommen er fra evighet til evighet? Eller er det som opprettholder også? Dersom svaret på siste spørsmålet er ja, er guddommen skaper i kraft av å være opprettholder. I så fall er også universet evigvarende eller tidløst. Noe annet finnes det da heller ingen troverdige vitnesbyrd om eller åpenbare bevis for. I det følgende vil jeg ta for meg noen bibelord som taler for at skapelsesberetningen i 1 Mos. 1 bør tolkes som uttrykk for at universet er evig. Men først noen opplysninger om kronologi. En todelt vitenskap som også vedrører 1 Mos. 1:

Første delen – den astronomiske eller matematiske kronologi – omhandler læren om hvordan himmellegemers relative bevegelser som gjentar seg regelmessig, kan benyttes som mål for tid og danne grunnlag for inndeling i tidsenheter. Et eksempel på slike mål er et år; tiden det tar jorden å bevege seg en runde i sin bane rundt solen. Et annet er et døgn; tiden det tar jorden å bevege seg en gang rundt sin egen akse. Målingen av år og døgn er etterprøvbare, og kan gjentas når som helst. I astronomisk eller matematisk kronologi er hver ny dag følgelig for «dag null» å regne – inntil den er fullt utmålt og lagt tilbake i evigheten og/eller lagt til i tidsregningen. I heltallperspektiv er altså ingen dag 1 dag før den blir i går, og 1 år er intet år før det blir i fjor. Inneværende dag blir altså ikke første dag, før den er i går m.a.o. Inneværende år blir heller ikke første år – før det ble i fjor. I astronomisk eller matematisk kronologi regnes dagene og årene følgelig i stigende rekkefølge bakover fra begynnelsen – inneværende dag og år – slik at første dag og første år alltid er den/det sist utmålte og/eller tilbakelagte.

Andre delen – historisk eller teknisk kronologi – omhandler læren om ulike kalendere og måter å ordne rekkefølgen av hendelser på samt regning med tidsenheter. Tidsregningens begynnelse eller nulltidspunkt er alltid en bestemt hendelse. I historisk eller teknisk kronologi regnes følgelig antall dager og år i stigende rekkefølge fra begynnelsen eller nulltidspunktet en gang i mer eller mindre fjern fortid, og fremover til inneværende år og dag. I historisk eller teknisk kronologi befinner altså tidens begynnelse seg alltid i motsatt ende av tidslinjen, enn hva tilfelle er i astronomisk eller matematisk kronologi m.a.o.

Mens den astronomisk/matematiske kronologiens nullpunkt er kosmologisk, kan den historisk/tekniske altså sies å være teknologisk. Hvilken del av kronologien refererer de syv læresetningene i skapelsesberetningen til – versene 1 Mos. 1, 5, 8,13,19, 23, og 31 som alle inneholder det ytterst tankevekkende, for ikke å si fornuftstridige, uttrykket: «Og det ble aften, og det ble morgen, …»? Ifølge innledende opplysninger er den historisk/tekniske neppe riktig svar på spørsmålet. Årsaken er at i denne kronologien blir det alltid morgen, før det blir aften, inneværende dag. Følgelig ble det morgen, før det ble aften, også første dag. De syv kronologiske læresetningene taler altså for det eneste mulige alternativ: den astronomisk/matematiske! Kronologien der inneværende dag alltid er «dag null» inntil den er blitt i går. Der det alltid må ha vært aften inneværende dag, før det kan bli morgen. Også første dag.

Redegjørelsen så langt taler altså for at Bibelens grunnsetning – «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden» – alltid refererer til inneværende dag. Med mindre kan Gud – universets skapende element, i kraft av å være dets opprettholder – ikke være fra evighet til evighet. I evighetens – tidløshetens – perspektiv er tid(småling)ens begynnelse og tid(sregning)ens ende følgelig sammenfallende øyeblikk.

Finnes andre holdepunkt for at en slik tolking av Bibelens grunnsetning kan være rett? Svaret er ja – både matematiske og vitenskapelige. Både den euklidske geometriens og kvantefysikkens aksiomatiske grunnsetninger er sammenlignbare med Bibelens, når den tolkes aksiologisk; i samsvar med læren om religiøse eller etiske verdier. Den euklidske geometriens lyder slik: Helheten er større enn delen! – en aksiomatisk eller selvinnlysende verdirelasjon både i betinget og ubetinget forstand. I betinget eller verdslig innebærer den at summen av delene – les: delen – utgjør helheten. I ubetinget eller åndelig forstand betyr verdirelasjonen at helheten er mer enn delen – les: summen av delene.

Ifølge Heisenbergs usikkerhetsrelasjon – kvantefysikkens grunnsetning – finnes det til enhver målbar størrelse en komplementær størrelse, men de to forholder seg til hverandre på en måte som gjør at det er umulig å bestemme begge helt nøyaktig samtidig. I virkeligheten taler både kvantefysikkens og den euklidske geometriens grunnsetninger for at summen av delene ikke utgjør helheten. For at helheten – universet – aldri kan reduseres til mindre enn to komplementære deler som verken kan bli en som antall eller intet som tallverdi samtidig. Antallet 1 blir følgelig mindre eller lik tallverdien 0. Forholdet mellom 1 og 0 i euklidsk geometri er følgelig omvendt av hva det er i kartesisk. Mens enhver del i Euklids og Heisenbergs univers altså er en funksjon og/eller et utfall av og i helheten, er enhver del i Descartes’ og Einsteins univers en funksjon og/eller et utfall av og i delen. I bunn og grunn medfører dette at det kvantefysikkens univers har rom for relativitetsteorien(e)s, men ikke omvendt. Dette bekrefter at relativitetsteorien(e)s univers er uforenlig med kvantefysikkens og forklarer hvorfor.

Tolket i lys av den euklidske geometriens og kvantefysikken grunnsetninger fremstår Bibelens som en hel(het)lig verdirelasjon, der himmelen og jorden er komplementære størrelser, og Gud verken himmelen eller jorden. Der Gud er lik ikke-himmelen og ikke-jorden m.a.o. «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden» kan følgelig oppfattes som en treenig verdirelasjon i dobbel forstand – både i betinget og ubetinget. I ubetinget forstand blir treenigheten da noe uforgjengelig som virker til at alt verken kan bli lik intet eller en samtidig. Også når alt er ett – les: helheten er en.  Creatio ex nihilo – skapelse fra intet – er i så fall en logisk følge av at helheten (universet) aldri kan reduseres til intet.

Mens skapelsen er en bestemt hendelse i fortid, sett med den historisk/tekniske kronologiens briller, fremstår den altså som en evig – les: daglig – (fornyelses)prosess, sett med astronomisk/matematiske. Slik forstått taler altså både den bibelske skapelsesberetningens, den euklidske geometriens og kvantefysikkens grunnsetninger for at universet er en «evighetsmaskin». For at universet ikke har oppstått av intet – ved en guddommelig handling – en eller annen gang i mer eller mindre fjern fortid. Ei heller ved detonasjon i en homogen singularitet – av mikroskopisk størrelse – bestående av noe enestående eksplosivt. Begge slutningene kan være uttrykk for reductio ad absurdum; tilbakeføring til det urimelige – for ikke å si vanvittige. I så fall er den vitenskapelige er en følge av at relativitetsteorien(e)s – dermed også Big Bang-teoriens – forutsetninger er utilstrekkelige. Den teologiske av at skapelsesberetningens er feiltolket.

 

1 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Daniel Krussand

4 innlegg  864 kommentarer

Vitenskapens begrensning.

Publisert 3 måneder siden
Sigmund Svarstad. Gå til den siterte teksten.
I så fall er den vitenskapelige er en følge av at relativitetsteorien(e)s – dermed også Big Bang-teoriens – forutsetninger er utilstrekkelige. Den teologiske av at skapelsesberetningens er feiltolket.

Det er trosstyrkende å få repetert dette.

Som forrige gang, ganske komplisert å følge dine lange og uvante tankerekker. Men det er godt med stoff som han leses og tygges fem-seks ganger.  

Dine 5 tidligere artikler er printet ut.  Denne får sikkert samme behandling.

Håper uvitende "vitenskapsmenn" tar til seg dette.

Anbefales for alle oss amatører også.

Takk.

1 liker  
Svar
Kommentar #2

Bjørn Abrahamsen

0 innlegg  95 kommentarer

Høna og egget

Publisert 3 måneder siden

Dersom man forutsetter en guddommelighet fremfor at universet oppstod fra intet i Big Bang må man også forklare denne guddommelighetens opphav ! Å til nå har jeg bare fått en absurditet , guddomeligheten er evig. 

Svar
Kommentar #3

Daniel Krussand

4 innlegg  864 kommentarer

Gud Skaperen er bevist av vår eksistens.

Publisert 3 måneder siden
Bjørn Abrahamsen. Gå til den siterte teksten.
Dersom man forutsetter en guddommelighet fremfor at universet oppstod fra intet i Big Bang må man også forklare denne guddommelighetens opphav !

Vel, å tro at tilfeldighet ved Big Bang har ført til de mirakler vi er og ser rundt oss i naturen og kulturen må vel være større "overtro" enn at Gud har villet dette og skapt alt dette med en hensikt.

Hvor i deg sitter evnen til resonemang og vilje, følelser, glede, sorg og frykt?

Hvordan kan liv reprodusere, og hvordan oppstod livet?


Svar
Kommentar #4

Bjørn Abrahamsen

0 innlegg  95 kommentarer

Publisert 3 måneder siden
Daniel Krussand. Gå til den siterte teksten.

Vel, å tro at tilfeldighet ved Big Bang har ført til de mirakler vi er og ser rundt oss i naturen og kulturen må vel være større "overtro" enn at Gud har villet dette og skapt alt dette med en hensikt.

Hvor i deg sitter evnen til resonemang og vilje, følelser, glede, sorg og frykt?

Hvordan kan liv reprodusere, og hvordan oppstod livet?

Det er nok ikke en større overtro en å tro på en av de 5000 gudene , hvorfor er akkurat din gud den rette , og de 4999 andre gudene feil ?? At en kosmisk skaper for alvorlig mange milliarder år siden skulle samsvare med en av disse 5000 gudene er bare absurd. 


Alle disse evnene vet vi er ett resultat av evolusjon. Det er udiskutablet. 

Hvordan liv oppstod vet vi ikke med sikkerhet  i dag , men det finnes flere mulige forklaringer. Det vi imidlertid vet er at den bibelske forklaringen bare er absurd : " Da lot Herren Gud en dyp søvn komme over mannen. Mens han sov, tok han et ribbein og fylte igjen med kjøtt. 22 Av ribbeinet Herren Gud hadde tatt fra mannen, bygde han en kvinne, og han førte henne til mannen."

1 liker  
Svar
Kommentar #5

Sigmund Svarstad

19 innlegg  58 kommentarer

Publisert 3 måneder siden

Jeg har ikke forutsatt noen guddommelighet!

Min forutsetning er usikkerhetsrelasjon. Denne som innebærer at universet aldri kan bli mindre en 2 komplementære størrelser som i prinsippet verken kan reduseres til 1 som antall eller 0 som tallverdi samtidig - ei heller himmelen og jorden. 

Helheten er alltid "noe" mer enn delen - ikke bare i betinget/relativ/enhetlig forstand, men også i ubetinget/absolutt/hel(het)lig - m.a.o! 

At "noe" virker til at det forholder seg slik, er hevet over enhver tvil - ved hjelp av utallige vitenskapelige eksperiment. Hva "noe" kalles, er for så vidt opp til hver enkelt, men en fellesnevner som ikke levner tvil om hva den betyr, bør "noe" ha. 

Svar
Kommentar #6

Dag Løkke

10 innlegg  1840 kommentarer

Takk for interessant innlegg

Publisert 3 måneder siden

Takk for et interessant innlegg, Sigmund Svarstad!

Kommentar 2 om høna og egget er helt naturlig på basis av at vi mennesker ikke kan tenke utenfor tid og rom.

Jeg for min del forutsetter Guds eksistens. Jeg kan selvsagt heller ikke tenke utenfor tid og rom, men jeg tror at tiden ikke finnes i Guds virkelighet, eller sett med hans øyne for å si det sånn. I dette perspektivet er Svarstads tanker spesielt interessante.      

1 liker  
Svar
Kommentar #7

Sigmund Svarstad

19 innlegg  58 kommentarer

Hvordan liv oppstod

Publisert 3 måneder siden

Er universet evigvarende, er livet også det - i hvert fall i åndelig/absolutt/hel(het)lig forstand, om ikke i legemlig/relativ/enhetlig. Spørsmålet om hvordan livet oppstod, blir da et spørsmål om hvordan liv skapes eller oppstår...

Svar
Kommentar #8

Daniel Krussand

4 innlegg  864 kommentarer

Logikk.

Publisert 3 måneder siden
Bjørn Abrahamsen. Gå til den siterte teksten.
Alle disse evnene vet vi er ett resultat av evolusjon. Det er udiskutablet

Evulosjon, et mantra du setter frem uten å ane hva det er eller hvordan den foregår.  Ingen har lagt fram snev av bevis.  Og du sier det er udiskutabelt.  Freidig fyr!

Grunnen til at du tror på evolusjon er at du nekter å tro på en skaper.

Jeg snur det andre veien og sier at Skaperen må finnes ettersom intelligens og informasjon umulig kan oppstå tilfeldig.

Hva har 5000 guder med saken å gjøre?

Avsporing fra en som er tom for logikk?

Den ene guden er selvsagt den skaperen som må stå bak.   

Svar
Kommentar #9

Geir Wigdel

14 innlegg  1869 kommentarer

Det er meningsløst

Publisert 3 måneder siden

å gå til Bibelen for å forstå universet. Fordi universet fantes ikke som begrep i bibelsk tid, kun jorden og det som kan observeres med det blotte øyet fra den. Dager og år har kun relevans for jorden. Slike tidsbegreper er ikkeeksisterende i en kosmisk sammenheng. Derfor blir diskusjoner av denne type også meningsløst tankespinn uten relevans verken for teologien eller vitenskapen.

1 liker  
Svar
Kommentar #10

Daniel Krussand

4 innlegg  864 kommentarer

Gud, livet og filosofering.

Publisert 3 måneder siden
Geir Wigdel. Gå til den siterte teksten.
Slike tidsbegreper er ikkeeksisterende i en kosmisk sammenheng.

Selv om våre sekunder, døgn og år, er knyttet til vårt solsystem og dets bevegelser, vil jeg tro at tiden eksisterer også ved andre stjerner i Melkeveien.

Vitenskapen måler avstand i lysår, så noe relevans har det.

Men tankespinn - det er det nok.


Svar
Kommentar #11

Bjørn Abrahamsen

0 innlegg  95 kommentarer

Publisert 3 måneder siden

Er ikke vanskelig å tenke utenfor tid og rom , men hvorfor skal man det da ? Det er ingenting som vitner om noen som helst utenfor tid og rom , ingen forskning har ført frem til at her trenger vi magi for at dette skal virke. Selv om ikke forskningen har svar på alt,  har den svar på mer og mer ! Tanken om at en universell skaper tilfeldigvis skulle samsvare med den judeokristne guden er i allefall totalt absurd. 

Svar

Siste innlegg

Etterlysning.
av
Kjellrun Marie Sonefeldt
rundt 3 timer siden / 63 visninger
0 kommentarer
Ord og hellig skrift
av
Eyvind Skeie
rundt 3 timer siden / 57 visninger
0 kommentarer
En fødsel til anstøt
av
Hallvard Thomas Hole
rundt 5 timer siden / 63 visninger
0 kommentarer
Frihet eller enhet?
av
Vårt Land
rundt 6 timer siden / 90 visninger
1 kommentarer
Hei igjen, Hitler!
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
rundt 6 timer siden / 185 visninger
1 kommentarer
En stille morgen
av
Hege Anita Aarvold Flottorp
rundt 7 timer siden / 52 visninger
0 kommentarer
Toxoplasmose effekten
av
Tove S. J Magnussen
rundt 7 timer siden / 98 visninger
2 kommentarer
Les flere

Lesetips

Gammel vin, ferskt brød
av
Åste Dokka
rundt 9 timer siden / 299 visninger
0 kommentarer
av
Søren Ferling
rundt 18 timer siden / 33 visninger
0 kommentarer
Tente Trump lunta?
av
Erling Rimehaug
6 dager siden / 7258 visninger
221 kommentarer
Himmel nå!
av
Erling Rimehaug
15 dager siden / 2577 visninger
71 kommentarer
Den barmhjertige Trump
av
Åste Dokka
23 dager siden / 3425 visninger
29 kommentarer
Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
rundt 1 måned siden / 7663 visninger
309 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
rundt 1 måned siden / 8273 visninger
225 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
rundt 2 måneder siden / 2487 visninger
2 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Etterlysning.
av
Kjellrun Marie Sonefeldt
rundt 3 timer siden / 63 visninger
0 kommentarer
Ord og hellig skrift
av
Eyvind Skeie
rundt 3 timer siden / 57 visninger
0 kommentarer
En fødsel til anstøt
av
Hallvard Thomas Hole
rundt 5 timer siden / 63 visninger
0 kommentarer
Frihet eller enhet?
av
Vårt Land
rundt 6 timer siden / 90 visninger
1 kommentarer
Hei igjen, Hitler!
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
rundt 6 timer siden / 185 visninger
1 kommentarer
En stille morgen
av
Hege Anita Aarvold Flottorp
rundt 7 timer siden / 52 visninger
0 kommentarer
Toxoplasmose effekten
av
Tove S. J Magnussen
rundt 7 timer siden / 98 visninger
2 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Eirik A. Steenhoff kommenterte på
Hei igjen, Hitler!
18 minutter siden / 185 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Tente Trump lunta?
rundt 1 time siden / 7258 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
Ledsagernes ensidige oppdrag
rundt 1 time siden / 430 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
Ledsagernes ensidige oppdrag
rundt 1 time siden / 430 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
Ledsagernes ensidige oppdrag
rundt 2 timer siden / 430 visninger
Jostein Sandsmark kommenterte på
Ledsagernes ensidige oppdrag
rundt 2 timer siden / 430 visninger
Hallvard Jørgensen kommenterte på
Straffen lå på ham?
rundt 3 timer siden / 1009 visninger
Ragnhild Kimo kommenterte på
Straffen lå på ham?
rundt 3 timer siden / 1009 visninger
Lise Martinussen kommenterte på
Ledsagernes ensidige oppdrag
rundt 4 timer siden / 430 visninger
Leif Op heim kommenterte på
Frihet eller enhet?
rundt 4 timer siden / 90 visninger
Roger Christensen kommenterte på
Tente Trump lunta?
rundt 4 timer siden / 7258 visninger
Notto R. Thelle kommenterte på
Straffen lå på ham?
rundt 4 timer siden / 1009 visninger
Les flere