Simon F. Vincent

Forfatter
2    2

Hvem sa at den ­helgenkårede ­skulle være syndfri?

Derfor ble krigerkongen Olav den Hellige en helgen.

Publisert: 19. sep 2017 / 373 visninger.

Olav Haraldsson var kongen som deltok i terror mot sine rivaler, led av et hissig temperament og benyttet seg av grusomme straffemetoder. Er det noe Olavs karriere absolutt ikke kjennetegner, så er det lynnet til en helgen.

Så hvorfor hylles Olav den Hellige likevel som Skandinavias store helgen?

Dannet reisverket. Olav var Norges femte konge og regjerte­ fra 1015 til 1028 e.Kr. Mange­ kjenner ham som mannen som samlet Norge og omgjorde Norge­ til en robust kongsmakt med ­europeisk stil, ved å sentralisere­ kongsmakten. Han bidro til å danne reisverket for Norge som nasjon. Mange krediterer ham også som «mannen som kristnet Norge» ved bruk av vold og terror.

Hans regjeringstid inneholdt mange kontroversielle øyeblikk, mye konflikt og krig. I 1028 vendte­ nordmennene seg imot ham og støttet heller danskekongen. En ydmyket Olav flyktet fra Norge og returnerte i 1030, i håp om å gjenvinne tronen. Det var her han ble møtt av en bondehær og drept ved Stiklestad i Trøndelag. Liket lå igjen på slagmarken. Det meste tilsa at Olav ville bli husket som en mislykket konge.

Mirakler ved graven. Men ­allerede året etter hans død ble han plutselig kanonisert helgen, og graven hans ble et reisemål for pilegrimer. Nordmenn omtalte ham som en hellig mann og mange vitnet om mirakler ved graven hans. Geistlige, norske høvdinger, danske myndigheter og sågar Olavs verste fiender og drapsmenn, anerkjente Olav som heroisk og hellig.

«Olavskirker» ble bygget til ære for ham, og reist over hele Skandinavia, i Tyskland, Nederland, Irland og England.

Olavs helgenstatus ga stimuli for en oppblomstring av litteratur og kunst under middelalderen. Noen av de vakreste sanger, dikt, statuer og malerier ble produsert på grunn av Olavs-kulten.

Lars Roar Langslet, tidligere kulturminister i Norge, sa at helgenen Olav ble en «drivkraft for nasjonal integrasjon. I århundrer var Hellig Olav symbol for statsliv og rettspleie.»

Terror mot kristne. Olav den hellige står med andre ord svært sentralt i norsk kultur og identitet – men hvorfor, hvordan? Før Olav ble konge i Norge, var han en piratkonge som plyndret landsbyer og drev terror mot kristne i England. Etter en rekke møter med kristne hertuger og biskoper, ble han visstnok grepet av troen og lot seg døpe.

Ikke desto mindre var livet hans preget av urolighet, ­råskap og lyster. I tillegg fikk han barn utenfor ekteskap med en slavekvinne, selv om han forbød utroskap i Norge. På grunn av denne livsstilen er det også mange som har avskrevet Olavs helgen-­status.

Denne avskrivningen skyldes manglende forståelse for et sentralt element i kristen teologi: En helgen var aldri ment å være syndfri.

Katolsk pater Olav Müller forteller at ideen om den skyldfrie helgen først dukket opp på 1700-tallet.

Før det var det allmenn kunnskap at helgener ofte hadde en svært mørk fortid.

Bedrar oss selv. Den fransiskanske teologen Bonaventure skrev på 1200-tallet: «Vet du ikke at mange helgener var syndige? Når de begikk store synder, lærte de å vise medlidenhet for oss syndere.»

Også i Bibelen står det: «Dersom vi sier at vi ikke har noen synd, da bedrar vi oss selv.»

I kristen teologi lærer vi at det som gjør syndfulle menn til hellige, er når deres søken etter omvendelse og tilgivelse til slutt gir dem frelse og fromhet.

Det som gjorde Olav til en helgen, ifølge katolsk tradisjon, var hans kamp for å vie seg helt til Gud – og hans suksess med dette til slutt.

Helt siden Olav konverterte til kristendommen hadde det pågått en innvendig tvekamp mellom det gode og det onde. Vi må huske­ at Norge var et brutalt sted på denne tiden, Olav begynte med plyndringstokter som tolvåring, og ble opplært i et nådeløst miljø. Vikingkulturen var alt han kjente til. Likevel forsøkte han å leve som en kristen.

Vendepunktet. Hele vendepunktet kom i det siste året av hans liv, i 1030, da han mistet kongedømmet, makten og rikdommen. Han var nedbrutt, ­ydmyket og rastløs.

I denne mørke perioden henviser sagaforfatteren Snorre til en scene der Olav skal ha møtt en overnaturlig skikkelse som ba ham overgi seg til Guds vilje, ri tilbake til landet Gud ga ham (Norge) og «falle med sine menn i kamp.» Scenen er en markering av Olavs endelige omvendelse fra sin brutale livsstil og fullstendige overgivelse til Kristus ved å ri inn i en martyrdød i Norge.

Gjennom hele Snorres saga om Olav den hellige, skrevet for å hylle kongen, hører vi ­eksplisitt om Olavs synder, men på de siste sidene hører vi også fra samtidspoeter som reflekterer mannen på en helt annen måte. Poeten Torarin Lovtunge skriver: «Der oppe på alteret til Krists ære kjerter brenner, slik har Olav syndeløs frelst sjelen før sin død.»

Hans død på Stiklestad oppfylte endelig Olavs søken etter Gud: ved å underkaste seg Guds vilje kunne han endelig få nåde.

Nåde hos Gud. Olav den hellige ble broen mellom vikingverden og kristendommen. Hvis en brutal pirathøvding som Olav kunne finne nåde hos den kristne Gud, så kunne alle andre vikinger også finne åndelig fred.

Samtidig utløste martyrdøden en enorm venerasjon for kristendommen. Historiene om mirakler og uforgjengeligheten av liket hans gjorde at kristendommen vant ny respekt hos vikingene.

På de fleste statuer og malerier av Olav den hellige holder han en øks og står oppå en drage. Merk at dragen ofte har Olavs hode. Olav ble helgen på grunn av hans endelige seier over sin egen drage, sitt onde jeg.

I det store bildet symboliserer han den kristne tros seier over vikingtiden. Som også pater Kjell Arild Pollestad har påpekt: «Olav var aldri en helgen på grunn av hans liv – han ble helgen på grunn av hans endelige omvendelse og død.»

2 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Kjell Haugen

6 innlegg  1227 kommentarer

Det store skidsma...hvor er det i historien ?

Publisert 25 dager siden

Det er mye vi tror men det er lite vi vet..

i historien om Olav må vi se på det religiøse landskapet i Europa også.  Den ortodokse kirke og den romerske kirke var i en lang teologisk og fysisk krig som endte opp i 1054 med et skille.   

Rundt det gamle romerrike hadde ikke "romerkirken" så sterk innflydelse.  Her snakker vi om Afrika, midtøsten,  Rusland/ Østeuropa, Nord-Skandinavia , Skottland / Irland og tildels Portugal..  Disse fikk etterhvert  det vi idag kaller "ortodoks" tro. Selv om dette ikke varte lenge og ble nedkjempet i middelalderen.  

i Skandinavia hører vi om reiser i Østerled og vesterled,  men sjelden om reiser inn i Europa - annet enn når de skal plyndre og hente seg treller og barnehagepersonell. 

I dette bildet voks Olav mye opp i østerled og ble nok kjent med Kvitekrist i den sammenheng.  I Norge fant han samme troen på vestkysten men da inspirert fra den nordre delen av de britiske øyer,  med sine 58 (Nordfjordeid produserte )  kors plassert utover de mange korsnes, korshauger, korslunder, korshavner osv langs kysten, slik skikken er på andre siden av Nordsjøen også.   På de britiske øyer har vi 8 norske konger begravd under kristne kors fra før Olav sin tid.  Så det var ingen tilfeldighet at det kom prester i fra dette miljøet i Nord England å innføre kristenretten i Norge på i Korshavn.  

I Danmark var situasjonen en helt annen. Danskene var underlagt Romer kirken og bispedømmet i Hambrug. De danske kongene var romertro på den tiden. Historieskriver  Adam av Bremen omtaler på 1100 tallet ikke Olav som noen helgen.   Olav ble først helligkåret i den romeske kirke etter at Danskene overtok kongemakten i Norge.  Vi hører om at Danske "romerske katolske" vikinger plyndrer ortodokse kloster i nord England - ja. Men det var en del av den kristne striden på den tiden.   

Olav ble fort helligkåret i det Ortodokse miljøet i Øst-Europa og nordre del av de britiske øyer. Det er i østeuropa det var flest Olavkirker i de ortodokse miljøene der.   Den norske kongerekka etter Olav var også tro mot sitt "Ortodokse" opphav og "Talte Roma midt i mot" på hver sin måte.  Selv Sigurd Jorsalfar reise utenom Roma på sin tur og fikk belønning av det ortodokse miljø nok midler/relikvier til å starte byggingen av kirker i Norge - "Mariakirken i Bergen / Nidarosdomen) . Disse byggene ble tattover / fullført etter at Danske tiden kom med Romerkirken til Norge.

Dragetroen er knyttet til Korsene de brukte.  Korset med ring rundt midten og 4 hull.   Dette korset var helt fra Faraos datidens  "Sekstant" på havet som ved hjelp av å se "Dragens 4 stjerner i stjerneteget" viste hvilken lengdegrad man var på om man leste  horisonten på ringen.  Med dette kors kunne man reise på den nordre halvkule og navigere etter "Dragens tegn" - eller Karlsvogna som vi kaller det tegnet i dag. For helligen på de fire stjernene i forhold til horisonten forteller hvor langt Nord / Syd du er.  Hvorfor har så alle stavkirkene drageskinn på taket og dragehoder i som utsmykning...Sekstanten ble ikke funnet opp før i middelalderen...Selv faraoene hadde slike "dragekors" i sine gravkammer.

Svar

Lesetips

Mektig martyr
av
Åshild Mathisen
3 dager siden / 2004 visninger
3 kommentarer
Den andres lidelse
av
Ketil Slagstad
25 dager siden / 495 visninger
0 kommentarer
Morfar er bibelsmugler
av
Line Konstali
rundt 1 måned siden / 802 visninger
1 kommentarer
Selektiv historieskrivning
av
Einar Thomassen
rundt 1 måned siden / 3599 visninger
3 kommentarer
For vår jord
av
Arne Johan Vetlesen
rundt 1 måned siden / 1943 visninger
9 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Johannes Taranger kommenterte på
Hvorfor blir jeg?
7 minutter siden / 1087 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Islamliknende atferd
10 minutter siden / 813 visninger
Audun Wold kommenterte på
Islamliknende atferd
14 minutter siden / 813 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
Hvorfor blir jeg?
25 minutter siden / 1087 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
Hvorfor blir jeg?
35 minutter siden / 1087 visninger
Inger Marie Johnsen Aralt kommenterte på
En sjanse til Smiths venner
39 minutter siden / 6963 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Islamliknende atferd
rundt 1 time siden / 813 visninger
Joanna Bjerga kommenterte på
Hvorfor blir jeg?
rundt 1 time siden / 1087 visninger
Joanna Bjerga kommenterte på
Hvorfor blir jeg?
rundt 1 time siden / 1087 visninger
Isak BK Aasvestad kommenterte på
Hvorfor blir jeg?
rundt 1 time siden / 1087 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Hvor ble det av Jesus?
rundt 1 time siden / 8987 visninger
Isak BK Aasvestad kommenterte på
Hvorfor blir jeg?
rundt 1 time siden / 1087 visninger
Les flere