Berit Austveg

Pensjonert lege og samfunnsmedisiner
1    0

De levende blant oss

Ut fra biologiske fakta er det vanskelig å forstå hvorfor ­befruktningen har fått en så sentral rolle som den har i den pågående samtalen om abort.

Publisert: 19. sep 2017 / 520 visninger.

Det er alltid hyggelig når det en gjør blir lagt merke til. Men jeg ble overrasket over henvendelsen fra Vårt Land om min ­siste bok, Abort – en etisk argumentasjon. Henvendelsen gjaldt et ganske perifert tema i boka, nemlig de skiftende oppfatninger gjennom historien om når et foster får sjel. For meg er det ikke noe sentralt poeng.

Men jeg ble nysgjerrig da jeg møtte ­religiøse personer og organisasjoner som mener at det religiøse forbudet mot å ta liv ikke omfatter fostre. Det er et annet syn enn det som gjerne forfektes i norsk kristne miljøer. Da jeg gravde i litteraturen, ble jeg overrasket over hvor mye ­synet på fosterets verdi har skiftet gjennom historien, og tok derfor det med som ett av mange poeng i boka.

Men jeg har ingen ambisjoner om å ­utfordre kirkens syn på fosteret, slik overskriften indikerer («Utfordrer kirkens syn på abort»). Det har jeg verken ønske om eller kompetanse til å gjøre.

Jeg ønsket bare å påpeke at det har vært skiftende syn på disse spørsmålene gjennom tidene og at det er ulike syn blant kristne også nå.

Når livet begynner. Det jeg imidlertid har fagkunnskap om, er når det biologiske livet begynner, som var et annet tema i VL-artikkelen 18. september.

Og det er gode argumenter for å si at livet er kontinuerlig. Det er bare når både eggcellen og sædcellen er levende at det kan bli et potensielt nytt individ. Ved ­befruktningen skapes det ikke liv av ikke-liv. Riktignok er genkombinasjonen som dannes unik. Men 70 prosent av alle befruktede eggceller støtes ut, og altså bare 30 prosent har mulighet til å bli til et nytt individ.

Det tar dessuten to uker etter befruktningen før det blir klart om det blir ett eller flere fostre.

Ut fra disse biologiske fakta er det vanskelig å forstå at befruktningen har fått en så sentral rolle som den har. Professor Torleiv Rognum sier i artikkelen 18. september at «en eggcelle og en sædcelle som smelter sammen er starten på et nytt liv». Så likefremt er det faktisk ikke. Oftest ­fører ikke befruktningen til et nytt individ.

Lovgivning og abortpraksis. Som samfunnsmedisiner har jeg forsket på hvordan lovgivning og abortpraksis virker inn på kvinners mulighet til å overleve svangerskapsavbrudd.

Ved å sammenlikne land og prosesser har vi etterhvert fått den kanskje overraskende kunnskapen at lovgivningen ikke virker inn på forekomsten av abort. Det som virker er tilgang til prevensjon for alle som trenger det, god seksualopplysning og likestilling.

Vi vet også at jo strengere abortloven er, jo flere kvinner skades og dør. Når ­lover liberaliseres, skades det færre kvinner. Ett av eksemplene er at da Sør-Afrika innførte selvbestemt abort på 1990-tallet, sank dødeligheten med 90 prosent.

Avskrekking, som er en vanlig hensikt med forbud, fungerer ikke på dette området. Kvinner som ikke ser seg i stand til å gjennomføre en graviditet, avbryter dem. Også når de vet at det er livsfarlig.

Etisk relevant. Det har gått en diskusjon i Vårt Land om pliktetikk kontra ­konsekvensetikk. Redaktør Berit Aalborg har argumentert godt for å løfte konsekvensetikken. For konsekvensetikken blir kunnskap om årsaker og virkninger etisk relevant. Å minske unødig lidelse er ikke bare riktig konsekvensetikk. Det er også med på å oppfylle barmhjertighetsbudet.

Skader fra farlige aborter er nesten utelukkende et problem for fattige kvinner i fattige land. De som har penger kjøper seg enten en trygg, ulovlig abort i sitt hjemland (slik kvinner gjorde i Norge da vi hadde streng abortlov), eller de reiser til et land der abort er lovlig. Denne sosiale urettferdigheten strider mot menneskerettighetene.

Global solidaritet. Hva har dette med Norge å gjøre? Fra kunnskap på samfunnsnivå vet vi etter hvert en god del om konsekvenser av ulike måter å ­regulere abort på. De ordningene vi har i Norge gjør at kvinner ikke lenger skades og dør. På verdensbasis går dødelighet og sykelighet fra abort langsomt men sikkert nedover. Global solidaritet gjør at vi bør arbeide for at mye av det gode arbeidet som ­gjøres fortsetter.

Abortspørsmålet kommer til å fortsette å vekke sterke følelser og debatter. Vårt Land har tatt et modig og viktig steg med å trekke inn konsekvensetiske argumenter som gyldig i abortdebatter.


1 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Robin Tande kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 2 timer siden / 1767 visninger
Tore Olsen kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 2 timer siden / 1767 visninger
Tore Olsen kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 2 timer siden / 1767 visninger
Sigmund Voll Ådnøy kommenterte på
Oase - eller religiøs villmark?
rundt 2 timer siden / 1499 visninger
Tore Olsen kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 2 timer siden / 1767 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 3 timer siden / 1767 visninger
Robin Tande kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 3 timer siden / 1767 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Bibelsk økumenisme vs skjøgekirkenes falske økumenisme
rundt 3 timer siden / 1157 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 3 timer siden / 1767 visninger
Tore Olsen kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 3 timer siden / 1767 visninger
Tore Olsen kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 4 timer siden / 1767 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Oase - eller religiøs villmark?
rundt 4 timer siden / 1499 visninger
Les flere