Bernt Torvild Oftestad

75    133

Opplysningstiden som blindvei

Opplysningstidens ideer greier seg ikke på egenhånd, men må suppleres.

Publisert: 19. sep 2017 / 166 visninger.

Professor Einar Thomassen skriver at «Opplysningstidens ideer ble oppfattet som en trussel av Kirken, både den gang og lenge etterpå» (Vårt Land, 12. september). Dette påkaller noen kommentarer.

De universale menneskerettigheter er en arv fra opplysningen. De ble først vedtatt i Frankrike i 1789. Men deres virk-ningshistorie er oppsiktsvekkende. De ble ikke etterlevd – heller ikke av dem som hadde vedtatt dem. Giljotinen ble flittig brukt under den franske revolusjon.

Tvungen sterilisering. Går vi lenger frem i tiden, ser vi at vestens førende ­liberale demokrati, USA, som har sine ­ideologiske røtter i opplysningen, legitimerte (ved en høyesterettsdom i 1927) tvungen sterilisering av kvinner med mentale handikapp. På denne tiden blomstret eugenikken. Sterilisering skulle tjene en rekke «gode formål» – også demokratiet (?!).

I Norge var tvungen sterilisering noe sosialdemokratene ønsket innført. En ­«vitenskapelig» politisk ideologi som lå i forlengelsen av opplysningens vitenskapelige verdensbilde – kalt sosialdarwinismen – la premissene.

Bare Den katolske kirke tok avstand fra eugenikken. For Den katolske kirke er retten til liv den fundamentale menneskerettighet. Oppgis den, oppgis alle de andre rettighetene. For da må en eller annen instans ­bestemme hvilke mennesker som skal ha rett til å leve. Men er det en alminnelig menneskerettighet å bestemme over andres død og liv? Her ser vi den nødvendige konsekvens av opplysningens individualisme.

Dyptgripende kritikk. Røttene til denne individualismen er å finne i en filosofisk utfordring som dukket opp under senmiddelalderen. På 1300-tallet ble høymiddelalderens syntese av antikkens metafysikk og kristen tro utsatt for dyptgripende kritikk. Bak lå et virkelighetssyn som ikke aksepterte at den ytre sanseverden hadde noe som helst iboende formål. Der var det ingen «verdier» å finne.

I så henseende var sanseverdenen irrasjonell. Men den ble underlagt vitenskapelig analyse som avdekket relasjoner mellom fenomenene. Noen dypere virkelighet eller verdier fant man ikke. Skepsisen var for alvor kommet inn i europeisk kultur.

Tyngdepunktet flyttet. Opplysningen søkte å gi et svar, men fant det ikke. I stedet flyttet tyngdepunktet fra den ytre verden, som man observerte og erfarte, til den indre i menneskets jeg.

At dette jeg-et var reflekterende og tenkende, var det angivelig ingen grunn til å tvile på. Her fant man den sikre virkelighetsgrunn og det rette utgangspunkt for vitenskapelig erkjennelse og etikk.

Så viste vitenskapene at jeg-et også er betinget av naturgitt genetisk arv og av sosiale og kulturelle forhold. Det er også natur og ikke bare ånd, og ånden går til sist i oppløsning i natur.

Opplysningen møtte naturen som en destruktiv kraft. Jordskjelvet i Lisboa i 1755 skaket samtidens opplysningsmenn. Naturen ødela alt det sivilisasjonen hadde skapt, og spredte død og undergang.

Et harmonisk verdensbilde slo sprekker.

Nytt Lisboa. I dag varsles et nytt, globalt «Lisboa». Opplysningens svar er det samme som den gang: gjenoppbygging og vern mot en destruktiv natur. Men svaret treffer ikke grunnproblemet når det gjelder vårt forhold til natur.

I det naturvitenskapelige perspektiv er all endring av natur «naturlig», også den vi opplever som destruktiv.

Menneskeskapte endringer er også «naturlige» – det vil si verken negative eller positive. Vurdert ut fra vår tids utfordringer er altså opplysningen til liten hjelp, snarere en blindvei.


4 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Søren Ferling

0 innlegg  4255 kommentarer

Publisert 28 dager siden

Det er meget præcist set og sagt at naturen og naturfagene som forbillede fører til socialdarwinisme - dette _er_ naturens lov og ikke noget vi kan skrive ud af virkeligheden.

Kommunisme og nazisme er begge udtryk for denne junglelov - kan et flertal brutalisere et mindretal, er det bare med at komme igang og dermed forbedre egen stilling, som i nazismen - eller et mindretal kan brutalisere den store majoritet, som i kommunismen.

Dette får så nogle til at mene at man blot kan ophøre med at varetage egne interesser og dermed afbryde denne junglelovs tyranni - heri overser de bare at det ikke er muligt, idet alt levende er nødsaget til og slet ikke kan lade være med at varetage egne interesser.

Man er derfor, for at opnå civiliserede forhold, nødt til at lære at leve med de egenskaber, vi nu en gang har, ved at kultivere dem.

Denne gamle indsigt gik tabt i oplysningstænkningens hybris, hvor man inddigtede egenskaber i os, som vi ikke har og især så bort fra de egenskaber, der krænker den menneskelige forfængelighed og som kan være til hinder for visionær samfundsarkitektur.

Et eksempel på at 'livets lov' gælder uanset, er diverse rettighedserklæringer, der administreres efter almindelige egennyttige interesser, sådan at man fokuserer på dem, man holder med og fokuserer bort fra dem, man er imod, når disse rettigheder skal varetages eller opretholdes.

Alt er således ved det gamle, blot kan man nu fra oven iklæde sin varetagelse af egne interesser en (pseudo)religiøs kappe, som gør det muligt at erklære meningsmodstandere for at være (pseudo)kættere og man undgår den umulige opgave at argumentere rationelt og humant for sit system og sit projekt.

På et principielt plan er universelle rettighedserklæringer simpel undertrykkelse, idet de adskiller magt og ansvar, når de giver alle ansvar for, hvad nogle gør, som alle de andre ingen magt har over.

I en rational sammenhæng er de meningsløse og kan kun forstås som et religiøst fænomen - et kristent kætteri, der mest ligner det ligeledes kætterske kommunistiske system.

3 liker  
Svar

Lesetips

Mektig martyr
av
Åshild Mathisen
4 dager siden / 2042 visninger
3 kommentarer
Den andres lidelse
av
Ketil Slagstad
26 dager siden / 499 visninger
0 kommentarer
Morfar er bibelsmugler
av
Line Konstali
rundt 1 måned siden / 806 visninger
1 kommentarer
Selektiv historieskrivning
av
Einar Thomassen
rundt 1 måned siden / 3606 visninger
3 kommentarer
For vår jord
av
Arne Johan Vetlesen
rundt 1 måned siden / 1949 visninger
9 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Søren Ferling kommenterte på
Statsstøtte berre for 'rette' meiningar?
9 minutter siden / 1139 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Statsstøtte berre for 'rette' meiningar?
15 minutter siden / 1139 visninger
Audun Wold kommenterte på
Islamliknende atferd
15 minutter siden / 1330 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Islamliknende atferd
24 minutter siden / 1330 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Holocaust: Uklokt lovforbud
28 minutter siden / 205 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Adam og Eva eller common descent.
40 minutter siden / 883 visninger
Ronny Johansen kommenterte på
En sjanse til Smiths venner
rundt 1 time siden / 8683 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 1 time siden / 1078 visninger
Alf Gjøsund kommenterte på
En sjanse til Smiths venner
rundt 2 timer siden / 8683 visninger
Rune Tveit kommenterte på
Jeg kunne vært mirakelpredikant
rundt 2 timer siden / 984 visninger
Torstein Veierland kommenterte på
En sjanse til Smiths venner
rundt 2 timer siden / 8683 visninger
Les flere