Kommentator Håvard Nyhus

Kommentator og debattutvikler i Vårt Land.

De fattige har dere alltid

Ikke alle kan være fattige, men det er gitt at noen er det. Poenget er å gi til de fattige, ikke bli som dem.

Publisert: 18. sep 2017 / 2721 visninger.

LØRDAG UTTALTE Kari Veiteberg til Aftenposten at «tiggerne er en gave til oss» og at vi «er heldige som har dem i gatene våre».

Sitatet vakte en viss bestyrtelse. Forlagsredaktør Inge S. Kristiansen skrev sarkastisk at han bar på «en drøm» – en drøm om at «tiggerne må bli værende i våre gater alltid, og må de for hver dag som går, bli fattigere og mer elendige slik at vår godhet kan vokse og bli ufattelig store slik at alle de kalde og kyniske menneskene vil kunne se at vi er de gode og de er de onde.»

Forfatter Kaj Skagen og den aldri hvilende harselas-maskinen Kjetil Rolness var blant dem som hev seg på: «Det er bare én ting jeg lurer på», skrev Rolness: «Hva er vitsen med å være medlem i Den norske kirke når man like gjerne kan melde seg inn i SV?». «Flott start for den nye kirkelederen», ironiserte Skagen.

Godhetstyrann

Enda mindre velvillig var lesningen til Olav Hovdelien, professor i religionsstudier ved Høyskolen i Oslo, som kvitterte med at «det er vanskelig å forstå Veiteberg annerledes enn at hun er svært glad for at vi har tiggere sittende rundt omkring, fattige, kalde og med dårlige fremtidsutsikter. Hvor ble det av tiggernes perspektiv? Er de lykkelige over å få hjulpet Veiteberg til å få forløst sin uendelige godhet?»

Aftenposten-intervjuet med Veiteberg (og Espen Ottosens kronikk om godhet samme dag) åpenbarte slik Facebook-offentligheten på sitt mest dysfunksjonelle: Et sted der selv de mest velutdannede blant oss gir etter for vranglesning og barnets impulskontroll.

For i virkeligheten står Veitebergs uttalelse på trygg moralsk og teologisk grunn. Den som ikke heter Hovdelien, men mobiliserer et minstemål av velvilje, vil enkelt forstå at hun ikke blir «svært glad» ved synet av forfrosne tiggere fordi hun da får muligheten til å øse av sin uendelige godhet.

Vi er heldige

For det hun sier er naturligvis noe helt annet. Den nye biskopen sier ikke at du og jeg er heldige fordi det er tiggere i gaten. Nei, hun konstaterer det opplagte: at du og jeg er heldige. Og at vi har sluttet å reflektere over det. Her kommer «gaven» inn. Ikke fordi tiggerne representerer et fattigdomsideal som kirken kan fetisjere og estetisere, men fordi de ved sitt blotte åsyn konfronterer oss. Med virkeligheten.

Rett skal være rett. Ikke alle harselerte med Veiteberg. Bjørn Are Davidsen var først og fremst bekymret. Med henvisning til sine «ikke-kristne venner» som «reagerte», engstet han seg for at Veiteberg «forsterker fordommer om en selvdyrkende og ’sosialistisk’ kirke som trenger ’klienter’ for å rettferdiggjøre sin egen eksistens». Han syntes uttalelsen «kom veldig uheldig ut» og minnet om at kirken har blitt «anklaget for å romantisere lidelse fremfor å jobbe med politiske løsninger».

Dårlige odds

Det kristne fattigdomssynet er motsetningsfullt. En spenning som går tvers gjennom det gamle og Det nye testamentet. I førstnevnte knytter oppreisningen seg gjerne til materielle goder som sauer, kyr, melk, honning og kameler. I det sistnevnte er fattigdoms- og nøysomhetsidealet mest fremtredende, demonstrert ved at en rik mann med frelsesambisjoner angivelig har dårligere odds enn en kamel som forsøker å presse seg gjennom et nåløye.

På den annen side er Jesus rask til å arrestere disiplene når de strammer livreimen altfor mye. «Hva skal denne sløsingen være godt for? Salven kunne vært solgt for en stor sum og pengene gitt til hjelp for de fattige», klager disiplene når en kvinne heller en kostbar salve over Jesus. Men Jesus irettesetter dem: «De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.» (Joh 12, 8)

Dyp kursendring

Balansen mellom det spartanske og det rent ut livsfornektende kan være vrien. Vårt Land-spaltist Hallvard Jørgensen skrev i august om hvordan den evangeliske fordringen om å gi til de fattige bikket over i det selvutslettende: «Jeg hadde gjennomført en økonomisk selvfornektelse – eller var det en selvutslettelse? Jeg hadde ingen vesentlige eiendeler, ingen oppsparte midler, ingen langsiktige økonomiske planer.» Han innså at «en dyp kursendring måtte til».

Eller som Luther minner om: Ikke alle kan ikke være fattige. Noen må være investorer også, og sørge for robuste samfunnsinstitusjoner. Som Jesus minner om i lignelsen om talentene: Penger skal først og fremst forvaltes. Oldkirken har nok av eksempler på konkurser fordi kirkekassereren ikke utviste tilstrekkelig budsjettdisiplin.

For poenget er ikke å bli som de fattige. Men å gi til de fattige. Være seg ansikt til ansikt eller ved å gå politisk til verks. Det er bare på Facebook at disse to utelukker hverandre. På gatenivå går de hånd i hånd – som Kari Veiteberg har demonstrert gjennom et helt yrkesliv.

5 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Tove S. J Magnussen

505 innlegg  2056 kommentarer

Apropos

Publisert 10 måneder siden

I serien Dynastiet (dynestyret) på 80-tallet var vi fortvilet og lo litt av at rike mennesker hadde så dårlige liv.

1 liker  
Svar
Kommentar #2

Torill Born

296 innlegg  1335 kommentarer

Felles ånd

Publisert 10 måneder siden

Enten er det som skrives i samsvar med hva jeg står for - ellers er det noe som skurrer hos meg. Jeg får på en måte vondt. Jeg vet ikke hva det er med hun fru Veiteberg - men et eller annet stemmer ikke med det jeg selv føler for. 

Det er kanskje dette med Felles ånd - enten samsvarer den med kristne som føler enhet med andre kristne. Eller det skurrer eller er noe som ikke stemmer med den kristne man føle dette for. At det ER forskjeller i sjel og ånd på oss kristne - det er iallefall sikkert.


2 liker  
Svar
Kommentar #3

Bjørn Blokhus

0 innlegg  821 kommentarer

Ingen materiell ekstase for de fattigste ?

Publisert 10 måneder siden
Håvard Nyhus. Gå til den siterte teksten.
Det kristne fattigdomssynet er motsetningsfullt. En spenning som går tvers gjennom det gamle og Det nye testamentet. I førstnevnte knytter oppreisningen seg gjerne til materielle goder som sauer, kyr, melk, honning og kameler. I det sistnevnte er fattigdoms- og nøysomhetsidealet mest fremtredende, demonstrert ved at en rik mann med frelsesambisjoner angivelig har dårligere odds enn en kamel som forsøker å presse seg gjennom et nåløye.

Siterer fra 'Den materielle ekstase' av J.M.G LeClézio, kap.: 'Landskap'

De fattige gjør inntrykk på meg. Jeg blir redd når jeg ser en klynge av disse stakkarene gjemt inne i et portrom eller sammenkrøpne under en kjerre, fillete, skitne i ansiktet og med sprukne hender, med dette urolige og grådige ansiktsuttrykket, med sine kullsvarte øyne. Jeg føler all den gamle redselen fra barndommen stige opp i meg på nytt, det er redselen for kulde og sult, for det ukjente og for den fysiske lidelsen. Jeg ser de utmagrede og frosne gammelmanns-kroppene deres, de tannløse gapene, de loslitte og skitne klærne, det fettede papiret, vinflaskene, stanken, sigarettstumpene, støvet. 

Jeg skulle ønske at de ikke eksisterte, eller at de plutselig reiste seg og begynte å spasere lystig omkring, som om alt dette bare var en farse. Men de reiser seg aldri.De forblir seg selv. Og min redsel blir til svimmelhet. Det er en uutholdelig fascinering som på en og samme gang tvinger meg til å gå min vei og bli værende, som tiltrekker meg og samtidig frastøter meg. Hva kan jeg gjøre for dem ? Hvem er dette ? Hvordan kan man ta del i lidelsene deres ? Og stadig ser de på meg med de rennende drankerøynene sine og flirer litt. 

Kan man virkelig gjøre noe for andre ? Hvordan skal jeg stille den uro som herjer i meg ? Er det dem jeg er redd for ? Skulle det ikke snarere være for meg selv, jeg som føler kulden fra fortauet, som utsettes for den sløvende innflytelsen fra støv og alderdom, som plutselig føler at jeg får på meg ubehagelige klesfiller ?

De har kanskje ingen anelse om det. Men jeg, vet at livet deres er blokkert, at de er uten framtid, at armoden er den avskyeligste av alle skjebner og at de aldri, aldri vil komme fri.

2 liker  
Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Robin Tande kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 2 timer siden / 1767 visninger
Tore Olsen kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 2 timer siden / 1767 visninger
Tore Olsen kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 2 timer siden / 1767 visninger
Sigmund Voll Ådnøy kommenterte på
Oase - eller religiøs villmark?
rundt 2 timer siden / 1499 visninger
Tore Olsen kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 2 timer siden / 1767 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 3 timer siden / 1767 visninger
Robin Tande kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 3 timer siden / 1767 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Bibelsk økumenisme vs skjøgekirkenes falske økumenisme
rundt 3 timer siden / 1157 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 3 timer siden / 1767 visninger
Tore Olsen kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 4 timer siden / 1767 visninger
Tore Olsen kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 4 timer siden / 1767 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Oase - eller religiøs villmark?
rundt 4 timer siden / 1499 visninger
Les flere