Verdidebatt

Terningene er kastet

Valget er over. Terningene kastet.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Valget er over. Terningene er kastet. Det er mange vurderinger som må gjøres men ettersom jeg var den første i Norge som offentlig advarte mot KrF sitt landsmøtevedtak om samarbeid så drister jeg meg til kort å kommentere KrF sin situasjon. Stem på en statsminister var KrF´s slagord ved stortingsvalget i 2001, og det ble gjort - nå under valget i 2017. Alle som har bidratt til uforutsigbarhet i sentrumspartiet KrF har bidratt til å sende partiet ut i krise. Alle som støttet landsmøtevedtaket om samarbeid bærer ansvaret for at KrF nå kan forsvinne ut av norsk politikk. Mange har anklaget Partiet De Kristne for å ta velgere fra KrF. Det skjedde ikke. Velgerne er frie, søkte trygghet og gikk rett til de store partiene. I all hovedsak på høyre side.  Åpenhet og ærlighet henger nøye sammen. Mangel på dette har en kostnad. Det har ikke vært åpenhet om hvor KrF sine representanter står i sentrale spørsmål. Det har ikke vært åpenhet om veivalg og agenda. Det å vise enighet har vært viktigere enn åpenhet. Nå er krisen et faktum og det finnes ingen i KrF som har tilliten til å hindre et havari. Det som holder partiet samlet er ikke lenger verdier, men lysten på makt. Men uenigheter innad i partiet har for alvor begynt å komme til syne. Hadde det skjedd for ti år siden hadde utsiktene vært bedre. Nå er KrF tvunget til å møte realitetene om hvor de står. KrF har lovet velgerne ikke å kaste Erna Solberg. Kaster de henne har de løyet til velgerne. KrF har lovet å ikke innsette Jonas Gahr Støre. Hvis de innsetter ham så har de løyet for velgerne. KrF har samtidig, gjennom landsmøtevedtak, lovet å kaste regjeringen. Hvis ikke de gjør det så har de løyet til velgerne. Partiet har satt seg selv i en umulig situasjon, og den har en rotårsak. Nå er det samtidig enkelte røster som tar til orde for at KrF må inn i regjeringen sammen med FrP. Men hvis de velger å gjøre dette så har de løyet for velgerne. Forslaget kommer for sent og for svakt. Skulle KrF gå inn i regjering  vil det være en proklamasjon om at demokratiet i KrF er et fullstendig bedrag. Og selv om en kan mene at demokratiet i partiene allerede er et bedrag vil dette være ødeleggende. Dersom KrF sin ledelse skulle gå i forhandlinger for å tre inn i regjeringen med FrP nå er dette et åpent brudd på landsmøtevedtaket. Det vil være et åpent og grovt løftebrudd mot partiets velgere og tillitsvalgte på venstresiden og vil trolig sende partiet ut i mørket. Samtidig har KrF gått til åpent personangrep på FrP sin fremste verdikonservative talskvinne, Sylvi Listhaug. Skulle en bruke henne som syndebukk og kaste henne vil krisen øke. Dersom KrF vender seg mot sosialistisk side så er partiet dødsdømt, og hele partiet vil erfare et svært ubehagelig møte med sperregrensen om fire år. Dersom KrF vil tvinge seg inn i en regjering viser det at grådigheten etter makt er større enn integriteten. Og grådighet etter makt er verre enn grådighet etter penger. Terningene er kastet. Ordet ”konsekvenser” er i ferd med å få betydning i KrF. Finnes det en vei ut? Det er mulig. Men ingen som er uten uten konsekvenser. Og veien ut er det muligens ingen på stortinget som kjenner.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt