Verdidebatt

Kristus ER Loven

Kristus ER Loven, og det gir jeg meg ikke på under noen omstendighet - sa jeg til Are Karlsen, som fant påstanden interessant og utfordret meg på den uttalelsen og derfor følger jeg opp med å grunngi påstanden.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Kristenheten er splittet og varianter av denne skiller oss mer enn samler oss under Kristus. Ethvert skille er ikke planlagt av Gud for å spre oss i teori, lære og prinsipp. Fordi for Gud så er enhet og ikke splittelse verktøyet han anvender for vår frelse. Hadde Gud fått sin vilje med oss alle, ville vi også alle befunnet oss i denne enhet, men så er ikke tilfelle og det er vår, menneskets vilje, som står for skilsmissen, ikke Gud.

Vi som er kristne, eller kaller oss kristne, identifiserer oss med den variant vi sokner til, eller den variant vi selv finner riktig. Vi danner meninger om oss selv og andre ut fra det, i det sporet vi følger ligger også vår kristne identitet. Uvilkårlig dannes også fordommer mot avvik fra oss selv, som vi ikke identifserer oss med. Vi identifiserer "de andre" ut fra avviket. Vi har derfor meninger om at noen er mer kristne enn andre og forhåpentligvis så er vi de som er mer kristne. Det ville være merkelig om vi som kristen mener at vi er mindre kristne enn "de andre".

Et spesielt kriterium som går igjen er at "Loven" er oppfylt og at de som følger Loven er loviske og derfor ikke kristne.

Det holder lenge å drøfte dette spesielle kriteriet for ikke-kristen identifikasjon. Dette med lovisk eller ikke lovisk er et skarpt skille, for ut fra tanken om vår frelse, så er Loven unyttig, tross Kristus selv sa at loven er oppfylt men ikke en bokstav eller tøddel er fjernet, og budene skal holdes - stort eller lite.

I må ikke tro at jeg er kommet for å opheve loven eller profetene; jeg er ikke kommet for å opheve, men for å opfylle. For sannelig sier jeg eder: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel forgå av loven, før det er skjedd alt sammen. Derfor, den som bryter et eneste av disse minste bud og lærer menneskene således, han skal kalles den minste i himlenes rike; men den som holder dem og lærer andre dem, han skal kalles stor i himlenes rike. (Matteus 5.)

Her virker det som om Herren visste at vi ville skape tvil om temaet, for mer presis formulering om loven makter ikke jeg å forme.

Personlig ser jeg ingenting galt med å holde budene, men at det er galt å ikke holde dem. I kjølvannet av det kriteriet kommer følgende påstand om loviskhet inn, at det er ikke vår egen prestasjon som frelser oss (som om det å holde budene er en prestasjon), men nåden uten vår innsats er frelsen. Aldri har jeg sett noen konflikt i å streve etter å følge Kristus på Kristi kriterier, slik jeg har sitert Matteus, mens jeg har store problemer med å følge Kristus på mine egne eller andres selvlagede kriterier, for hverken Jørgen hattemaker, kong Salomon eller Tore Olsen kan frelse meg.

Hvis det å holde budene ikke har betydning for vår frelse - ser jeg for meg et kaos av menneskebud i form av individuelle og splittende meninger og kriterier - og fordommer - som nåden fikser til slutt, uten våre anstrengelser som hensiktsmessig! Om dette er en oppfatning vi kan bygge vår frelse på blir jeg tvilende og ikke en troende. For meg er troen full av forpliktelser, som er min del av pakten.

Jeg ser også for meg dette kirkekonglomeratet, sprikende i alle retninger, hvor skilsmissen med Gud bygger på menneskelagde kriterier. Så da har vi debatten gående om hva som er de rette bud eller ikke, men hovedsakelig under paraplyen: Lovisk eller ikke!

"Kristus ER Loven, og det gir jeg meg ikke på under noen omstendighet!" - sa jeg til Are Karlsen, som fant påstanden interessant og utfordret meg på den uttalelsen og derfor følger jeg opp med å grunngi påstanden i egen tråd.

Ifølge den logiske konsekvensen at, er Kristus Loven, så er alle som følger Ham også loviske! Da får vi enten et paradoks her eller en uhellig vri opp til debatt.

For er Loven oppfyllt i Kristus er Loven også I Kristus, og derfor fremdeles gjeldende for Kristus er gjeldende. Det er umulig for meg å se Jesus Kristus som en "lovløs". Ved å følge Kristus er jeg under Loven og derfor under dommen daglig. Jeg forstår dette temaet som vesentlig og regner med at debatten presisere dette kriteriet - kristen eller lovisk?

Sitatene under er forklarende og den som ønsker å tolke dem i lys av påstanden inviteres til det.

Men dersom vi dømte oss selv, blev vi ikke dømt; men når vi dømmes, da refses vi av Herren, forat vi ikke skal fordømmes sammen med verden.

Døm ikke, forat I ikke skal dømmes! for med den samme dom som I dømmer med, skal I dømmes, og med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen.

Sukk ikke mot hverandre, brødre, forat I ikke skal dømmes! Se, dommeren står for døren.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt