‘Bordet fanger’

Da KrF og Venstre satte seg ned ved forhandlingsbordet for fire år siden, kom advarselen fra KrF-nestor Kjell Magne Bondevik: Når potensielle samarbeidspartnere setter seg ned rundt et bord for å forhandle, blir de fort fanget. Da er veien ofte kort til en mer omfattende avtale enn det de minst interesserte partnerne egentlig ønsker. Den gangen advarte Bondevik KrF mot å sette seg ned ved forhandlingsbordet eller gå i regjering med Frp.

Ny forhandling

Nå er KrF igjen invitert rundt Erna Solbergs bord etter at Høyre, Frp, KrF og Venstre fikk flertall. Denne gangen er det enda viktigere for Solberg å ha en forpliktende avtale med både Venstre og KrF. Det er ikke nok at partiet Venstre vil ha en løsning med regjeringspartiene eller tre inn i regjeringen. Uten KrF mister Solberg sitt flertall. Derfor er det uhyre viktig for Solberg å binde KrF til en eller annen form for avtale.

En rekke ganger har både Erna Solberg og nestleder Jan Tore Sanner uttalt at de fire partiene nå må sette seg ned og «forvalte et flertall sammen». De siste dagene har denne uttalelsen irritert flere i KrF. Den som tydeligst har sagt dette i media, er stortingsrepresentant Geir Jørgen Bekkevold. Han sa: «Nå må Høyre ta det inn over seg at partiet er i en ny situasjon (...) For KrF handler det denne gang om å forvalte egen politikk og eget program, ikke fire partiers flertall».

Ikke samarbeidsavtale.

Derfor var det ikke uten grunn at Knut Arild Hareide, få dager før valget, gikk ut med utspillet om at han ikke ønsket en samarbeidsavtale med en regjering der Frp sitter. Selv om han i samme åndedrag sa at han ikke ville felle Erna Solbergs regjering, så var det åpenbart viktig for ham å sikre at de andre borgerlige partiene forsto at KrF har lovet velgerne sine at de ikke blir ­koblet til et tett samarbeid med Frp. Dermed kan de heller ikke gå inn i en slik avtale uten å bryte løfter til de velgerne som er svært kritisk til nettopp Siv Jensens og Sylvi Listhaugs parti.

Eggdonasjon og Lofoten. 

Solberg har likevel meldt at hun kommer til å legge et slags ­miniforslag til samarbeid på bordet. Dette vil kunne binde KrF til det borgelige prosjektet og vil garantert inneholde saker det er vanskelig for partiet å si nei til. En slik sak kan være et løfte om at regjeringen ikke vil fremme et ja til eggdonasjon i den kommende perioden. Det kan Solberg love fordi hun fikk utsatt sitt eget landsmøtes behandling av eggdonasjon til neste år. Dersom Solberg har bundet opp regjeringen i en avtale med KrF i fire år, spiller det ingen rolle om Høyres landsmøte, etter alle solemerker, sier ja til eggdonasjon neste år.

Kanskje kan Solberg love at regjeringen heller ikke vil konsekvensutrede deler av Lofoten. I prinsippet kan Høyre, Frp og Ap finne sammen i oljepolitikken og konsekvensutrede den delen Ap vil åpne. Men som Vårt Land skrev onsdag, er det langt fra sikkert at Ap vil støtte regjeringen. Dermed er det ikke så vanskelig for Solberg å gi KrF og Venstre et slikt løfte.

Utenriksminister

Andre viktige saker for KrF kan bli lagt på bordet. Etter fredagens nyhet om at utenriksminister Børge Brende trekker seg, kan KrF få tilbud om bistandsminister, eller selveste utenriksministerposten. Hilde Frafjord Johnson vil kunne bekle en slik rolle. Og som en sterk politiker vil hun kunne forme deler av norsk politikk på feltet. Alt dette vil det bli krevende for KrF å si nei til. Dersom også Sylvi Listhaug blir tatt ut av regjering, vil KrF måtte si nei til svært gode tilbud.

Det som til slutt må bli Hareides, stortingsgruppas og landsstyres avveining, er hva som 
gagner partiet og landet på lang sikt.

De kan lytte til Civitas og Kristen Clemets analyse. Hun mener KrFs velgere ligger til høyre i det politiske landskapet. Hun viser til de aller ferskeste tallene som viser at KrF lakk mest til Høyre og Frp den siste tiden, og at KrF derfor bør velge å bli et rent borgelig parti for å beholde kjernevelgerne. Dette er den samme strategien KrFs søsterparti i Sverige, Kristdemokraterna (KD) har valgt. Partiet ligger nå tydelig under sperregrensen, og de som var mest opptatt av fattigdom, bistand, miljø og sosial utjevning har forlatt partiet ved valg.

KrFs storhetstid

På en annen side kan KrF se tilbake til sin egen storhetstid der partiet også hadde­ en tydeligere venstrefløy enn i dag. KrFs egen havarikommisjon konkluderte i 2003 med at mange velgere hadde forlatt partiet etter samarbeid med Høyre, fordi de opplevde at partiet hadde mistet sitt sosiale sinnelag. I årene etter har KrFs venstreside stadig forvitret. Etter at KrF valgte å peke på Erna Solberg i fjor høst, var trenden i Vårt Lands målinger utført av Norstat, at partiet lekket til Sp og Ap frem til siste innspurt. Da gikk KrF ned en tydelig dupp og mistet aller flest velgere til høyresiden.

Valgforsker Bernt Aardals konklusjon i Vårt Land i fjor var tydelig: «KrF har allerede mistet flere velgere som orienterer seg mot venstresiden. Men det kan godt hende de mister enda flere og blir et parti som ligger klart på høyresiden».Den venstre­orienterte KrF-velgeren er opptatt av bistand, fattigdom, rettferdighet, og klima. Tidligere har Aardal sagt at KrF aldri har klart å bli store uten å mobilisere begge disse to velgergruppene.

Under sperregrensen 

En av redaktørene i den kristenkonservative avisen Dagen, stilte følgende spørsmål rett etter valget: «Var dette KrFs siste valg over sperregrensen?». Spørsmålet er godt. Et slikt scenario er ikke usannsynlig. Men svaret Dagen gir er ikke særlig bærekraftig. Det er å si farvel til hele KrFs venstreflanke og gjøre KrF til et mer konservativt høyresideparti som samarbeider med Frp. Dette ville vært den sikreste veien for å senke KrF under sperregrensa. Resultatet ser vi i Sverige.

Alt dette må Knut Arild Hareide tenke på når han setter seg ved rundt bordet med Erna Solberg. Sommerens krangler med Sylvi Listhaug gjør trolig valget lettere.

Kommentaren står på trykk i Vårt Lands papirutgave lørdag 16. september