Verdidebatt

Forøvrig bør Kartago ø­delegges

Den romerske statsmannen Cato var besatt av å ødelegge Kartago. På samme måte bør KrF være besatt av verdi-spørsmålene.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jeg tror KrFs beskjedne oppslutning er sunt for partiet. Ikke bare fikk man sneket seg over sperregrensen, slik at man får beholde noe av sin posisjon; partiet fikk også en viktig lærepenge. Og det er en lærepenge som kan hjelpe partiet ikke bare til å overleve, men også til å vokse seg større.

Myke, ikke sterke

Hva består lærepengen i? Følgende: forstå at du er et nisjeparti. Hva er så nisjen? Nisjen er verdier generelt, og menneskeverd spesielt. I valgkampen har KrF fremstått som myke og følsomme når det gjelder disse verdiene, ikke som sterke og overbevisende. Det holder for eksempel ikke å si at man er imot sorteringssamfunnet, og begrunne det med at man ikke ønsker et slikt samfunn.

Noen mener kanskje at dette er å være for slem. Men tallene er slemmere: I en valgkamp som i stor grad handlet om verdier – altså tidenes mulighet for et parti med verdier som nisje – så mister KrF hver fjerde stemme. Til sammenligning mistet Ap, partiet som omtales som den store taperen, halvparten så mange stemmer.

Fortjener ikke bedre

Dette er ikke bare et skuffende resultat, det er verre, det er nesten utrolig. Jeg liker Hareide, men jeg er uenig med ham: Det er på ingen måte slik at partiet «fortjener et langt bedre­ resultat». Alt lå til rette for et ­fabelaktig valg, men KrF mistet altså én fjerdedel av stemmene. Da fortjener man ikke bedre.

Jeg skal foreslå en enkel strategi for KrF: Kartago-strategien. Cato den eldre, en romersk statsmann, skal ha avsluttet alle sine taler med: «For øvrig bør Kartago ødelegges.» Cato var besatt av å ødelegge Kartago. På samme måte bør KrF være besatt av verdispørsmålene – partiet bør ikke bry seg om samferdsel eller kommunesammenslåing eller kultur.

Nei, nevn heller argumenter mot sorteringssamfunn i slutten av hver eneste tale. I dag drukner verdiene i KrFs omfattende partiprogram. Det betyr ikke at KrF ikke skal ha en helhetlig politikk; det betyr bare at velgerne aldri må være i tvil om hva slags saker KrF vil prioritere.

Godt utgangspunkt

Ett og annet tyder på at Hareide har skjønt dette: Til Dagbladet forteller han nå at KrF trekker støtten til regjeringen dersom de åpner for (1) Oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja, (2) Liberalisering av alkoholpolitikken, (3) Tidlig ultralyd, (4) Aktiv dødshjelp og (5) Søndagsåpne butikker. Dette er et godt utgangspunkt.

Samtidig er det noe arkaisk over dette, et uttrykk for en slags identitetskrise. For det første: Er søndagsåpne butikker – pur symbolpolitikk – virkelig med på en slik liste? Sidestilles dette med tidlig ultralyd?

Det råder en voldsom forvirring når mange i KrF opplever dette som en verdisak. Det er det selvsagt ikke. Hvor mange i KrF har vel ikke arbeidet – kanskje med arbeid knyttet til partiet – på en søndag? Hvor mange tar seg vel ikke frihet til dette, når de føler de må?

Spørsmål om prioriteringer

For det andre: Hvorfor skal man utelukke samarbeid med en Høyre-Frp-­regjering, når dette potensielt kan gi ­påvirkningskraft i viktige saker? Sentralstyremedlem Karin Bjørkhaug forklarer at det er «potensial for å vinne viktige seire for KrF også på rødgrønn side». Hun nevner distriktspolitikk som et eksempel. Og plutselig gjør hun velgerne i tvil om hva slags saker KrF vil prioritere: tidlig ultralyd eller distriktspolitikk?

Høyre har ikke gått inn for tidlig ultralyd, mens Venstre er åpne og Frp er for. Her kunne derfor KrF hatt betydelig påvirkning –dersom partiet hadde åpnet for samarbeid.

Jeg er overbevist om at KrFs beskjedne oppslutning er sunt for partiet. Omsider kan man innse at man er et nisjeparti, og legge strategier deretter. Det vil si, man kan finne tilbake til sin identitet, og leve deretter.

Og forøvrig bør Kartago ødelegges.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt