Svein Helgesen

15

"Hit eit steg - og dit eit steg .."

Dersom KrF tar eit nytt steg bort frå «den tredje veg» over mot høgre, vil dei fleste forstå det som eit historisk linjeskifte. Det vil over tid påverka og endra både partiets sjølvforståing og korleis folk flest og media ser på KrF. Svært mange av oss vil også slita med å kjenna igjen det partiet vi fortsatt har eit slags kjærleiksforhold til.

Publisert: 14. sep 2017


«Hit eit steg, og dit eit steg ...», song Ingebrigt Davik i min barndom. Dersom vi heng på eit spørsmålsteikn, kan strofa på ein god måte illustrera dei politiske utfordringane etter eit stortingsval som har gitt regjeringa ekstra hovudbry og større handlingsrom for opposisjonen.

KrF's paradoks og dilemma
Korleis manøvrerer partia i dette uryddige farvatnet? For Knut Arild Hareide er situasjonen på sett og vis paradoksal. Samtidig som han er skipper på ei skute som har tapt veljarar og stortingsmandat, har han fått nøkkelmakt til å avgjera kven som skal styra landet, og kor lenge. Han sit på skuldrene til partiveteranar som har vore opptatt av å profilera KrF som «ein tredje veg» i norsk politikk, midt mellom parti med sosialisme og kollektivisme som ideologisk fundament og parti med liberalisme som grunnideologi. Dette standpunktet står seg og er meir solid forankra i partiet enn på lenge», skreiv Hareide sjølv i 2015.

Reaksjonane etter valnederlaget reiser likevel tvil om kor djupt forankra standpunket om «den tredje veg» er i delar av partiet sitt grunnfjell. Dagens Vebjørn Selbekk, som i lang tid har vore ein ramsalt kritikar av Hareides ideologiske og politiske kurs, gir klar melding om at KrF står i fare for å havarera ved neste val dersom partiet ikkje dreier kursen tydeleg mot høgre og avlyser motstanden mot forpliktande FrP-samarbeid. Fleire tillitsvalde i partiet, særleg i sørvest, gir redaktøren støtte og ber skipperen leggja kursen fleire hakk mot styrbord, dvs. høgre.

Tre nøkkelspørsmål                                                                                      Ingen parti kan ta lett på svake valresultat; dei lever av tillit frå veljarane. Samtidig er det viktig for ei partileiing å halda hovudet kaldt og hjarta varmt. Å bli tatt av vinden og leggja om kursen på grunnlag av vonbrot, tapte posisjoner og nærsynt og kortsiktig taktikk kan vera skummelt. Mange har gjort dei same erfaringane som den legendariske greske hærføraren og statsmannen Pyrrhos: Kortvarig gevinst kan kosta skikkeleg dyrt på lengre sikt.

 Eg skal ikkje her bruka spalteplass på å argumentera for mine private konklusjonar. Men eg vil gjerne gi partiet tre råd om prosessen dei har starta opp:

1. Sjå til at dei strategiske vegvala blir solid forankra i partiets ideologi og sjølvforståing, ikkje i kortsiktig kost-nytte-vurdering.                       Kva er partiets sjel, og kva vil vi folk skal kjenna KrF mest tydeleg igjen på framover? Har partiet sterke ideologiske og politiske grunnar for å dempa ned sentrumsprofilen og ta eit nytt steg mot høgre og permanent plassering i ei borgarleg blokk der også eit liberalistisk og til dels populistisk ytre høgre høyrer med?

2. Bruk partiets historie som kjelde til læring og kloke framtidsval.     Kva har vore suksessformelen i dei periodane når KrF har skapt entusiasme og oppslutning langt utover eige grunnfjell? Kva veit vi om årsakene til det dramatiske tapet av veljarar frå 13,7 % i jubelåret 1997 til 4.2 % ved katastrofevalet i 2017? Kven er dei mange som partiet har mista undervegs, kor har dei gått og korleis kan mange av desse vinnast tilbake?

3. Sjå inn i glaskula for å avklara kva rolle partiet vil spela for å setja tydeleg fotavtrykk på samfunnsutviklinga fram mot 2030.                   Kva blir 2020-talets store politiske saker og utfordringar? I lys av dette: Kva skal vera KrF’s langsiktige politiske prosjekt, og korleis kan partiet med si verdiforståing og sine tre ideologiske beresøyler vera med på å setja dagsorden og opplevast som relevant langt utover kyrkje og bedehus? Eller ønskjer partiet i staden å spissa profilen, bli smalare og ha eit skjerpa fokus på typisk kristne hjarte- og åndskampsaker?

Eit krevjande vegval                                                                                              Svara på slike nøkkelspørsmål, ikkje spørsmål om posisjonar og kortsiktig gevinst, må avgjera partiets framtidige vegval. Hareide og resten av partileiinga har ein krevjande jobb framfor seg. Heller ikkje KrF er nokon søndagsskule. Tydelege val vil gjera mange skuffa. Det er nemleg med politikken som med teologien: Nokre held seg til Paulus, andre til Apollos.

Knut Arild Hareide har på eitt vis rett når han poengterer at KrF’s sjel ikkje ligg i synet på samarbeid. Samtidig kjem vi ikkje bort frå at samarbeidsstandpunkt er og må vera tett lenka opp til ideologisk og politisk sjølvforståing. Også idag gjeld den gamle sanninga om at berre hus som er bygde på fjell, vil bli ståande etter at ulike "Irmaer" har rasa frå seg. Parti som lar seg freista til å styra etter skiftande vindar og kortsiktig taktisk vurdering av nytte kontra kostnad, står i fare for å bli som ein drivande kork på vatnet, utan tydeleg retning. Det er over tid lite berekraftig.

Høgre-om eller "tredje veg"?                                                                          «KrF må belage seg på at det vil koste å ta ansvar, uansett hva slags samarbeid som avtegner seg etter valget i 2017», skreiv KrF-topp i Oslo bystyre Erik Lunde i 2015. Knut Arild Hareide har i sine kommentarar etter valet gitt han rett. Partiets utfordring er no: Vil skipperen frå Bømlo bli pressa til å leggja kursen høgre-om og gå inn i ei eller anna form for forpliktande samarbeid med eit parti som ideologisk og politisk på saksområde etter saksområde er eit «Atlanterhav» unna? Eller vil vi framover sjå KrF manøvrera etter dagens ideologiske samarbeidskompass, slik Erik Lunde har formulert det: «For et kristendemokratisk parti må det uansett være maktpåliggende å sikre at samarbeidet har en sterkest mulig forankring i det politiske sentrum, og at ytterfløyenes innflytelse reduseres. Det er å være en tredje vei i praksis.»


Quo Vadis, KrF?                                                                                                   Hit eit steg – og dit eit steg ..? KrF tok i 2013 eitt steg mot høgre for å testa ut forpliktande politisk samarbeid med FrP. Erfaringane førte til at partiet i 2017 har tatt eit steg tilbake. Eit regjeringssamarbeid som i 2013 var «lite sannsynleg», er i 2017 utelukka. Partiet har vore klart på sin preferanse om Erna Solberg som statsminister, men har ikkje villa gjenta garantien om at borgarleg fleirtal skal gi borgarleg regjering i fire nye år. Valresultatet viser at denne strategien gav stor veljarlekkasje, både mot høgre og venstre.

Quo Vadis, KrF? Dersom partiet tar endå eit steg bort frå «den tredje veg» over mot høgre, kan ein prøva å forklara vegvalet som strategisk, ikkje ideologisk. Dei aller fleste vil nok likevel forstå det som eit historisk linjeskifte. Det er liten tvil om at det vil påverka og endra både partiets sjølvforståing og korleis folk flest og media ser på KrF. Svært mange av oss vil også slita med å kjenna igjen det partiet vi fortsatt har eit slags kjærleiksforhold til.

Og over tid vil det nok også gjera noko med KrF’s sjel. Det er nemleg slik at sjela vår viser seg fram gjennom handlingane våre.

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Ben Økland

13 innlegg  4083 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden

"Partiet har ... ikkje villa gjenta garantien om at borgarleg fleirtal skal gi borgarleg regjering i fire nye år"

Det er viktig å ha klart for seg at Frp ikke er et "borgerlig" parti. Følgelig stemmer det ikke at det ble noe "borgarleg fleirtal". Fremskrittspartiets representanter protesterer selv på at partiet blir kalt "borgerlig". De sier i stedet at partiet er "ikke-sosialistisk". 

Slik får man beskjed om hva partiet ikke er: Det er ikke sosialistisk (og altså heller ikke borgerlig). Hva det så er for noe, forblir et ubesvart spørsmål. Men kanskje er det smart å ikke si så altfor høyt hva partiet er for slags ideologisk forekomst?

Ser en på det politiske innholdet gjennom tid, så er det særlig to områder som profilerer Fremskrittspartiet:

1. Partiet vil ha en sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep. Man vil altså arbeide for å svekke finansieringen og styringen av velferdsstaten. Hva skal man kalle et slikt ståsted? Kanskje "høyre-anarkistisk"?

2. Partiet vil, så godt det lar seg gjøre, begrense fremmedkulturell innvandring, særlig fra muslimske områder, samt gå til felts mot såkalt "(snik)islamisering" av nordmenn. Kort sagt: Partiet er "en typisk islamofob forekomst".

Kristelig Folkeparti burde ikke ha gitt seg ut på å være støtteparti for høyre-anarkistiske islamofober i regjering - men var det gjennom 4 år. Hvorfor velgerne sviktet sitt parti, kan da neppe være noe å lure på?

Men så ville tilfeldighetene og situasjonen at Krf oppnådde en vippeposisjon i Stortinget: Drømmeposisjonen over alle drømmeposisjoner for et lite parti - reneste lottogevinsten under et valg. 

Oppgaven blir å forvalte den politiske formuen som man har fått i fanget. Våge å benytte den til å stå uredd på partiets prinsipper og hjertesaker. Fremme saker og søke støtte for dem fra både høyre og venstre. God, gammeldags sentrumspolitikk med andre ord. 

Og ikke å la seg bondefange en gang til!

Det vil velgerne like.

1 liker  
Kommentar #2

Johannes Taranger

7 innlegg  626 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden

Det er lett å komme med negative kommentarer om Frp, og da kan man fort bli ubalansert. Vi har hatt en finansminister som etter det jeg kan se har gjort en god jobb, tatt i betraktning av at Norge har fått sine inntekter fra olje/gass næringen kraftig redusert med påfølgende tap av titusenvis av arbeidsplasser tilknyttet denne næringen. Økonomien har nå snudd og optimismen er tilbake i landet. Dette kan vi ikke ta for gitt. Vi har også hatt en flink samferdselsminister som har fått fart i sakene og fått tilført store beløp til denne sektoren som er hårdt tiltrengt. Frp klarte seg forbausende godt etter 4 år ved makten, selv om de ble spådd nedenom og hjem regelmessig under denne perioden av sine motstandere. Hadde de ikke gjort jobben, hadde de ikke sittet ved makten idag. Kort og greit.

Når det gjelder Krf og valget, mener jeg problemet heter Knut Hareide. Han har misdømt situasjonen og flørtet med Ap som da ble lagt merke til av kjernevelgerne på Sør Vest landet. De er konservative og en undersøkelse viste at 60% av dem ikke ønsket samarbeide med Ap i regjering. Flere av disse har etter det undersøkelser viser, gått over til, nettopp Høyre og Frp. Størst har nedgangen for Krf i bastionene Karmøy og Bømlo. Liflingen med Ap med muligheter for å sitte i regjering med SV er et utenkelig prosjekt i vest. Hareides utydelighet har blitt lagt merke til og straffet. Steget mot venstre har ikke blitt godt mottatt i vest. Den strategien har mislykkes totalt. Mange av Krf´velgere er også godt opp i årene, og blir ikke fullt ut erstattet med nye velgere når disse dør. Ja, situasjonen for Krf er alvorlig, og jeg mener Hareide bør vurdere om han skal fortsatt sitte som leder. Han virker ganske uforsonlig og behandler Frp som om de skulle være spedalske. Om han beholder denne strategien og blir sittende, kan det se ut som Krf faller under sperregrensen ved neste valg. Det ser ut som om Krf har mistet mye av sin sjel. De har tapt flere av sine tidligere kampsaker og har endret fokus som til blant annet jordbrukspolitikk, distrikt og sentraliserinsgpolitikk. Dette er Sp´kjernesaker, sa da blir jo det trangt der. Nei, jeg er ikke optimist på partiets vegne, dessverre

Kommentar #3

Sigmund Voll Ådnøy

134 innlegg  1622 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden

Knakande god tekst!

Kommentar #4

Sigmund Voll Ådnøy

134 innlegg  1622 kommentarer

FrP har også forandret seg

Publisert nesten 2 år siden

Det er forskjell på FrP med og uten Listhaug.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere