Redaktør politikk og verden Berit Aalborg

Motstrøms-Venstre rakner

Venstre har mistet mange av sine tradisjonelle velgere, og ble reddet over sperregrensa av Høyre-folk til låns. I lengden er det lite bærekraftig for Norges eldste parti.

Publisert: 13. sep 2017 / 5015 visninger.

Onsdag morgen kunne både Aftenposten og TV 2 fortelle om ­ihuga Høyre-folk som nærmest holdt seg for nesen og stemte Venstre. De ønsket å redde Erna Solbergs regjering, som måtte ha Venstre over sperre­grensa for å styre landet fire nye år. I Oslos Høyre-bastioner som Ullern, Vinderen og Bogstad gikk Høyre tilbake og Venstre betydelig frem. Alt tyder på at det var slike urbane byvelgere, med hjertet i Høyre, som til slutt løftet Venstre over sperregrensa.

Den andre siden av årets Venstre-valg skriver Vårt Land om på nyhetsplass i dag. Venstre har gjort et krisevalg i partiets gamle bastioner på Vestlandet. De mistet tre av sine fire Vestlands-­representanter: Både i Rogaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Kun Terje Breivik fra Hordaland representerer nå Vestlandet på Tinget for Venstre.

Motkultur

Distrikts- og Vestlands-Venstre har en lang og stolt historie, med begge beina plantet i en motkulturtradisjon. De har definert seg som sosialliberale, med hjertet mer i det sosiale enn i det liberale. Det har vært tett mellom lærere, kulturfolk og idealister. De har vært opptatt av saker som målsak og folkehøyskolen. De har vært kulturåpne, med hjerte for de svakeste i samfunnet. Dessuten har de dette til felles: De misliker Frp og alt som lukter av populisme. Det er slike velgere som har sviktet Venstre de siste årene.

Men Venstres gamle velgere har ikke forsvunnet over natta. De har sakte men sikkert gått over til andre partier. Ved dette valget har en del av dem havnet i Senterpartiet. Men den lange trenden med et svekket distrikts-Venstre har utviklet seg samtidig som mer urbane og liberalister har fått stadig større plass i partiet. Det er nesten vanskelig å vite hva som skjedde først: Om liberalistene bidro til å fortrenge mange av de tradisjonelle – eller om de kom inn der tradisjonelle allerede var på vei ut. Uansett har det skapt et Venstre som i dag framstår tydeligere som et lyseblått og borgerlig høyreparti, der det er lengre mellom vestlands-lærerne og kulturfolk enn før.

Sosialliberalisme 

Trine Skei Grande har også bidratt betydelig til å flytte Venstre i denne retningen. Da hun kom inn i Venstre ble partiet først og fremst definert som «sosialliberalt». «Liberalisme» var nærmest et skjellsord. Men nesten umerkelig har begrepet sosialliberal blitt skalert ned til fordel for bare «liberalt». Den siste fireårsperioden er Venstres begrepsbruk ytterligere flyttet. I sin landmøtetale i 2016 snakket Grande for første gang uanstrengt om Venstres ideologi som «liberalisme».

Noen vil mene dette kun er ord og ubetydelige definisjoner, og ikke påvirker Venstres sjel. Men begrepsbruken, partiets identitet og praktiske politikk har endret seg takt. I 2013 skrev Vårt Land om daværende Unge Venstre-leder Sveinung Rotevatn. Han feiret at mange års kamp i partiet var kronet med seier: Unge Venstre hadde fått en rekke liberalistiske gjennomsalg i utkastet til partiets program. Selv sa han det slik: «Profilen i programmet er blitt gjennomgående liberalt, både i økonomisk politikk og i verdispørsmål. Dette er en frihetsideologi».

Kjemper 

Kanskje er det disse­ endringene som nå gjør at ­Distrikts-Venstre og tradisjonalistene kjemper for sin plass i partiet: De vil ikke inn i regjering i med Frp, og de er tydeligere ­sosialliberale enn partiets ledelse. Gro Skartveit fra Finnøy­ i Rogaland er innenfor dette segmentet. Olav Kasland fra Bø i ­Telemark er en annen.

Under Trine Skei Grande er Venstre i tiltagende grad blitt plassert på borgerlig side. Mens Lars Sponheims slagord var «Heller Jens enn Jensen» har Grande ledet Venstre inn i rollen som støtteparti for en Høyre- og Frp-regjering. I høst kan Venstre gå skrittet videre: Dersom liberalistene og de urbane vinner kan Venstre bli en fullverdig del av en borgerlig regjering sammen med Frp.

I Høyre og Frp er mange ­positive. De vet at regjeringen blir mer robust med tre partier. Også i Venstre er mange positive. De vet at Venstre har en rekke Høyre-velgere til låns som må tilfredsstilles. Disse vil trolig forsvinne ved neste korsvei dersom Venstre ikke framstår som lojale til de blå. Dermed kan veien ligge åpen for tettere samarbeid med Høyre og Frp.

Mangler bærekraft 

Men i det lange løp bør velgerforlytningene bekymre partiledelsen dypt: Både at de er blitt avhengig av Høyres velgere og deres egen grasrot i distriktene er i ferd med å forvitre. Partiet står i en krevende spagat: Jo mer de gjør for å tiltrekke seg Høyres lånevelgere, jo flere tradisjonelle kjernevelgere kan forsvinne. En slik strategi kan vise seg å være svært lite bærekraftig på sikt.

5 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Ben Økland

13 innlegg  3899 kommentarer

Publisert 8 dager siden
Berit Aalborg. Gå til den siterte teksten.
Men den lange trenden med et svekket distrikts-Venstre har utviklet seg samtidig som mer urbane og liberalister har fått stadig større plass i partiet. Det er nesten vanskelig å vite hva som skjedde først: Om liberalistene bidro til å fortrenge mange av de tradisjonelle – eller om de kom inn der tradisjonelle allerede var på vei ut.

En glimrende og meget treffsikker analyse.

Jeg vet hva som skjedde. Jeg opplevde det på meget nært hold.

Det overveiende flertallet av partiets stortingsrepresentanter marsjerte ut under Venstres landsmøte på Røros i 1973. De dannet deretter "Det liberale folkepartiet" / DLF. 

Bakgrunnen for partisplittelsen var EF-kampen i 1972: Erkeliberalistene og bygdeoriginalene sto milevidt fra hverandre politisk.

Tilbake satt det nyskapende og radikale venstre under Gunnar Garbos ledelse. Venstre ble da Norges aller første, grønne parti. Dette fant jeg å ville være med på, engasjerte meg i "gjenreisningen" og jobbet iherdig i partiorganisasjonen gjennom 16 år.

I 1989 skulle imidlertid DLF-erne "komme tilbake til moderpartiet". Jeg var mitt fylkes utsending til den såkalte "samlingskongressen" i Sandvika. Jeg trodde det skulle foregå debatt og seriøs, organisatorisk behandling av temaet "partisamling", men ble sørgelig skuffet. Spørsmålet var allerede avgjort. "Noen hadde snakket sammen", som man sa om Ap i gamle dager.

Vi fikk "Brattbakken-show" og overhodet ingen demokratisk prosess. Poenget med å dra til Sandvika hadde vært å skulle strø sand, viste det seg. Så dro jeg hjem, nektet gjenvalg i alle verv på fylkesårsmøtet, hvoretter jeg meldte meg ut neste dag. Jeg skjønte inderlig vel hvor hen båten bar: Det grønne partiet skulle males blått.

Jeg fikk rett. DLF-erne var få, men dominerende. Sakte men sikkert fikk Norge et blått parti med spredte, grønne islett - selv om prosessen kanskje tok mange år før den altså nå er fullbrakt.

3 liker  
Svar
Kommentar #2

Kurt-Johnny Olsen

8 innlegg  14 kommentarer

Publisert 8 dager siden

Dette er Berit Aalborg på sitt aller beste. Takk.

Svar
Kommentar #3

Torill Born

295 innlegg  1308 kommentarer

NÅR får vi andre motstrøms- RADIO og TV-medier

Publisert 7 dager siden

Vi har jo allerede disse Resett, Document, Rights og andre motstrøms-medier. Men det som er viktig er at meninger brytes og diskuteres og kan komme frem til en logisk slutning som alle parter kan se seg tjent med. 

Dette har vi ikke hatt på årevis. Unntatt i panel-debatter foran valg. Men da går det så krigersk til. Istedetfor et forum der man i ro og fred kan snakke om vanskelige saker uten å ha politisk korrekthet i tankene TIL ENHVER TID.

Jeg ser på kristne tv-stasjoner og der får vi også samfunns-saker - sett med et kristent perspektiv - men der alle stemmer får komme til orde. Jeg skulle gjerne ha sett kristne debattere f eks med partiet Rødt for å få frem motstemmer fra TO sider - ikke bare ensidighet som vi har i NRK og desslike OVERVEIENDE LIKE medier - såkalt PK-medier.

Hvem eller hvilket departement tildeler kanal på f eks radio-nettet...

1 liker  
Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Øystein Gudim kommenterte på
Internett gjør oss dummere
11 minutter siden / 4213 visninger
Hans Petter Nenseth kommenterte på
Internett gjør oss dummere
14 minutter siden / 4213 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Oslos nye biskop og verdier
27 minutter siden / 167 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Oslos nye biskop og verdier
31 minutter siden / 167 visninger
Tore B. Krudtaa kommenterte på
Internett gjør oss dummere
33 minutter siden / 4213 visninger
Øivind Bergh kommenterte på
Internett gjør oss dummere
33 minutter siden / 4213 visninger
Bjørn Blokhus kommenterte på
Fattigdom som ideal
39 minutter siden / 1757 visninger
Øystein Gudim kommenterte på
Internett gjør oss dummere
41 minutter siden / 4213 visninger
Mette Solveig Müller kommenterte på
Internett gjør oss dummere
rundt 1 time siden / 4213 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Oslos nye biskop og verdier
rundt 1 time siden / 167 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Internett gjør oss dummere
rundt 1 time siden / 4213 visninger
Les flere