Torvid Høiland

8    518

Kort oppsummering av valget

Valgordningen reddet Erna.

Publisert: 12. sep 2017 / 433 visninger.

De 5 partiene som ville bli kvitt regjeringen (Rødt, SV, Ap, Sp og MDG) fikk til sammen 1 441 694 stemmer. Regjeringspartiene og deres venner V og KrF fikk til sammen 1 425 803 stemmer.

De rødgrønne (lnkludert MDG) fikk altså cirka 15 900 flere stemmer enn de mørkeblå.

Men de mørkeblå fikk 7 stortingsrepresentanter mer enn de rødgrønne.

 

Hva skal man si om en slik valgordning?

 

En ting er i alle fall klart: Det er valgordningen - og ikke velgerne - som holder de mørkeblå i regjeringskontorene

2 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Marte Ugedal

5 innlegg  63 kommentarer

Publisert 10 dager siden
Torvid Høiland. Gå til den siterte teksten.
de mørkeblå fikk 7 stortingsrepresentanter

Du får holde deg til realiteten, i alle fall, det finnes ikke fire mørkeblå partier blandt H, FrP, KrF og V! Det er ett lysere blått, ett mørkeblått, ett gult og ett grønt... Rett skal være rett, synes du ikke!

Hvis det er antall stemmer på borgerlig og sosialistisk side du er interessert i, forholder det seg litt annerledes enn du skisserte: Rødt og MDG er jo under sperregrensen (og får inn hver sin fylkeskandidat på Stortinget), men tar du med de borgerlige partiene under sperregrensen også, blir resultatet ditt et helt annet...

3 liker  
Svar
Kommentar #2

Carl Wilhelm Leo

2 innlegg  426 kommentarer

Valgdeltakelsen.

Publisert 10 dager siden
Torvid Høiland. Gå til den siterte teksten.

De 5 partiene som ville bli kvitt regjeringen (Rødt, SV, Ap, Sp og MDG) fikk til sammen 1 441 694 stemmer. Regjeringspartiene og deres venner V og KrF fikk til sammen 1 425 803 stemmer.

De rødgrønne (lnkludert MDG) fikk altså cirka 15 900 flere stemmer enn de mørkeblå.

Valgdeltakelsen var på 77.6% ,nedgang på 0,6 %.  Nesten 1/4 av stemte ikke.

1 liker  
Svar
Kommentar #3

Rune Holt

8 innlegg  10409 kommentarer

Det spiller ingen rolle.

Publisert 9 dager siden
Torvid Høiland. Gå til den siterte teksten.

Hva skal man si om en slik valgordning?

 

En ting er i alle fall klart: Det er valgordningen - og ikke velgerne - som holder de mørkeblå i regjeringskontorene

Det finnes også en underskog av små partier på borgerlig side som ville utjevnet det bildet du tegner her.
Og hvis sperregrensen ikke hadde eksistert ville vi fått et kaos av små partier på Stortinget å forholde oss til.
Egentlig burde sperregrensen heves til 6 % for å få enda bedre orden i systemet.

Det hadde slått ut helt motsatt om De grønne og rødt hadde bikket 4 %,og Venstre og Krf hadde kommet under.
Også fordi den rødgrønne siden består av 5 partier og de borgerlige 4 partier å fordele stemmene på.

5 liker  
Svar
Kommentar #4

Torvid Høiland

8 innlegg  518 kommentarer

Realitetene

Publisert 9 dager siden
Marte Ugedal. Gå til den siterte teksten.

Du får holde deg til realiteten, i alle fall, det finnes ikke fire mørkeblå partier blandt H, FrP, KrF og V! Det er ett lysere blått, ett mørkeblått, ett gult og ett grønt... Rett skal være rett, synes du ikke!

Hvis det er antall stemmer på borgerlig og sosialistisk side du er interessert i, forholder det seg litt annerledes enn du skisserte: Rødt og MDG er jo under sperregrensen (og får inn hver sin fylkeskandidat på Stortinget), men tar du med de borgerlige partiene under sperregrensen også, blir resultatet ditt et helt annet...

Jo, man må holde seg til realiteter. Men hva er realiteter når det gjelder vurdering av politikk og partier. I mitt hode er Høyre et mørkeblått parti, sammen med Frp (selv om der er politiske forskjeller mellom dem). Å kalle Venstre grønt blir etter mine begreper feil, siden de opptrer som støtteparti for Frp. Intet ekte miljøparti ville tatt i Frp selv med ildtang. (Og nå har Venstre til og med ymtet frempå om å gå i regjeringssamarbeid med Frp.)
Også KrF har holdt sin beskyttende hånd over Frp, og er derfor i mitt hode de facto et mørkeblått parti. (Men signalene vi har fått etter valget gir håp om at KrF vil bevege seg bort fra denne posisjonen.)
Uansett, hva som er lyse- og mørkeblått etc. er en subjektiv vurdering. Vi ser ulikt på saken, men ingen kan påstå å ha noen fasit. Å kalle sitt syn for "realitetene" blir for arrogant for meg.
Så til ditt utspill om partier under sperregrensen. Her er MDG og Rødt i en særstilling, da disse partiene var de eneste hvor velgerne kunne ha et visst håp om at partiet kunne komme over sperregrensen. Når det gjelder de andre småpartiene kunne ingen ha et realistisk håp om hverken 4% eller representasjon på Stortinget. (Enkelte fantaster trodde kanskje på dette, men de lever i en verden for seg selv.) Disse småpartiene er først og fremst protestpartier. La oss ta som eksempel Partiet De Kristne. Partiet hører hjemme på borgerlig side. Grovt sett kan man dele velgerne til dette partiet inn i tre kategorier: 1) De som trodde at partiet hadde sjanse til representasjon, 2) De som visste at stemmen var bortkastet, men som var så misfornøyde med dagens regjering at de ikke aktivt ville stemme på den, og 3) de som stemmer i protest mot alle etablerte partier og plukket ut et tilfeldig parti å stemme på. Jeg vet ikke hvordan PDKs velgere fordeler seg på disse tre kategoriene, men mavefølelsen min sier at kategori 2 er den største. simpelthen fordi jeg ikke klarer å tro at særlig mange kan være så dumme å tro at PDK hadde en reell sjanse til stortingsmandat. Og man kan vel ikke sånn uten videre regne velgerne i kategori 2 som tilhengere av den sittende regjering. Antakelig er kategori 3 den minste, ja kanskje der ikke er noen velgere av kategori 3. Hvem vet?
Dette blir spekulasjoner, og det er også poenget - vi vet ikke helt hvordan vi skal forholde oss til disse velgerne.
En annen ting er at det ikke er så lett å plassere disse småpartiene i forhold til de to blokkene. De to største promillepartiene, Pensjonistpartiet og Helsepartiet (med hhv 12 848 og 10 319 stemmer) kan vanskelig henregnes til en av blokkene. Og ekstreme partier (som for eksempel Alliansen), vil du regne dem som del av den borgerlige blokken? Jeg vil tro at den jevne høyrevelger ikke vil ha noe som helst med disse partiene å gjøre.)
Men hvis du opprettholder påstanden om at resultatet blir et helt annet når man teller med de borgerlige partiene under sperregrensen, da får du fortelle hvilke partier du regner som borgerlige, og presentere tallene dine.

1 liker  
Svar
Kommentar #5

Torvid Høiland

8 innlegg  518 kommentarer

Og hva

Publisert 9 dager siden
Carl Wilhelm Leo. Gå til den siterte teksten.
Valgdeltakelsen var på 77.6% ,nedgang på 0,6 %.  Nesten 1/4 av stemte ikke.

har dette med problemstillingen om valgordningen å gjøre?

1 liker  
Svar
Kommentar #6

Torvid Høiland

8 innlegg  518 kommentarer

Hmm

Publisert 9 dager siden
Rune Holt. Gå til den siterte teksten.
Det finnes også en underskog av små partier på borgerlig side som ville utjevnet det bildet du tegner her.
Og hvis sperregrensen ikke hadde eksistert ville vi fått et kaos av små partier på Stortinget å forholde oss til.
Egentlig burde sperregrensen heves til 6 % for å få enda bedre orden i systemet.

Det hadde slått ut helt motsatt om De grønne og rødt hadde bikket 4 %,og Venstre og Krf hadde kommet under.
Også fordi den rødgrønne siden består av 5 partier og de borgerlige 4 partier å fordele stemmene på.

Den første del av din kommentar (om underskogen av små borgerlige partier) har jeg svart på i en lengre kommentar et par plasser høyere opp her i tråden.

Når det gjelder din påpekning av at det ville vært omvendt hvis KrF og V havnet under sperregrensen og MDG og R havnet over den, er riktig. hadde dette skjedd, ville nok document.no og andre ekstreme nettsteder flommet over av konspirasjonsteorier om valgfusk. :-)

Men blir valgordningen mer rettferdig om det svinger den andre veien neste gang?

 

Bare til slutt, som en kuriositet: Hadde sperregrensen blitt hevet til 6% (slik du nevner) ville SV (med et nødskrik) fått utjevningsmandater, mens KrF og V ville mistet sine. Og da hadde vi hatt rødgrønt flertall.
Hvorfor mener du at sperregrensen bør være 6%?

1 liker  
Svar
Kommentar #7

Carl Wilhelm Leo

2 innlegg  426 kommentarer

Valgordning og stemmeberettigede.

Publisert 9 dager siden
Torvid Høiland. Gå til den siterte teksten.
har dette med problemstillingen om valgordningen å gjøre?

Det er en påminnelse om at man må ta med alle faktorer - og ca. en fjerdedel av velgerne kan ikke tas vekk  , når man er i sving med kalkyler omkring valgordningen og teoretisk effekt av denne..

Skal vi si at alle aktivister , plakatbærere og politiske fantaster lot seg befordre til valglokalet og støttet sine helter ?

I så fall - hvem satt hjemme ?

Kanskje det kunne påvirke politikken dersom ting settes på spissen ?

Frankrike har hatt en prosess med flere valgomganger , hvor folk til slutt ikke stlite opp og Macron "vant". På grunn av valgordningen ? Det ser slik ut.

En person - en stemme-som teller i valget er selvfølgelig det ideelle.

Selvfølgeligheter :

 I Norge og i USA har man tatt hensyn til at folkerike steder (California , Oslo ) da ville dominere politikken med sine representanter osv. Steder med lavt innbyggertall ville ikke være representert. Hører vi : "Alt bestemmes i Oslogryta"

Man har valgt den valgordningen vi har , og med utjevningsmandater er det ikke  dårlig balansert.

Spørsmålet er om vi trenger småpartiene ? Eller er det grupper med aktivister som lager kaos i politikken ? 

Vi har sperregrensen , og stemmer man på et miniparti så er risikoen at det kan gå bra eller ikke. Og de fleste er inneforstått med det.

 

3 liker  
Svar
Kommentar #8

Marte Ugedal

5 innlegg  63 kommentarer

I ditt hode

Publisert 8 dager siden

Du skriver mye om hvilke farger de ulike partiene har inni ditt hode, men det jeg forholder meg til, er den fargen partiene selv opererer med... Hvis alle som samarbeider med FrP på ett eller annet vis, i ditt hode blir mørkeblå, får det bli din subjektive vurdering, som jeg er sterkt uenig i.

PDK definerer seg som et borgerlig parti, og fikk 9706 stemmer. Kystpartiet definerer seg som et borgerlig parti, og fikk 2466 stemmer. Demokratene beskriver seg som et parti veldig til høyre i politikken, og de fikk 3829 stemmer. Så er det noen småpartier til som nok hadde gått for Erna, i stedet for Jonas, men jeg orker ikke ramse opp mer her...

Når det gjelder PDK, er det et parti som er startet opp fordi de mente KrF ikke frontet de kristne verdisakene på en bra nok måte. Det vil si, det ble først startet et parti som het Kristent Samlingsparti, og PDK er en utbrytergruppe av KS (KS ble lagt ned i 2015).

1 liker  
Svar
Kommentar #9

Torvid Høiland

8 innlegg  518 kommentarer

Spørsmålet er ikke om promillepartiene er borgerlige eller ikke,

Publisert 6 dager siden
Marte Ugedal. Gå til den siterte teksten.
PDK definerer seg som et borgerlig parti, og fikk 9706 stemmer. Kystpartiet definerer seg som et borgerlig parti, og fikk 2466 stemmer. Demokratene beskriver seg som et parti veldig til høyre i politikken, og de fikk 3829 stemmer. Så er det noen småpartier til som nok hadde gått for Erna, i stedet for Jonas, men jeg orker ikke ramse opp mer her...

men om de støtter regjeringen. At et parti er borgerlig betyr ikke nødvendigvis at det støtter regjeringen. (Jfr Krfs forhold til regjeringen.) For en PDK-velger var problemstillingen slik: 

1) Dette blir et jevnt valg, hvor hver stemme kan komme til å bli avgjørende.

2) PDK har ingen sjanse til å få stortingsmandat. Min stemme til PDK er derfor bortkastet.

Når denne velgeren likevel stemte på PDK i stedet for å stemme på et av regjeringspartiene, kan velgeren da regnes som tilhenger av regjeringen?

1 liker  
Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Rolf Larsen kommenterte på
Egil Svartdahl på enhet og homofilisaken
20 minutter siden / 6258 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
Egil Svartdahl på enhet og homofilisaken
40 minutter siden / 6258 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Egil Svartdahl på enhet og homofilisaken
41 minutter siden / 6258 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Egil Svartdahl på enhet og homofilisaken
rundt 1 time siden / 6258 visninger
Leif GuIIberg kommenterte på
Israels hovedstad
rundt 2 timer siden / 132 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Om du kan være god uten Gud?
rundt 2 timer siden / 215 visninger
Arnt Thyve kommenterte på
Israels hovedstad
rundt 3 timer siden / 132 visninger
Roald Øye kommenterte på
Til kirkesamfunn i Norge: Rettferdighetsteologi og staten Israel
rundt 3 timer siden / 425 visninger
Rune Eidsaa kommenterte på
Oslos nye biskop og verdier
rundt 3 timer siden / 548 visninger
Rune Eidsaa kommenterte på
Oslos nye biskop og verdier
rundt 3 timer siden / 548 visninger
Les flere