Kurtisert fra alle kanter

I KrF er man uenige om mye, men enige om dette: Man vil vite hva Knut Arild Hareide­ egentlig mener og hvor han vil.

Sette foten ned

«Lederen vår må sette foten ned for ­intern dragkamp og velge en vei», blir det sagt. Man er så få at man ikke har hverken velgere eller tillitsvalgte å miste. Men tiden for balansekunst er ugjenkallelig forbi. Partiet må finne seg selv etter et historisk dårlig valg, og retningen som utmeisles for partiet, kan avgjøre hvor trygt Erna Solberg sitter.

Har blødd

KrFs valgvake var pyntet som en MGP-fest - men ansiktene var innbitte og vitnet om harde politiske realiteter. Selvfølelsen utfordres i et parti som plutselig må slåss mot sperregrensa. Det var flere som med blanke­ øyne og bitterhet sa rett ut at de har blødd for regjeringen. De mener de har dratt regjeringen mot sentrum og bidratt til at de blåblå nå gjør det så bra.

Endret profil

Dagens situasjon minner om tiden etter kommunevalget i 2003. Da satt KrF i regjering med Høyre og Venstre, og gjorde det også den gangen så historisk dårlig at det ble satt ned et internt evalueringsutvalg i partiet. Konklusjonen var at et samarbeid til Høyre hadde endret partiets profil både på velferdspolitikk og miljøpolitikk. Partiet hadde behov for å gå inn i hva KrFs ideologi skulle bety for samarbeid og retning.

Dramatikk

Den gangen endte­ evalueringen i en konklusjon om at Valgerd Svarstad Haugland måtte gå av. Oppmerksom­-
heten om det dypereliggende problemet – KrFs ideologi og profil, druknet i partilederdramatikk. Det vil ikke oppstå noe krav om at Hareide må gå, men nå må han levere på visjon og ideologi og besluttsomhet.

Langdistanse

Når Hareide ser mer målrettet ut nå enn før valget, er det fordi han går inn i en lang og krevende fase som både handler om partiets identitet – og regjeringens styringsgrunnlag. «Nå skal vi ha belønning for den vanskelige valgkampen», kommenterer en sentral KrF-er. Samarbeidsbudskapet til partiet har vært kaotisk, men målet var å holde veien åpen i dagens parlamentariske situasjon. Partiet har klart å sno seg unna en lovnad om samarbeidsavtale med Erna Solberg og står nå fritt.

Kan bli kastet

KrF går i opposisjon og er tydelige på at de ikke blir noe støtteparti for en Høyre/Frp-regjering. Dersom det kommer et budsjett eller en sak som KrF ikke kan støtte, og som anses viktig nok, kan partiet komme til å trekke støtten slik at regjeringen må gå av. Men hva vil KrF gjøre da? Kampen om KrFs 
foretrukne alternativ er igjen i gang.

Fornye seg

Sentrale profiler har falt ut av stortinget, med den følge at også gruppas preferanser kan være i endring. Vårt Land har snakket med sentralt plasserte kilder som mener det nå er via samarbeid med venstresidenog sentrum KrF skal fornye seg og tydeliggjøre sin profil. Det handler om veien fra et hjertesaksparti til et verdiparti.

Og hva skal egentlig stå uprøvd for partiet nå? Et samarbeid med høyresiden har bare endt opp med å gi regjeringen en mer sentrumsorientert politikk. «Vi må tenke mer på oss selv», var gjennomgangstonen i partiet på den katastrofale valgnatten.

Tydeligere verdier

Dagbladet har kilder på at Hareides plan B ikke er å innsette Jonas Gahr Støre som statsminister, men en sentrum-Høyre-regjering. Denne­ siden mener det har svekket partiet å være utydelig i valgkampen på Erna Solberg som statsminister. På borgerlig side i partiet ser man det som risikosport å utfordre allerede slitne velgere med et kontroversielt samarbeid mot venstre.

Strekk i laget

Men sentrale KrF-ere vil en annen vei. Tidligere nestleder Dagrun Eriksen sitter i styret til den sosialdemokratiske tankesmia Agenda for å se på mulig samarbeid mellom sentrumspartiene og venstresiden i norsk politikk. Tidligere­ Agenda-rådgiver og tidligere KrFU-leder Emil Andre Erstad er nå hentet inn som Hareides personlige rådgiver. Når valgkampens harde ord er tilbakelagt, sier selv den mest KrF-skeptiske Ap-nestlederen Trond Giske at KrF må finne tilbake til sentrumsidentiteten sin - og at KrF står nær dem i mange saker.

Leder landet

Kjell Magne Bondevik var midtbanespilleren som manøvrerte i sentrum, og KrF drømte om det samme fra Hareide. Men tidsånden har endret seg, og det har også partilandskapet. Solberg advarer mot kostnaden ved å felle en regjering.

«Man må tenke gjennom både hvilken sak og hva man leder landet inn i», sier Solberg. Det går mot skjebnetid for KrF, og mye henger på partilederen. KrF må legge en strategi, for indre partikaos kan i verste fall få konsekvenser for styringen av Norge.