Retten til å utøve tro

Erfaring viser at når mennesker med ulik religiøs tilhørighet lever side om side, styrker det den enkeltes bevissthet om, og trygghet på, eget ståsted. Møtet med muslimer har for eksempel ført til en tydeligere kristen identitet for mange unge folkekirkemedlemmer i Oslo-bydeler med stor innvandrertetthet. Slik bevisstgjøring fører gjerne til at tro og livssyn får en mer fremskutt rolle på fellesarenaene.

På denne bakgrunnen er det naturlig å anta at unge Oslo-boere ser på synlig utøvelse av religion som en naturlig del av et mangfoldig samfunn. Dette korresponderer dessuten godt med en opplevelse av unge mennesker som generelt tolerante. En ny undersøkelse blant 16- til 19-åringer i hovedstaden forkludrer imidlertid bildet. I rapporten «Unges holdninger til menneskerettigheter i en flerkulturell kontekst» kommer det fram at ungdom i Oslo er lunkne i sin støtte til religionsfriheten. Støtten – eller mangelen på støtte – er målt ved å be dem ta stilling til utsagn som signaliserer aksept for religionsutøvelse generelt, og misjonering spesielt, i det offentlige rom.

«Unges støtte til religionsfrihet er klart svakere enn støtten til andre menneskerettigheter», oppsummerte Pål Ketil Botvar ved Kifo Institutt for kirke- religions- og livssynsforskning til Vårt Land i går. Hvis bildet på landsbasis er det samme som i Oslo, er det grunn til bekymring. ­Poenget med menneskerettighetene er at vi ikke skal kunne plukke det vi liker og la resten ligge.

Det regjeringsoppnevnte Stålsett-utvalget gikk så tydelig inn for «Det livssynsåpne samfunn» at de kalte rapporten sin for nettopp det. Etter noen år i kulturministerens skuff, er utredningen nå hentet fram igjen. Vi imøteser debatten og forventer at Stortinget samler seg om en tros- og livssynspolitikk som anerkjenner og støtter opp om religionens ­naturlige plass i mange nordmenns liv.

Vi vet at de fleste partiene støtter ideen om et livssynsåpent samfunn i tråd med hovedretningen i Stålsett-rapporten. Enda viktigere er det imidlertid at nye generasjoner blir gjort godt kjent med menneskerettighetene og hva de betyr i praksis. Som FNs medlemsland slo fast i 1948: «Enhver har krav på alle de rettigheter som er nevnt i denne erklæring». Ingen nordmenn, uansett alder, må være i tvil om at religionsfriheten hører uløselig sammen med resten av menneskerettighetene.