Fire nye år?

Etter et spennende valg på mandag kan vi slå fast at Erna Solberg fortsetter som statsminister for Høyre/Frp-regjeringen, men får vanskeligere arbeidsforhold i Stortinget. Kampropet «Fire nye år» fra Høyres valgvake bør suppleres med et spørsmålstegn. Regjeringen har usikre tider foran seg. Her følger en rask gjennomgang av de viktigste endringene i årets valg.

Ny tillit

For første gang på 32 år, siden 1985, så har en ikke-sosialistisk regjering fått ny tillit i et valg. Valget er således en stor seier for statsminister Erna Solberg. Det er samtidig to vesentlige faktorer som er endret for regjeringen:

1. Fra å ha flertall med ett av de to samarbeidspartiene er de nå avhengig av både KrF og Venstre.

2. Fra å ha en samarbeidsavtale med de to samarbeidspartiene så har KrF nå varslet at de ikke ønsker noen slik avtale.

Begge de to regjeringspartiene har litt tilbakegang. Men regjeringsslitasjen må kunne sies å være mindre enn mange forventet. Særlig kunne man forvente noe mer slitasje på Frp som har hatt sin første periode i regjering i partiets historie.

Det er et interessant poeng at alle de rød-grønne partiene har gått frem unntatt Ap. Alle de fire samarbeidspartiene på ikke-sosialistisk side har gått tilbake, men beholder likevel flertallet.

Kristne verdier

Mange forventet at KrF skulle tjene på verdidebatten som preget særlig de første ukene av valgkampen, men partiet har ikke klart å utnytte dette. Skaperkrafts måling (Norstat) fra rett før helgen viser at 38 prosent av velgerne mener kristne verdier bør være viktig for politikk og samfunnsutvikling.

Sentrum kommer styrket ut av valget. De tre sentrumspartiene går fra 29 til 34 mandater. Det er fortsatt et maktpolitisk tyngdepunkt i sentrum av norsk politikk og det blir tydeligere gjennom den nye parlamentariske situasjonen.

Sp og KrF har etter manges mening de siste fire årene misbrukt en historisk mulighet: For første gang på tolv år kom begge partiene etter valget i 2013 i opposisjon og hadde mulighet til å finne sammen. Når begge partiene nå mislyktes med sin plan A, får de en ny mulighet til å samles og dermed styrke sentrum som blokk i norsk politikk.

Ikke et jordskjelv

Selv om Ap er valgets taper, er det verdt å huske at resultatet ikke var mer enn 30,9 prosent for fire år siden. Dette er ikke et jordskjelv, men en overraskende stor tilbakegang, tatt i betraktning at partiet har vært i opposisjon de siste fire år. Det er ikke et historisk dårlig valg som enkelte journalister ville ha det til. AP fikk i 2001 24,3 prosent med Jens Stoltenberg som statsminister.

Mens regjeringen nå må ha med seg både KrF og Venstre for å få flertall kan de danne flertall med Sp alene. Trygve Slagsvold Vedum markerte tydelig under partilederdebatten valgnatten at han ønsker innflytelse. Også i dagens storting har Sp flertall sammen med de to regjeringspartiene.

Nå har Sp imidlertid større selvtillit og regjeringen har vanskeligere arbeidsforhold. Det kan åpne for at de tre partiene kan samarbeide i enkeltsaker i spørsmål som gjelder privat eiendomsrett, grunneieres interesser, lokalt selvstyre, rovdyrpolitikk med mer. I naturvernspørsmål kan dette bli en allianse som kan finne sammen, da med et kritisk fortegn når det gjelder klassisk naturvern. Kanskje også i enkelte spørsmål knyttet til forsvarspolitikken.

Skytset for sent

Det er satt ny rekord i antall forhåndsstemmer: Mer enn én million har avgitt forhåndsstemme. Det vil bli interessant å se om partiene tar signalet og tilpasser valgkampstrategier til neste valg. Når partiene har spisset budskapet og satt inn skytset de siste dagene så har en stor andel av velgerne allerede avgitt stemme.

Noen tall og fakta er verdt å merke seg: Ikke-sosialistisk side har 89 mandater – Rød-grønn side har 80 mandater. Her er MDG regnet med på rød-grønn side, som i prinsippet ikke har valgt side, men ikke ønsker Frp i regjering.

H+Frp: 45+28 = 73 mandater

H+KrF+V = 61 mandater

H+KrF+V+SP = 79 mandater

AP+SP+KrF = 75 mandater

H+Frp+SP = 91 mandater

Antall forhåndsstemmer: 1.025.856

Fremmøteprosent: 77,6 prosent.

KrF gjør sitt dårligste valg i partiets historie som landsdekkende parti (siden 1945).

Arbeiderpartiet er valgets taper med en tilbakegang på 3,5 prosent.

Senterpartiet er valgets vinner med en framgang på 9 mandater.

Partiet de Kristne ble halvert og endte på 0,3 prosent.

Stortinget har gått fra seks, til syv og til åtte partier gjennom de tre siste stortingsperiodene.