Henrik Vogt

1    0

Døden, skal vi stanse?

Det viktigste spørsmålet for fremtidens helsevesen er så stort at det nesten aldri stilles: Hva skal medisinens mål være?

Publisert: 11. sep 2017 / 1643 visninger.

(Skrevet av Henrik Vogt og Andreas Pahle.)

Medisinfaget ses av mange som utelukkende objektivt og empirisk, men det er i realiteten styrt av mål og til­hørende filosofiske grunnantagelser – som ofte er uuttalte.

Vi står i dag overfor en utvikling som tvinger oss til å diskutere disse.

Medisinsk ekspansjon

Vi er i dag midt inne i en utvikling der leger, forskere, næringslivsfolk og politikere lover en nær forestående medisinsk revolusjon. Denne fremtidsvisjonen går under­ navn som «persontilpasset medisin», «presisjonsmedisin», «systemmedisin» og «­digital helse».

Teknologiene som driver frem visjonen omfatter kunstig­ ­intelligens og datamaskinbasert matematisk modellering som gir muligheter for fortolkning av en økende mengde stordata (big data) fra ulike kilder, for ­eksempel genetisk sekvensering, en økende mengde sensorer for monitorering av ulike fysiologiske prosesser, smarttelefoner, helseregistre og sosiale medier.

Dessuten har vi fått nye verktøy for genredigering, som CRISPR/Cas9, stamcelleteknologi, nanoteknologi, implantatteknologi og syntetisk biologi (fremstilling av nye egenskaper ved hjelp av levende organismer).

Mandat utvides

Denne utviklingen bør forstås i lys av begrepet «medikalisering», altså at ­aspekter av menneskelivet og menneskekroppen under­legges medisinsk kontroll. Det er viktig å merke seg at den planlagte fremtidsmedisinen vil rette seg særlig mot friske mennesker, som gjennom hele livet skal måles og manipuleres på alle nivåer i et intensivert forsøk på å oppdage og forhindre sykdom før den utvikler seg.

Teknologien vil i fremtiden muliggjøre et gjennomgripende forsøk på å oppnå bioteknologisk totalkontroll av menneskeorganismen, en altomfattende medikalisering – med både positive muligheter og slagsider.

Medisinfaget har tradisjonelt vært definert gjennom målet om forebygging, lindring eller helbredelse av sykdom. Men definisjoner kan tøyes, og da reises det nye spørsmål. Hva er for eksempel sykdom? Hva er helse? Hva (hvis noe) er godt nok?

Radikal utvidelse

Det som i dag tvinger frem en diskusjon om medisinens mål, er at ulike aktører – basert på de nye teknologiske mulighetene – søker å ekspandere medisinens mål radikalt. Vi ser økende medisinsk vektlegging av velvære- og helsemaksimering (wellness) og livsforlengelse (longevity), og det gjøres eksplisitte forsøk på å få selve aldringsprosessen definert og behandlet som sykdom.

Vi ser en ny oppblomstring av mellomkrigstidens uttalte mål om å forbedre mennesket. Å ­utrydde døden er sågar blitt et uttalt mål for store teknobiologiske selskaper som Google-eide Calico.

Dette er utviklingens ytterpunkt, men vår påstand er at både medisinen og helsepolitikken lenge har vært preget av grenseløshet. Vårt spørsmål er: Skal menneskeforbedring, ­bekjempelse av aldring og evig liv være medisinens mål?

Grunnlagsproblemer

En slik diskusjon krever at alle aktører diskuterer de medisinskteore-tiske grunnantagelsene som disse målene bygger på. Historikeren Yuval Harari oppsummerer den sentrale grunnantagelsen slik i sin bok Homo Deus: «Menneske­organismer er ikke annet enn ­algoritmer».

Her ser vi en filosofi der mennesket i bunn og grunn ses som en maskin, nærmere bestemt en avansert, informasjonsprosesserende datamaskin. Helse, sykdom, aldring og død blir slik utelukkende teknologiske problemer, bugs i programvaren.

Samtidig antas kroppen å være grunnleggende regelbasert, teknologien antas å kunne tyde disse algoritmene, sykdom og helse antas å være kvantifiserbare, forutsigbare og – ikke minst – kontrollerbare størrelser.

Denne grunntanken er ikke ny. Tvert imot har det rådende biomedisinske paradigmet lenge­ vært kjennetegnet nettopp av tanken om mennesket som en maskin. De nye teknologiske mulighetene tydeliggjør bare denne uuttalte filosofien.

Kime til grenseløshet

Og her finner vi også en kime til bio­medisinens grenseløshet: En maskin kan alltids forbedres, år for år – som en smarttelefon. Det er ingen grenser, ingen toleranse for sykdom og dødelighet, innebygd i dagens biomedisinske modell; det dreier seg kun om jakten på effektiv kontroll over det levende.

Og samtidig som denne tilnærmingen til medisinen har gitt oss store helsemessige gevinster, er det nå etter hvert tydelig at den også utgjør vår største begrensning.

Vi mener at fenomener som stigende forventninger til helsevesenet, fragmentert behandling, manglende forståelse av såkalte medisinsk uforklarte symptomer (for eksempel kronisk utmattelse), overdiagnostikk og økte kostnader er konsekvenser av et rammeverk som feilaktig definerer helse, sykdom og medisinens mål ut fra grunnantagelsen om at mennesket ikke er noe annet enn en algoritme eller en maskin.

Klargjøre

Med en intensivert medikalisering som forfølger gamle mål, basert på like gamle overforenklinger, vil problemene vi ser i dag bare øke. Vi må derfor klargjøre medisinens mål. Kun slik kan vi få en forsvarlig og god medisin i fremtiden.

Som et skritt på veien vil vi hevde mennesker ikke kan forstås som algoritmer eller maskiner i noen av disse ordenes vanlige betydninger, men som levende, bevisste, målrettede, meningssøkende og dypt ­sosiale aktører med en biologi som er definert av dette på alle ­nivåer. Dette åpner for andre mål enn evig liv.

Teksten ble første gang ­publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening. Gjengitt med tillatelse. Begge kronikkforfatterne er ledere i Norsk forening for allmennmedisins faggruppe for persontilpasset medisin og digital helse.

2 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Tove S. J Magnussen

484 innlegg  1979 kommentarer

Ja, for ellers måtte man ta tak i pasientenes grunnleggende behov

Publisert 2 måneder siden

Personsentrert sykepleie kan beskrives som å sette alle pasientens grunnleggende behov i sentrum. Snakke med dem, lytte til deres meninger og følge opp uttalelsene i tråd med god omsorg og sykepleie.

I helsevesenet påpeker vi dette selv. Hvor skal det ende, når døden ikke finnes?

Medikaliseringen ble et fenomen på 90- tallet som en direkte virkning av positivismen og instrumentalismen (kapitalismen).

Motbølgen kom med økt fokus på etikk, også på 90- tallet. Egne etiske komiteer skulle gjøre behandlingen mer human. Mennesket var ikke en maskin.

Så kom Public Management og satte kjepper i hjulene. Spiralen gikk raskt den gale veien. Profitt ble viktig. 

I dag glemmer man hvem pasienten er og hvorfor man er i behandling. Det forebyggende aspekter er delvis borte. Friheten til eget livsløp spinner  i en himmelsk fart- men troen, håpet og tilliten er ikke der. Når veggen kommer  i fjeset, blir fallet stort. Keiserens nye klær.

På Radiumhospitalet brukes man bleier for å holde vannet borte fra taket innvendig. Det har ikke skjedd over natten. Det er langt igjen til god kreftbehandling. Den skjer på tross av fysiske og lokale tilstander. En kjempeinnsats.

Forebyggende tiltak er billig og virkningsfulle. Forventninger også.  En Realitetsorientering.  Ikke alle kan bli 100 år. 

Pose og sekk finnes bare i desillusjonen. Etikk går sammen med human behandling. Medikalisering går fint sammen med kapitalismen. 

Økt fokus på ekstrem kontroll skaper flere syke individer. Det viser forskningen.



 

1 liker  
Svar
Kommentar #2

Torill Born

295 innlegg  1318 kommentarer

hva sier Bibelen

Publisert 2 måneder siden

Det står noe om at det skal komme tider da mennesker skal lengte etter  å få dø - men de får det ikke...


Svar

Siste innlegg

Makten og ærbødigheten
av
Alf Gjøsund
rundt 3 timer siden / 439 visninger
4 kommentarer
Forfølgelsesvanvidd
av
Anne Jensen
rundt 4 timer siden / 310 visninger
2 kommentarer
Noahs Gud hadde nåde med Noah
av
Rolf Larsen
rundt 6 timer siden / 177 visninger
3 kommentarer
Ateisme og humanisme II
av
Benth Castberg
rundt 21 timer siden / 1250 visninger
41 kommentarer
De håndplukkede menn
av
Berit Aalborg
1 dag siden / 280 visninger
1 kommentarer
Tillkomme Ditt Rike
av
Anders Ekström
2 dager siden / 141 visninger
1 kommentarer
#metoo
av
Tove S. J Magnussen
2 dager siden / 236 visninger
0 kommentarer
Les flere

Lesetips

Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
13 dager siden / 6398 visninger
295 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
15 dager siden / 6852 visninger
193 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
21 dager siden / 2224 visninger
2 kommentarer
Det skamfulle samfunnet
av
Erling Rimehaug
23 dager siden / 3565 visninger
5 kommentarer
Når det er bra at det er glemt
av
Benedicte Aass
rundt 1 måned siden / 479 visninger
0 kommentarer
Se og bli sett
av
Asbjørn Gabrielsen
rundt 1 måned siden / 487 visninger
0 kommentarer
Sjenanse og verdighet
av
Ingrid Nyhus
rundt 1 måned siden / 3543 visninger
1 kommentarer
Jeg kunne vært mirakelpredikant
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 8032 visninger
225 kommentarer
Mektig martyr
av
Åshild Mathisen
rundt 1 måned siden / 2683 visninger
5 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Makten og ærbødigheten
av
Alf Gjøsund
rundt 3 timer siden / 439 visninger
4 kommentarer
Forfølgelsesvanvidd
av
Anne Jensen
rundt 4 timer siden / 310 visninger
2 kommentarer
Noahs Gud hadde nåde med Noah
av
Rolf Larsen
rundt 6 timer siden / 177 visninger
3 kommentarer
Ateisme og humanisme II
av
Benth Castberg
rundt 21 timer siden / 1250 visninger
41 kommentarer
De håndplukkede menn
av
Berit Aalborg
1 dag siden / 280 visninger
1 kommentarer
Tillkomme Ditt Rike
av
Anders Ekström
2 dager siden / 141 visninger
1 kommentarer
#metoo
av
Tove S. J Magnussen
2 dager siden / 236 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Rolf Larsen kommenterte på
Forfølgelsesvanvidd
12 minutter siden / 310 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Forfølgelsesvanvidd
17 minutter siden / 310 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Ateisme og humanisme II
18 minutter siden / 1250 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Ateisme og humanisme II
22 minutter siden / 1250 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
30 minutter siden / 1241 visninger
Benth Castberg kommenterte på
Ateisme og humanisme II
31 minutter siden / 1250 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
Noahs Gud hadde nåde med Noah
31 minutter siden / 177 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
34 minutter siden / 1241 visninger
Kjetil Nilsen kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
36 minutter siden / 1241 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Ateisme og humanisme II
38 minutter siden / 1250 visninger
Benth Castberg kommenterte på
Ateisme og humanisme II
43 minutter siden / 1250 visninger
Lise Martinussen kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
rundt 1 time siden / 1241 visninger
Les flere