Einar Thomassen

Professor i religionsvitenskap, UiB
1    0

Selektiv historieskrivning

Var opplysningstiden et opprør mot religionens makt, slik Harald Eia hevder; eller har Hilde Frafjord og andre rett i at opplysningstiden tvert imot var et produkt av kristendommen?

Publisert: 11. sep 2017 / 3972 visninger.

Debatten de siste ukene om historiske sammenhenger er naturligvis egentlig en verdidebatt. Opplysningstiden betyr ideer om menneskeverd og menneskeretter, likhet, folkestyre, tankefrihet og vitenskap – grunnleggende verdier i vestlige moderne samfunn.

Men for mange er også kristendommen noe de ønsker å ta vare på som en del av det felles verdigrunnlaget. Da blir det om å gjøre å vise at kristendommen ikke står i strid med de samfunnsverdiene vi alle nå deler. Og ikke bare det, man ønsker også gjerne å gi kristendommen æren for disse verdiene, og dermed også for opplysningstiden.

Hilde Frafjord er ikke alene. Kardinal Ratzinger, senere pave Benedikt XVI, uttalte for eksempel i 2011 at opplysningstiden hadde sitt opphav i kristendommen.


Den katolske kirkens index

Men sant er det ikke. 1700-tallets opplysningsbevegelse sprang ikke ut av Kirken. Det enkle faktum at opplysningstidens toneangivende forfattere alle som én havnet på den katolske kirkens index – listen over forbudte bøker – viser dette med all ønskelig tydelighet.

Filosofer som Voltaire, Hume og Kant var alle sterkt kritiske til overleverte teologiske sannheter. Opplysningstidens ideer ble oppfattet som en trussel av Kirken, både den gang og lenge etterpå. Prinsippet om menneskeretter anerkjente paven først i 1965, i sluttfasen av Vatikan II-konsilet, og også da primært med en bibelsk begrunnelse, nemlig at mennesket er skapt i Guds bilde.

Påstanden om at «kristendommen» er kilden til tanken om menneskeretter og andre av opplysningstidens ideer, støter også mot det faktum at kristendommen var etablert som Europas dominerende religion i lang tid før disse ideene kom på dagsordenen. Kristendommen hadde også en lang historie i Midtøsten og deler av Afrika uten at den der frembrakte særlig mange av de verdier man ønsker å gi den æren for i det moderne Europa.

Det er åpenbart at «kristendommen» som sådan ikke kan ha vært en tilstrekkelig betingelse for at slike verdier kunne oppstå og få gjennomslag.


De greske bystatene

Så må det også tas i betraktning at mange av opplysningstidens verdier har en lang forhistorie som strekker seg tilbake til tiden før kristendommen. Demokratiet som styreform har sitt opphav i de greske bystatene. Filosofi og vitenskap som frie aktiviteter, ubundet av religiøse og politiske restriksjoner, vokste også fram der.

Naturrettstenkning og likhetsideer finnes hos antikkens stoikere. Romerne utviklet et rettssystem som fikk varig betydning for ettertiden. Alt dette oppstod uten kristendommen.

Det som særmerker Europa sammenlignet med andre deler av verden, er at disse førkristne tankeressursene ble gjenoppdaget, verdsatt og institusjonelt forankret i skoler og universiteter i seinmiddelalderen. Antikkens ideimpulser fikk avgjørende betydning for den teologiske skolastikken og renessansens humanistiske kultur, og dannet grunnlaget for en intellektuell utvikling som etter flere hundre år kulminerte i opplysningstiden.


Kronglete og paradoksal

Utviklingen var ikke rettlinjet, men kronglete og fylt av paradokser. Høymiddelalderens rasjonelle teologi og de første universitetene sammenfaller i tid med inkvisisjonen og økt forfølgelse av avvik. Reformasjonen var et opprør mot kirkemakten og la vekt på individets trosansvar, men skapte selv i sin tur religiøs ensretting, katekisme-indoktrinering, splittelse og krig.

Djevlefrykt og heksebrenning florerer i det førmoderne Europa, på samme tid som naturvitenskap og historisk-filologisk lærdom gjør store fremskritt. Bildet er fullt av kontraster, og religionen kan trekke i den ene retningen så vel som i den motsatte.


Skjerpede fronter

Opplysningstiden må ses på denne bakgrunnen. Her blir motsetningen mellom rasjonalitet og religion tydeligere, og resulterer i en uttalt kritikk av overtro, religiøse dogmer, intoleranse og sosiale privilegier. Det appelleres til universelle verdier og sekulære sannhetskriterier, mens religiøse åpenbaringssannheter avvises og nedarvede fordommer angripes.

Men fortellingen om opplysningstiden kan likevel ikke reduseres til et så enkelt kampscenario. Rasjonelle impulser lå også latent i den religiøse tradisjonen siden seinmiddelalderen og manifesterer seg nå, i vekselvirkning med den religionskritiske bevegelsen, innenfor religionen selv.

Vi får prester og biskoper som ivrer for naturvitenskap og folkeopplysning, pietister og puritanere som respekterer enkeltmenneskets åndelige erfaringer, folkebevegelser som myndiggjør lekfolket, og misjonærer som skolerer til demokrati i andre deler av verden. Opplysningstidens ideer gjorde seg slik gjeldende også innad i kristendommen.


Selektiv historieskrivning

Men kristendommen har ikke skapt disse ideene. Religioner er formbare størrelser som preges av tiden de tilhører. De tar til seg rådende tanker og gjør dem til sine egne. I ettertid kan det skapes et inntrykk av at disse tankene har tilhørt religionen fra begynnelsen, for religionene ønsker gjerne å fremstå som tidløse i sine budskap og uforanderlige i hva de lærer.

Resultatet blir en selektiv historieskrivning der man velger bort det som ikke lenger passer og krever eierskap til det som nå blir verdsatt.

5 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4875 kommentarer

Proffesoral forvirring?

Publisert rundt 1 år siden
Einar Thomassen. Gå til den siterte teksten.
Prinsippet om menneskeretter anerkjente paven først i 1965, i sluttfasen av Vatikan II-konsilet, og også da primært med en bibelsk begrunnelse, nemlig at mennesket er skapt i Guds bilde.

Innlegget er så rotete at det er ikke lett hvor man skal begynne eller slutte.  Vi kan da bare begynne med ovenstående.  Jeg antar at det trådstarter mener er FNs menneskerettigheter og ikke en muslimsk variant.  Det er ikke uten videre problemløst å gi sin tilslutning til dette. Spesielt der man mener å besitte det som er bedre. For de sekulære menneskerettighetene er ikke en sannhet eller har noen universell gyldighet.   Det er i realiteten maktpolitisk bestemt. Det hjelper ikke at makten utfordres gjennom demokratiske prosesser. Den har allikevel ingen annet premiss enn hva som er mulig å håndheve av en statsmakt og inngår i et påstandsparadigme.  Fortolkningen defineres av makteliten. For det er neppe noen av FNs medlemstater som noen gang vil hevde at de ikke opprettholder menneskerettighetene i sin hjemland.  Så hvem av disse fortolkninger skal paven eller andre kristne kirker forholde seg til?  Det er lett å sitte i Norge med sin verson og anklage men Norge er en utkant og randsone på det meste.  Derimot har kristne alltid hevdet at menneskene er skapt i Guds bilde.  At de som besitter hærer og politi hos de ikke-kirkelige institusjoner ikke vil forplikte seg på dette,  kan man jo ikke anklage den katolske kirke for en gang. For de "moderne verdier"  og  "menneskerettigheter" som trådstarter referer til er jo ikke noe som ble realisert før etter 2ww, men man kan neppe skylde på  kirkene for dette.    

4 liker  
Svar
Kommentar #2

Bjørn Abrahamsen

0 innlegg  132 kommentarer

Takk for ett bra innlegg !

Publisert rundt 1 år siden

Opplysningstiden stod i skarp kontrast til den tids kristendom! :) 

1 liker  
Svar
Kommentar #3

Arne Dahl Nygaard

13 innlegg  22 kommentarer

Stykkevis og delt

Publisert rundt 1 år siden

Skal ikke bestride professorens kunnskaper om opplysningstiden, hvis man holder den for seg som epoke. Men svært mange av Europas ledende og eldste universiteter er etablert av kirken, lenge før opplysningstiden.

I tillegg bidro reformasjonen til at man begynte å trykke bøker og gjøre både bibelen og andre skrifter, mye billigere og mer tilgjengelig.

Noe som likevel gjør mest inntrykk på meg som troende i dag, er at Jesus hevdet at alle mennesker var like verdifulle overfor Gud. Dette var et idehistorisk paradigmeskifte, i et samfunn hvor flertallet trolig var slaver. Det ypperste av underholdning var å se andre mennesker, sloss og drepes på Colosseum. Styrke og ære var romernes slagord.

Nå kan man heller ikke hevde at Jesus er den eneste som har hatt slike tanker før. Men at en "snekkersønn" fra Nazareth hår slike tanker, er for meg i seg selv veldig stort. Jesus la grunnen rede for en folkelig bevegelse av dette, helt uten hjelp fra akademikere.

Thomassen har ellers sikkert mye mer å komme i forhold til historie. Men vanlige menneskers forhold til filosofi, historie og akademia er høyst begrenset. Selv i dag. Ut Jesus fikk man en religion for slavene, hvor også de hadde en verdi og et håp. Det har betydd mer enn vi kan fatte. Så har akademikere og filosofer også helt klart bidratt i verdenshistorien, men som oftest har dette vært kunnskap og tanker for eliten i deres samtid. Voltaire, Hume og Kant var for fattige nordmenn flest helt ukjente i deres samtid. Det tok vel ganske mange år før disse ble allemannseie her på berget. Tror faktisk det enda ikke har skjedd.

I våre dager er mengden kunnskap igjen blitt et problem. Fordi vår kollektive kunnskap er så stor, at den i kraft av sin mengde blir utilgjengelig for de fleste av oss. Så skriftens ord om at vi skal "forstå stykkevis og delt". Et ord som fortsatt tåler tidens tann.

Arne Dahl Nygaard

3 liker  
Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Randi TunIi kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
16 minutter siden / 3343 visninger
Randi TunIi kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
27 minutter siden / 3343 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 6 timer siden / 3343 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 7 timer siden / 3343 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 7 timer siden / 3343 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 7 timer siden / 3343 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 7 timer siden / 3343 visninger
Tore Olsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 7 timer siden / 3343 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 7 timer siden / 3343 visninger
Randi TunIi kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 7 timer siden / 3343 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 7 timer siden / 3343 visninger
Tove H. Beck-Berntsen kommenterte på
Vårt Land og politikken
rundt 8 timer siden / 3649 visninger
Les flere